Noen tanker om å få flere barn

[Gjest girasol]

Tja, i og med at dette var med naturmetoden så skal vel sjansen være ganske liten i forhold hvis man får fertilitetsbehandling.

De bruker å spøke med at de aldri kommer til å vinne i Lotto fordi de trakk vinnerloddet da de fikk trillingene istedet. *s*

[laban]

Tja, i og med at dette var med naturmetoden så skal vel sjansen være ganske liten i forhold hvis man får fertilitetsbehandling.

De bruker å spøke med at de aldri kommer til å vinne i Lotto fordi de trakk vinnerloddet da de fikk trillingene istedet. *s*

Det var en her på DOL som fikk IVF-trillinger på sitt 7. forsøk eller noe sånt. De fikk satt tilbake to egg, men de skal jo velge supereggene, så det ene delte seg. Tre jenter ble resultatet.

Jeg husker jeg var så redd de skulle miste alle tre, for de hadde hatt forsøk i årevis og hun begynte å skrante psykisk.

Hun er ikke her lenger, men jeg antar de har fått liv i stua :-)

[Gemini]

Det vet jeg ikke (burde vel vite det så lenge jeg har hengt rundt her på DOL:::.

Men vi har ingen tvillinger i familien, tror jeg. Eller jo, min manns mormor var tvilling. Ellers ingen.

Får vel ta det inn i diskusjonen og da!

"Forekomsten av tvillinger øker dessuten med hennes alder."

http://www.doktoronline.no/section/pregnancy/?action=showQA&DocumentId=231

(Ved to-eggede tvillinger er det en viss arvelig komponent, men ikke ifbm. eneggede, står det også der)

[jubalong70]

Det er vanskelig å komme med synspunkter synes jeg. Vi fikk tredjemann for 15 mnd siden, og jeg føler så absolutt at 3 er nok for oss. Selv om jeg er hjemme synes jeg av og til det er litt vel mye. (Men det kan jo ha noe å gjøre med at minsten er i en veldig aktiv alder nå da...)

Har dere økonomi og overskudd til å bygge på hus og kjøpe ny bil?

Har du overskudd til å ta det meste av jobben med barn, hus og hjem når mannen din jobber som mest?

Husker du egentlig hva det var å være fullstendig utslitt av nattevåk - og i tillegg måtte være tilstede for de store barna? (Jeg fikk litt sjokk når minsten kom )

Vet du at dette kommer til å gå greit, så er det jo bestandig kjempekoselig med barn

[Gjest 2 er nok for oss]

Da jeg leste trodde jeg først du bare hadde en, så at du hadde to, men nå ser jeg at du har tre.... Er ikke det en riktig barneflokk??

Hvis jeg hadde hatt 3 barn, hadde jeg ikke vært på tanken om å få en til.2 er vårt favoritt-tall.

Men jeg har 4 søsken selv, og det mener jeg bestemt var for mye å ta hånd om for mine foreldre. Jada, vi ble selvstendige og sånn, men foreldrene våre hadde helt klart for lite tid til hver enkelt av oss, og for lite tid og krefter til å "coache" oss i ungdomsårene. De var kjempegode foreldre på mange vis, men de fikk ikke nært forhold til noen av oss, egentlig, mens vi ble veldig nære hverandre. Tror egentlig ikke de kjenner noen av oss skikkelig.

Kjenner til flere søskenflokker av samme størrelse, og synes jeg ser det samme der.

Synes også de samme tendensene kommer til syne hos mine venner som har fler enn 3.

Jeg er glad for søskenene mine og ville ikke unnvært noen av dem. Men samtidig skulle jeg gjerne sett at foreldrene våre hadde hatt mer tid til å bli kjent med oss.

Tror ikke slike dilemmaer er til å unngå når man får mer enn 3 barn.

Så jeg ville sagt stopp hvis jeg var deg. Men det er jeg jo ikke....

[asterix]

Jeg har som mange her vet, bare to barn, så jeg kan egentlig ikke uttale meg om "stordrift".

Men jeg pleier å advare mot å tro at ting blir så mye enklere bare alle er ute av bleiene og sover om natten. Mht. søvn og direkte "omsorgsarbeid" stemmer det selvsagt, men ikke nødvendigvis mht. oppfølging.

Du har en i småskolen, ikke sant? Jeg tror nok det er store variasjoner, men jeg synes skolen krever _mye_ av foreldrene.

Tenk deg perioden desember og mai / juni, og forestill deg at du har tre på skolen og én i barnehagen. Hvis du pr. idag har følelsen av at du burde vært minst to steder samtidig, så regn med at den vil øke. Og du vil kanskje ikke få fri om kvelden når du har lagt de(n) minste, hvis de eldste trenger deg til lekser osv.

Når det er sagt, så høres det ut som om dere fikser dette ganske bra. Stresset i forbindelse med skole og aktiviteter varierer veldig med hvor en bor og hva som har blitt tradisjon på hvert sted mht. foreldremedvirkning.

Men jeg vet at jeg selv hadde blitt småsprø av å ha tre (da regner jeg med at én er stor nok til å ordne alt selv) som skulle utrustes om morgenen med alle spesialgreiene - ski, kakao, pølser, karnevalsklær osv. For meg holder det lenge med to ukeplaner fulle av slike beskjeder på kjøleskapet. Men jeg vet jo at noen fikser det dobbelte.

Jeg synes bare du skal tenke på livet etter permisjonstiden, ikke bare på babyperioden. Men det er jo akkurat det dere driver med nå.

"Men jeg vet at jeg selv hadde blitt småsprø av å ha tre (da regner jeg med at én er stor nok til å ordne alt selv) som skulle utrustes om morgenen med alle spesialgreiene - ski, kakao, pølser, karnevalsklær osv."

Hvis dere venter til om morgenen med å fikse slike ting så skjønner jeg godt at du blir sprø ja. ;-)

[Gjest togli]

Jeg har tre barn og tror jeg ville følt at det ble for mye å følge opp flere enn tre. Det handler litt om å få tid til å "lære nok å kjenne" de barna man har. Jeg må hele tiden være obs på at jeg "ser" alle tre midt i en hektisk hverdag. Noen ganger føler jeg samvittigheten gnage fordi jeg ikke har "sett" hver enkelt slik jeg kanskje burde.. (vet jeg setter høye krav til meg selv i så måte).

Det er klart det er koselig å få et nytt menneske inni familien. Dessuten kjenner jeg godt til den gode følelsen av å kunne være hjemme med baby, for så å lettere følge opp også de andre barna. Når dere evt har fått nr fire, og den permisjonen er over, så er dere jo allikevel tilbake på scratch på nytt ;-)

Døtrene mine vil gjerne ha en baby til, men det ville nok også en evt fjerdemann hatt... En gang må man bare si stopp ;-)

Men dette er altså mine personlige tanker om dette! Du tenker kanskje annerledes og det er kun dere som kan avgjøre om dere har kapasitet til å få et barn til :-)

[asterix]

Ja, jeg vet at oppfølgingen blir større om noen år. Men så er kanskje hun som er 5,5 år nå, det mest krevende av barna våre, og som trenger oppfølging og trygge rammer mest, og kanskje mest de første to årene på skolen.

Du vet jo at jeg er positiv til mange barn, men om du synes dere sliter litt nå, må du også ta med i regnestykket at dere kan være "uheldige" å få et barn som krever _mye_ f.eks pga alvorlig sykdom eller handikap slik at ikke engang det første året med permisjon blir lettere for noen. Man må ta høyde for at man har kapasitet for slike eventualiteter også når man planlegger et nytt barn.

[Gjest også en mamma]

Vanskelig spørsmål. Som flere av de andre sier så må man tenke lengre enn babyperioden, og det er jeg overbevist om at dere gjør. :-) Dere ønsker dere egentlig en til, kanskje delvis utløst av at dere vet at tiden snart renner ut. Det er rart med det, når man har et hav av tid er det ikke viktig, men den dagen man innser at det er nå eller aldri, da kan det være tøft å velge aldri.

Vi har forsåvidt også vært i den situasjonen du beskriver, med slitsomme dager som går i ett. Vi har også vurdert å få en til, men må innrømme at hos oss kokte det mest ned til ett års permisjon fra jobb, med alle fordeler det innebærer. Vi valgte derfor å slå i fra oss tanken på ett barn til (Vi har to).

Den situasjonen med slitsomme dager vil før eller siden innhente dere igjen. Med mindre dere bruker "pausetiden" til å omstrukturere. Kanskje flytte på dere, se på om en eller begge kan bytte jobb, redusere stillingsprosent ytterligere, eller noe lignende. Hvis dere IKKE gjør noen endringer, så vil dere kanskje om 3 år sitte med tre skolebarn og en i barnehage, og være minst like slitne og stressede som nå.

Men dere er glade i barn, og ønsker dere en skikkelig barneflokk, og det er i grunnen det viktigste argumentet for å få en til. :-) Jeg vil bare råde dere til å bruke permisjonstiden (og tiden fram til det) fornuftig og tenke grundig gjennom hvilke endringer dere KAN få til i livene deres, slik at dere får mer tid sammen som familie.

Vi er inne i en omstruktureringsperiode, hvor vi skal finne løsninger for å få mer tid. Vi er veldig lei av å være hjemme kvart på fem hver dag, og knapt ha tid til å lage skikkelig middag. Alt hoper seg opp, og vi er slitne og savner mer tid. For oss blir det flytting og bytting av jobb, slik at vi kan greie oss med maks en hel og en halv stilling. Kanskje bare en hel, vi får se.

Jeg vil bare ønske dere lykke til med babyproduksjonen - og med gjennomgangen av livene for å sikre at fremtiden ikke blir like slitsom som akkurat nå. :-)

Og du, selv om de tre første ikke har sovet før de var 2 år, så behøver ikke det være genetisk betinget. :-) Kan hende dere finner en annen måte å gjøre ting på slik at nestemann kan sove hele natta tidligere. Det går an, nemlig... :-)

[Dorthe]

Jeg synes det holder med tre og jeg har ikke vært babysyk en dag etterat jeg fikk minstemann. Men nå har stort sett jeg vært alene med dem så antagelig er det forskjellig. Men synes du ikke tre er en barneflokk da, det synes jeg. Jeg har en mer enn alle jeg kjenner jeg )

Likevel er jeg så babysyk at jeg har lyst på barnebarn men jeg vil ikke at ungene mine skal få barn enda. Det er litt selvmotsigende ja ;o)

[kizmiaz]

Mitt synspunkt er at så lenge man faktisk har den følelsen at man ønsker flere barn, og begge foreldrene deler denne følelsen, ja så kommer det et barn til. Tror man føler seg ferdig helt intuitivt når man er ferdig.

Har tre, 5 1/2, 3 1/2 og 1 1/2 år gamle og er like gammel som deg. Vi kunne gjerne vært ferdige nå, har ikke plass til fler, vi trekker på åra,har det mer enn nok travelt som det er, det føles praksist helt umulig å få flere barn, men likevel sitter den følelsen der, og begge vi er sikre på at det kommer et barn til, engang. Men det må skje innen jeg er 40, helst innen jeg er 38.

[laban]

"Men jeg vet at jeg selv hadde blitt småsprø av å ha tre (da regner jeg med at én er stor nok til å ordne alt selv) som skulle utrustes om morgenen med alle spesialgreiene - ski, kakao, pølser, karnevalsklær osv."

Hvis dere venter til om morgenen med å fikse slike ting så skjønner jeg godt at du blir sprø ja. ;-)

Det er ikke sånn at jeg blir overrasket hver dag over hva som skal gjøres. Men det er ikke alt som kan gjøres kvelden før. Ski må f.eks. smøres etter temperaturen den dagen de skal brukes, og kakao skal nødvendigvis være varm.

Det er nok like mye vissheten om at jeg må huske på mange ekstrating, som stresser meg.