To eller tre barn-opptar meg 24 timer i døgnet...

[ibra1365381061]

Hei! Jeg ønsker råd fra foreldre om har tre barn- eller vurderer/ har vurdert å få det. Jeg tenker og grubler og spekulerer konstant på om det er best for oss å ha to eller tre barn. Har to jenter på 2,5 og 4,5 år.Jeg har alltid ønsket meg tre barn- og føler fortsatt lengsel etter den tredje.Samtidig lurer jeg på om dette vil "ødelegge balansen" i familien i forhold til de to vi har. Har vært krevende med to barn så tett.Men jeg bruker mesteparten av min tid med dem- og elsker all tid jeg har med dem. Er typen som lett får dårlig samvittighet for ikke å strekke til fr dem- og lurer på hvordan det vil bli med en baby oppe i dette. Mannen min er sånn "- vi klarer oss godt med dem vi har- men kommer det en til så klarer vi det og-jeg er jo glad i barn.."Begge jentene maser om småsøsken- men er jo altfor små til å forstå konsekvensene av dette..Selvsagt er dette noe vi må bestemme- men valget føles så vanskelig at jeg ønsker innspill. Tror jeg alltid vil lengte etter et barn til om jeg ikke får det. Samtidig er jeg redd for å ikke greie å følge opp barna- dra på turer sammen som familie etc med ett små barn igjen. Er det mulig strekke til for tre?Og om vi skulle "velge" tre barn, vil det være lurt å sase på ett til ganske snart, så ikke den minste blir helt attpåklatt- eller vil en attpåklatt gjøre det hele lettere å håndtere?? Er 30 år nå- føles som om denne tanken skal fylle hele mitt 30 leveår;)

[puttelull]

Hei! Jeg er snart 37 år, og har 3 unger på 3,5 år, snart 5 år og 7,5 år. Den tredje kom noen måneder før den 3. kom. Synes det er rimelig tett, men aldersforskjellen er veldig alright, også!

For det første må jeg si at jeg ville ikke lagt vekt på hva ungene dine synes og mener om dette i det hele tatt. som du sjøl sier, er de for små til å ane konsekvensene av det hele.

Hvis du i tillegg er typen som lett for dårlig samvittighet for at du ikke strekker til for dem du har, bør du ihvertfall tenke deg GODT om, før du lager et barn til...

Klart det er mer "strevsomt" med 3 enn med 2! Og uansett har dine unger søsken, og det er vel det aller viktigste! Jeg var enebarn til jeg var 11 år, da fikk jeg en lillebror... Med kolikk....

Det er først nå, da han re 26 og jeg 37 at vi er _søsken_, jeg har på en måte vært "tante" for ham. Derfor er jeg glad for at mine barn har søsken som er nære i alder. De leiker godt sammen, og får med seg utrolig mye som enebarn ikke får med seg:sosialisering, leiking med andre barn (venner av søsken), lesing, skriving osv.

Ut i fra det jeg leser i innlegget ditt, tror jeg du skal tenke mer på de to du har, prøve å legge av deg litt samvittighet. Den dagen du føler at du ikke alltid har dårlig samvittighet, kan du begynne å tenke på nr. 3. For det er mye "hau-syyt"( eh,,, hvordan forklare det uttrykket, da? Hm, mye å tenke på, kanskje?)

Skjønner også at du har lyst på 3 barn, men du er da ikke så gammel at du ikke kan vente et par år til for å få til det?!

Lykke til i allefall!

(Din mann høres presis ut som min... )

[Lillemus]

Hei! Jeg er snart 37 år, og har 3 unger på 3,5 år, snart 5 år og 7,5 år. Den tredje kom noen måneder før den 3. kom. Synes det er rimelig tett, men aldersforskjellen er veldig alright, også!

For det første må jeg si at jeg ville ikke lagt vekt på hva ungene dine synes og mener om dette i det hele tatt. som du sjøl sier, er de for små til å ane konsekvensene av det hele.

Hvis du i tillegg er typen som lett for dårlig samvittighet for at du ikke strekker til for dem du har, bør du ihvertfall tenke deg GODT om, før du lager et barn til...

Klart det er mer "strevsomt" med 3 enn med 2! Og uansett har dine unger søsken, og det er vel det aller viktigste! Jeg var enebarn til jeg var 11 år, da fikk jeg en lillebror... Med kolikk....

Det er først nå, da han re 26 og jeg 37 at vi er _søsken_, jeg har på en måte vært "tante" for ham. Derfor er jeg glad for at mine barn har søsken som er nære i alder. De leiker godt sammen, og får med seg utrolig mye som enebarn ikke får med seg:sosialisering, leiking med andre barn (venner av søsken), lesing, skriving osv.

Ut i fra det jeg leser i innlegget ditt, tror jeg du skal tenke mer på de to du har, prøve å legge av deg litt samvittighet. Den dagen du føler at du ikke alltid har dårlig samvittighet, kan du begynne å tenke på nr. 3. For det er mye "hau-syyt"( eh,,, hvordan forklare det uttrykket, da? Hm, mye å tenke på, kanskje?)

Skjønner også at du har lyst på 3 barn, men du er da ikke så gammel at du ikke kan vente et par år til for å få til det?!

Lykke til i allefall!

(Din mann høres presis ut som min... )

"Den tredje kom noen måneder før den 3. kom."

Og det betyr? ;o)

[ylvali1365381015]

;-) Kjenner meg veldig godt igjen!

I to år har dette temaet vært gjennomdebattert og sirklet rundt i mitt hode. Det startet med at mannen min ville ha en til. Da jeg omsider kom på gli, var han ikke overbevist lenger, så vi har snakket om dette og vært i vippeposisjon i to år. I sommer ble vi enige om å prøve, dersom vi kunne få flere da. Jeg fjernet spiralen i høst, nå er jeg gravid.

I dag kjennes det ikke bra, men det handler om en krangel meg og min mann imellom. Vi har ellers vært glade for svangerskapet og hatt det bra sammen.

Jeg synes du burde få en til dersom du ønsker deg det. Men du kunne ventet litt, det kan bli intenst med tre så tette. Venter du et år eller så før dere begynner å prøve, rekker dere å få følelsen av to "store" barn, og ha det litt roligere en tid før det kommer flere.

Det er fire år mellom mine to,og det blir seks år mellom nr to og nr tre, dersom alt går bra. (Bank i bordet!!)

Ikke samme intense stresset som mange av mine venner opplevde med tre tette.

Lykke til med avgjørelsen!

Jeg synes det virker som om dere er rimelig klare. :-)

[puttelull]

"Den tredje kom noen måneder før den 3. kom."

Og det betyr? ;o)

Herremin, - litt dårlig setningsoppbygging+innhold, ja...

Det riktige er: Den 3. kom noen måneder før den 1. fylte 5 år!

Hm, hvor ble det av resten av den setninga da, tru!?

[Lillemus]

Herremin, - litt dårlig setningsoppbygging+innhold, ja...

Det riktige er: Den 3. kom noen måneder før den 1. fylte 5 år!

Hm, hvor ble det av resten av den setninga da, tru!?

*Ler* Det ga litt mer mening ja! )

[PieLill]

Slik du skriver tror jeg ikke du får fred i sjela før du har minst en til.

;-)

Slik du skriver tror jeg også at dere tar dette på strak arm og gleden kommer til å overgå slitet mange gode ganger.

Hva søsken måtte mene ville jeg ikke lagt vekt på. De vet jo faktisk ikke helt hva de snakker om.

Og ja, et barn til kommer til å forrykke hele balansen i familien. Akkurat som nummer en og to gjorde. Og så finner familien en ny og stødig balanse som inkluderer en til.

Stemmer det at du vil kunne angre mer på å ikke få flere, enn å få en til?

mvh

[jubalong70]

Vi fikk også to jenter tett (14,5 mnd mellom). Og jeg følte absolutt at jeg ikke var ferdig med å få barn. Og det selv om jeg også syntes det var rimelig slitsomt med de to vi hadde.

Derfor ventet vi til jeg fikk litt mer overskudd igjen før vi startet med nr. 3.

Når han ble født var jentene våre 5 år og 10 mnd, og 4 år og 8 mnd gamle.

For oss var dette kjempegreit. Jentene var så store at de forsto det som skjedde under svangerskapet. De forsto at jeg var sliten og trengte å slappe litt av. Og de var så store at de kunne ordne seg selv en liten halvtime innimellom.

Når lillemann ble født var de så store at de forsto at jeg måtte bruke litt ekstra mye tid på ham. Og de ble ikke sjalu. De kunne også hjelpe til, og det var stas å kunne holde ham litt osv.

Nå er lillemann 15,5 mnd gammel, og høyt og lavt. Jeg må si jeg hadde glemt hvor utrolig aktive de er i den alderen Men jeg føler absolutt at jeg strekker til. Greit, noen må vente til tider - men har de egentlig vondt av det? Er ikke livet slik da, at man må vente på ting man ønsker seg?

JEntene forguder lillebroren sin, og lillebroren har to herlige helter han ser opp til.

Så for oss fungerer det greit med 3. Selv om jeg blir utslitt til tider og innimellom ønsker meg laaaaangt vekk, så er jeg utrolig takknemlig for de flotte barna vi har klart å få til

[ibra1365381061]

Vi fikk også to jenter tett (14,5 mnd mellom). Og jeg følte absolutt at jeg ikke var ferdig med å få barn. Og det selv om jeg også syntes det var rimelig slitsomt med de to vi hadde.

Derfor ventet vi til jeg fikk litt mer overskudd igjen før vi startet med nr. 3.

Når han ble født var jentene våre 5 år og 10 mnd, og 4 år og 8 mnd gamle.

For oss var dette kjempegreit. Jentene var så store at de forsto det som skjedde under svangerskapet. De forsto at jeg var sliten og trengte å slappe litt av. Og de var så store at de kunne ordne seg selv en liten halvtime innimellom.

Når lillemann ble født var de så store at de forsto at jeg måtte bruke litt ekstra mye tid på ham. Og de ble ikke sjalu. De kunne også hjelpe til, og det var stas å kunne holde ham litt osv.

Nå er lillemann 15,5 mnd gammel, og høyt og lavt. Jeg må si jeg hadde glemt hvor utrolig aktive de er i den alderen Men jeg føler absolutt at jeg strekker til. Greit, noen må vente til tider - men har de egentlig vondt av det? Er ikke livet slik da, at man må vente på ting man ønsker seg?

JEntene forguder lillebroren sin, og lillebroren har to herlige helter han ser opp til.

Så for oss fungerer det greit med 3. Selv om jeg blir utslitt til tider og innimellom ønsker meg laaaaangt vekk, så er jeg utrolig takknemlig for de flotte barna vi har klart å få til

Tusen takk for tilbakemelding. Gode råd! Jeg har tenkt på enten at de er 4 og 6, eller mer. Veldig greit å høre din erfaring med at de er litt større. For selv om det forskyver balansen i familien , får jo de to største masse positivt med det å få småsøsken og?!

[ibra1365381061]

Slik du skriver tror jeg ikke du får fred i sjela før du har minst en til.

;-)

Slik du skriver tror jeg også at dere tar dette på strak arm og gleden kommer til å overgå slitet mange gode ganger.

Hva søsken måtte mene ville jeg ikke lagt vekt på. De vet jo faktisk ikke helt hva de snakker om.

Og ja, et barn til kommer til å forrykke hele balansen i familien. Akkurat som nummer en og to gjorde. Og så finner familien en ny og stødig balanse som inkluderer en til.

Stemmer det at du vil kunne angre mer på å ikke få flere, enn å få en til?

mvh

Takk for råd- jeg tenker som så at man vil neppe angre på ett barn man får, men vi vel kunne angre på ett man ikke får..? Og ja- jeg føler meg ikke ferdig med å ha små barn..vil være en evig lengsel om jeg forblir tobarnsmor. For småbarnstida går så fort når man har to tette...

[ibra1365381061]

;-) Kjenner meg veldig godt igjen!

I to år har dette temaet vært gjennomdebattert og sirklet rundt i mitt hode. Det startet med at mannen min ville ha en til. Da jeg omsider kom på gli, var han ikke overbevist lenger, så vi har snakket om dette og vært i vippeposisjon i to år. I sommer ble vi enige om å prøve, dersom vi kunne få flere da. Jeg fjernet spiralen i høst, nå er jeg gravid.

I dag kjennes det ikke bra, men det handler om en krangel meg og min mann imellom. Vi har ellers vært glade for svangerskapet og hatt det bra sammen.

Jeg synes du burde få en til dersom du ønsker deg det. Men du kunne ventet litt, det kan bli intenst med tre så tette. Venter du et år eller så før dere begynner å prøve, rekker dere å få følelsen av to "store" barn, og ha det litt roligere en tid før det kommer flere.

Det er fire år mellom mine to,og det blir seks år mellom nr to og nr tre, dersom alt går bra. (Bank i bordet!!)

Ikke samme intense stresset som mange av mine venner opplevde med tre tette.

Lykke til med avgjørelsen!

Jeg synes det virker som om dere er rimelig klare. :-)

Høres fornuftig ut å vente litt..Kanskje får man mer dårlig samvittighet når to komkrrerer veldig om samme type opmerksomhet hele tiden..Lykke til med nr tre;)

[PieLill]

Takk for råd- jeg tenker som så at man vil neppe angre på ett barn man får, men vi vel kunne angre på ett man ikke får..? Og ja- jeg føler meg ikke ferdig med å ha små barn..vil være en evig lengsel om jeg forblir tobarnsmor. For småbarnstida går så fort når man har to tette...

Betyr det egentlig at jeg burde ønske deg lykke til????

;-)

mvh

[jubalong70]

Tusen takk for tilbakemelding. Gode råd! Jeg har tenkt på enten at de er 4 og 6, eller mer. Veldig greit å høre din erfaring med at de er litt større. For selv om det forskyver balansen i familien , får jo de to største masse positivt med det å få småsøsken og?!

Jeg føler absolutt at de to store synes det er flott å ha fått en lillebror.

Så langt har jeg ikke hørt at de har syntes det har vært dumt at han ble født.

[Gjest togli]

Jeg føler absolutt at de to store synes det er flott å ha fått en lillebror.

Så langt har jeg ikke hørt at de har syntes det har vært dumt at han ble født.

Samme her! Mine to største var fire og syv når lillesøster ble født. Nå er hun to år gammel og de lurer på om vi ikke kan lage en til lillesøster (evt. lillebror;-))

[jubalong70]

Samme her! Mine to største var fire og syv når lillesøster ble født. Nå er hun to år gammel og de lurer på om vi ikke kan lage en til lillesøster (evt. lillebror;-))

Woho!!! Det høres jo kuult ut, eller?!?

Her er det fullstendig uaktuelt å lage flere barn. Jeg er så ferdig som jeg kan få blitt.

Men vi er nå begge inneforstått med at skulle uhellet være ute, så tar vi i mot. Men jeg håper vi ikke har noen uhell...