Å følge med unger som er ute?

[Lillemus]

Ungene er 6 og 8 år og er vant til å være ute alene. Vi bor i et blokkområde med lekeplasser overalt og ingen gjennomgangstrafikk.

Slapp ut ungene for en time siden og de holdt til i en svær snøhaug på den andre siden av gata en stund, men nå aner jeg ikke hvor de er. Antar de har gått opp mellom blokkene til skøytebanen eller en av lekeplassene der.

Hva ville du gjort? Løpt på dør og sjekket hvor de er? Eller kost deg inne i snøværet i fred og ro? ) Det snør som bare juling her nå!

De er to oppegående unger som vet at de ikke skal bli med noen, samme hva de lokker med at de har i bilen.

[sammfunnskritiker]

Dersom barna er vant til å orientere seg i nabolaget på egen hånd, og innøvd sammen med foreldrene hadde det ikke bekymret meg

[Lillemus]

Dersom barna er vant til å orientere seg i nabolaget på egen hånd, og innøvd sammen med foreldrene hadde det ikke bekymret meg

Innøvd? Vi går der hver dag til og fra skolen og vi har bodd her i 3 år så de er godt kjent ja. Sannsynligvis mye bedre kjent enn meg. )

[Speak]

Det er - dessverre - bevist at unger som blir lokket inn i biler oftest blir med. Uansett hva vi foreldre har lært dem.

Men det betyr ikke at jeg ville sprunget ut og sjekket med en gang.

Jentungen på 7 er ute lenge ad gangen uten at jeg sjekker hvor ho er. Men ho har alltid vært der ho har lovt meg at ho skal være. Men må gi ungene litt fri.

[Gjest bik bok]

Mine er også 6 og 8 år, og jeg er vel som deg, likevel har jeg vært litt redd noen ganger da de har vært ute av syne en tid, men jeg har tilgode å lete etter. Vi bor i rekkehus, med skjermet lekeplass, og sykkelstier. Jeg vet at de ikke ville ha stukket av, og jeg kan ikke passe på de 24 timer i døgnet.

[sammfunnskritiker]

Innøvd? Vi går der hver dag til og fra skolen og vi har bodd her i 3 år så de er godt kjent ja. Sannsynligvis mye bedre kjent enn meg. )

Ikke problem. Når det snør, vil de nok ikke fryse i hjel om de skulle gå seg bort heller.

[bouenas]

Vi bor tett ved en lekeplass og akebakke. Det som forundrer meg, er at enkelte unger er der i tiiimesvis uten å bli fulgt med litt/hentet osv. Lurer på hvortid de spiser middag, gjør lekser osv. Og trives de dårlig hjemme, eller er det foreldrene som ønsker at de skal være ute så og si hele dagen? Noen av dem er venner med mine barn, og er mye hos oss. Foreldrene vet så og si aldri hvor dem er, bare når jeg sier at de må ringe hjem og fortelle hvor de er.

Dette hadde fryktelig lite med ditt innlegg å gjøre, da jeg forstår at hos deg er det overhodet ikke slik. Men jeg har lurt på dette over tid, og måtte bare lufte det..

[Lillemus]

Vi bor tett ved en lekeplass og akebakke. Det som forundrer meg, er at enkelte unger er der i tiiimesvis uten å bli fulgt med litt/hentet osv. Lurer på hvortid de spiser middag, gjør lekser osv. Og trives de dårlig hjemme, eller er det foreldrene som ønsker at de skal være ute så og si hele dagen? Noen av dem er venner med mine barn, og er mye hos oss. Foreldrene vet så og si aldri hvor dem er, bare når jeg sier at de må ringe hjem og fortelle hvor de er.

Dette hadde fryktelig lite med ditt innlegg å gjøre, da jeg forstår at hos deg er det overhodet ikke slik. Men jeg har lurt på dette over tid, og måtte bare lufte det..

Mine er vanligvis noen store innegriser. ) Så om de er ute et par timner så er jeg bare kjempeglad over det.

[Gjest Flystripa]

De er store nok til å være ute alene, og det er naturlig at radiusen økes litt etterhvert. Jeg sjekker om jeg synes de har vært utenfor synsvidde en for lang stund - men så er jeg stort sett uten samtidig, da, pga litjpia

I sånt vær hæler dem ikke (å gud, blir tatt av språkpolitiet straks ;o) å være ute så lenge uansett. Bare start med middagen, du!

[bouenas]

Mine er vanligvis noen store innegriser. ) Så om de er ute et par timner så er jeg bare kjempeglad over det.

Ja, samme her. Mine er også innegriser som du sier, jeg må nesten dytte dem ut :-) Her har vi også den fordelen som du, at de ofte er sammen når de er ute. Litt tryggere da.

Håper du forstod at jeg ikke mente noe vondt om det du skrev! Det var enkelte av barna som bor her jeg siktet til. Helt ned i 5 års alderen, og foreldrene vet ikke hvor de er, på mange timer, og gjerne relativt sent om kvelden. Det synes jeg er ekkelt, rett og slett.

[tonie]

Ungen min er for liten til at jeg kan slippe ham ut av sikte i særlig lang tid, men jeg håper jeg gjør som deg når han blir like stor som ungene dine er. Unger trenger å få prøve seg litt på egenhånd:-)

[Lillemus]

Ja, samme her. Mine er også innegriser som du sier, jeg må nesten dytte dem ut :-) Her har vi også den fordelen som du, at de ofte er sammen når de er ute. Litt tryggere da.

Håper du forstod at jeg ikke mente noe vondt om det du skrev! Det var enkelte av barna som bor her jeg siktet til. Helt ned i 5 års alderen, og foreldrene vet ikke hvor de er, på mange timer, og gjerne relativt sent om kvelden. Det synes jeg er ekkelt, rett og slett.

Neida, neida, jeg tok meg ikke nær av det! Reagerer på det samme selv jeg.

Nå har de forøvrig kommet inn, fulle av snø, rødkinnet og blide og glade. )

[bouenas]

Neida, neida, jeg tok meg ikke nær av det! Reagerer på det samme selv jeg.

Nå har de forøvrig kommet inn, fulle av snø, rødkinnet og blide og glade. )

De er såå herlige når de kommer inn etter å ha lekt i snøen! Gode, røde kinn, og svette i håret under lua ) Og alltid sultne :-)

Godt flere reagerer på sånt, forresten.

[Gjest efoll]

Vi har barn på samme alder. Jeg slapper stort sett av når de er ute alene. Nå er den eldste med nabobarna på ski rundt husveggene. det er fantastisk flott vær her i Oslo nå, Lillemus!

Men jeg vet at det foregår ting her i barneflokken sonm jeg ikke får med meg når jeg ikke går ut og sjekker av og til. Her er ungene ikke alltid like greie med hverandre. De har ikke vondt av at vi voksne viser oss ute av og til.

Mine holder seg stort sett i nærheten, de er ikke "tøffe" nok til å gå langt. De vet at de ikke får lov, heller. Så det slapper jeg av med.

[laban]

Jeg ser de har kommet seg inn, men jeg svarer allikevel:

I slike situasjoner gjør jeg ingen verdens ting.

Men mine unger har hatt klokke - og kunnet den, i hvert fall hele og halve timer - siden før de var ca. 6 år gamle. Dermed har jeg kunnet gi dem et tidspunkt for når de må inn, eller for når jeg vil de skal ta en tur innom, slik at jeg vet hvor de er. Det har vært nyttig.

Hvis de da ikke dukker opp til fastsatt tid (med et rimelig slingringsmonn), sjekker jeg opp saken.

Spesielt minstemann har streifet omkring siden han var 5-6 år, og det har alltid gått bra. De er ofte mer fornuftige når de er på egen hånd enn når foreldrene er med.

Men junior (snart 8 år) får ofte beskjed om å stikke innom og si fra dersom han går lenger enn akkurat nabolaget, spesielt hvis det er mørkt.

[tiliti]

Vi bor tett ved en lekeplass og akebakke. Det som forundrer meg, er at enkelte unger er der i tiiimesvis uten å bli fulgt med litt/hentet osv. Lurer på hvortid de spiser middag, gjør lekser osv. Og trives de dårlig hjemme, eller er det foreldrene som ønsker at de skal være ute så og si hele dagen? Noen av dem er venner med mine barn, og er mye hos oss. Foreldrene vet så og si aldri hvor dem er, bare når jeg sier at de må ringe hjem og fortelle hvor de er.

Dette hadde fryktelig lite med ditt innlegg å gjøre, da jeg forstår at hos deg er det overhodet ikke slik. Men jeg har lurt på dette over tid, og måtte bare lufte det..

Det har forundret meg også men de aller fleste foreldrene går direkte hit når de da vil ha ungene sine inn. De vet altså hvor ungene er selv om jeg kanskje ikke trodde det.

Min datter er forøvrig av typen som foretrekker å leke med andre unger fremfor å sitte hjemme med oss 'gamlingene'

[Lillemus]

Jeg ser de har kommet seg inn, men jeg svarer allikevel:

I slike situasjoner gjør jeg ingen verdens ting.

Men mine unger har hatt klokke - og kunnet den, i hvert fall hele og halve timer - siden før de var ca. 6 år gamle. Dermed har jeg kunnet gi dem et tidspunkt for når de må inn, eller for når jeg vil de skal ta en tur innom, slik at jeg vet hvor de er. Det har vært nyttig.

Hvis de da ikke dukker opp til fastsatt tid (med et rimelig slingringsmonn), sjekker jeg opp saken.

Spesielt minstemann har streifet omkring siden han var 5-6 år, og det har alltid gått bra. De er ofte mer fornuftige når de er på egen hånd enn når foreldrene er med.

Men junior (snart 8 år) får ofte beskjed om å stikke innom og si fra dersom han går lenger enn akkurat nabolaget, spesielt hvis det er mørkt.

Å reke ute alene i mørket er ikke aktuelt ennå hos oss nei! )

Men de er fornuftige unger begge to og ingen av dem har noen gang stukket av så jeg er egentlig ikke redd, men føler at jeg kanskje burde være det. )

[jubalong70]

Vanskelig å si, siden vi bor helt andereldes til.

Blir de lenge borte ville jeg kanskje tatt meg en tur. Tror ikke jeg hadde klart å kose meg inne hvis tanken først slo meg at noe kunne ha skjedd

[Gjest Vet ikke jeg du]

"De er to oppegående unger som vet at de ikke skal bli med noen, samme hva de lokker med at de har i bilen."

Må huske på at de kan bli tatt med makt og da.

[Gjest morentilfire]

Vel, ungene vokser til, og må etter hvert få bevege seg uten at vi passer på dem. Men overgangen er vanskelig. Husker du Baneheia, de to søte tillitsfulle jentene?

Både småjenter og smågutter er blitt objekter som kan misbrukes.

Jeg må innrømme at jeg er blitt mer hønemor med årene. Nå har jeg i mange år lest om lommemannen og alskens farer.

Jeg tror at alle omsorgsfulle foreldre kan risikere å miste barnet sitt.

De uheldige som gjør det får det fryktelig og vil si til seg selv "hvis jeg bare..". Derfor tror jeg alle foreldre må gjøre sine egne valg, slik at de kan leve med de valg de tar.

Jo, jeg hadde nok raskt lett etter barna. Jeg har andre verdisaker enn barna, men lar ikke de stå lenge uten

tilsyn heller!