laLuna Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Hei laLuna Godt å høre at det ikke bare er meg som har det sånn. Min mor jobber som barnepleier (på barsel avdelig), lurer på om det er noe med folk som jobber i omsorgsyrker, de har ikke noe "omsorg" igjen å gi hjemme. Før hun fikk barn jobbet hun på barnehjem med barn som hadde hatt det vanskelig, så erfaring skulle hun ha nok av. Hun er en skikkelig resursperson når det gjelder andre. Hun er elsket på jobben og pasienter spør etter henne når de kommer tilbake etter en ny fødsel. Hun får gaver og blomster i fleng fra dem. Jeg har kjæresten min som hjelper meg. Som jeg kan snakke med. Men jeg er litt redd for at han skal få altfor mye "innsikt" i min "spiseforstyrrede" hjerne. Er redd for å skremme ham vekk... Men nå skal ikke min mor få ødelegge livet mitt mer. Det er jeg verfalt sikker på. Masse klemmer fra Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
laLuna Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Hei laLuna Godt å høre at det ikke bare er meg som har det sånn. Min mor jobber som barnepleier (på barsel avdelig), lurer på om det er noe med folk som jobber i omsorgsyrker, de har ikke noe "omsorg" igjen å gi hjemme. Før hun fikk barn jobbet hun på barnehjem med barn som hadde hatt det vanskelig, så erfaring skulle hun ha nok av. Hun er en skikkelig resursperson når det gjelder andre. Hun er elsket på jobben og pasienter spør etter henne når de kommer tilbake etter en ny fødsel. Hun får gaver og blomster i fleng fra dem. Jeg har kjæresten min som hjelper meg. Som jeg kan snakke med. Men jeg er litt redd for at han skal få altfor mye "innsikt" i min "spiseforstyrrede" hjerne. Er redd for å skremme ham vekk... Men nå skal ikke min mor få ødelegge livet mitt mer. Det er jeg verfalt sikker på. Masse klemmer fra Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
laLuna Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Hei laLuna Godt å høre at det ikke bare er meg som har det sånn. Min mor jobber som barnepleier (på barsel avdelig), lurer på om det er noe med folk som jobber i omsorgsyrker, de har ikke noe "omsorg" igjen å gi hjemme. Før hun fikk barn jobbet hun på barnehjem med barn som hadde hatt det vanskelig, så erfaring skulle hun ha nok av. Hun er en skikkelig resursperson når det gjelder andre. Hun er elsket på jobben og pasienter spør etter henne når de kommer tilbake etter en ny fødsel. Hun får gaver og blomster i fleng fra dem. Jeg har kjæresten min som hjelper meg. Som jeg kan snakke med. Men jeg er litt redd for at han skal få altfor mye "innsikt" i min "spiseforstyrrede" hjerne. Er redd for å skremme ham vekk... Men nå skal ikke min mor få ødelegge livet mitt mer. Det er jeg verfalt sikker på. Masse klemmer fra Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
laLuna Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Hei laLuna Godt å høre at det ikke bare er meg som har det sånn. Min mor jobber som barnepleier (på barsel avdelig), lurer på om det er noe med folk som jobber i omsorgsyrker, de har ikke noe "omsorg" igjen å gi hjemme. Før hun fikk barn jobbet hun på barnehjem med barn som hadde hatt det vanskelig, så erfaring skulle hun ha nok av. Hun er en skikkelig resursperson når det gjelder andre. Hun er elsket på jobben og pasienter spør etter henne når de kommer tilbake etter en ny fødsel. Hun får gaver og blomster i fleng fra dem. Jeg har kjæresten min som hjelper meg. Som jeg kan snakke med. Men jeg er litt redd for at han skal få altfor mye "innsikt" i min "spiseforstyrrede" hjerne. Er redd for å skremme ham vekk... Men nå skal ikke min mor få ødelegge livet mitt mer. Det er jeg verfalt sikker på. Masse klemmer fra Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
laLuna Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Hei laLuna Godt å høre at det ikke bare er meg som har det sånn. Min mor jobber som barnepleier (på barsel avdelig), lurer på om det er noe med folk som jobber i omsorgsyrker, de har ikke noe "omsorg" igjen å gi hjemme. Før hun fikk barn jobbet hun på barnehjem med barn som hadde hatt det vanskelig, så erfaring skulle hun ha nok av. Hun er en skikkelig resursperson når det gjelder andre. Hun er elsket på jobben og pasienter spør etter henne når de kommer tilbake etter en ny fødsel. Hun får gaver og blomster i fleng fra dem. Jeg har kjæresten min som hjelper meg. Som jeg kan snakke med. Men jeg er litt redd for at han skal få altfor mye "innsikt" i min "spiseforstyrrede" hjerne. Er redd for å skremme ham vekk... Men nå skal ikke min mor få ødelegge livet mitt mer. Det er jeg verfalt sikker på. Masse klemmer fra Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
laLuna Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Hei laLuna Godt å høre at det ikke bare er meg som har det sånn. Min mor jobber som barnepleier (på barsel avdelig), lurer på om det er noe med folk som jobber i omsorgsyrker, de har ikke noe "omsorg" igjen å gi hjemme. Før hun fikk barn jobbet hun på barnehjem med barn som hadde hatt det vanskelig, så erfaring skulle hun ha nok av. Hun er en skikkelig resursperson når det gjelder andre. Hun er elsket på jobben og pasienter spør etter henne når de kommer tilbake etter en ny fødsel. Hun får gaver og blomster i fleng fra dem. Jeg har kjæresten min som hjelper meg. Som jeg kan snakke med. Men jeg er litt redd for at han skal få altfor mye "innsikt" i min "spiseforstyrrede" hjerne. Er redd for å skremme ham vekk... Men nå skal ikke min mor få ødelegge livet mitt mer. Det er jeg verfalt sikker på. Masse klemmer fra Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
laLuna Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Hei laLuna Godt å høre at det ikke bare er meg som har det sånn. Min mor jobber som barnepleier (på barsel avdelig), lurer på om det er noe med folk som jobber i omsorgsyrker, de har ikke noe "omsorg" igjen å gi hjemme. Før hun fikk barn jobbet hun på barnehjem med barn som hadde hatt det vanskelig, så erfaring skulle hun ha nok av. Hun er en skikkelig resursperson når det gjelder andre. Hun er elsket på jobben og pasienter spør etter henne når de kommer tilbake etter en ny fødsel. Hun får gaver og blomster i fleng fra dem. Jeg har kjæresten min som hjelper meg. Som jeg kan snakke med. Men jeg er litt redd for at han skal få altfor mye "innsikt" i min "spiseforstyrrede" hjerne. Er redd for å skremme ham vekk... Men nå skal ikke min mor få ødelegge livet mitt mer. Det er jeg verfalt sikker på. Masse klemmer fra Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
laLuna Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Hei laLuna Godt å høre at det ikke bare er meg som har det sånn. Min mor jobber som barnepleier (på barsel avdelig), lurer på om det er noe med folk som jobber i omsorgsyrker, de har ikke noe "omsorg" igjen å gi hjemme. Før hun fikk barn jobbet hun på barnehjem med barn som hadde hatt det vanskelig, så erfaring skulle hun ha nok av. Hun er en skikkelig resursperson når det gjelder andre. Hun er elsket på jobben og pasienter spør etter henne når de kommer tilbake etter en ny fødsel. Hun får gaver og blomster i fleng fra dem. Jeg har kjæresten min som hjelper meg. Som jeg kan snakke med. Men jeg er litt redd for at han skal få altfor mye "innsikt" i min "spiseforstyrrede" hjerne. Er redd for å skremme ham vekk... Men nå skal ikke min mor få ødelegge livet mitt mer. Det er jeg verfalt sikker på. Masse klemmer fra Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
laLuna Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Hei laLuna Godt å høre at det ikke bare er meg som har det sånn. Min mor jobber som barnepleier (på barsel avdelig), lurer på om det er noe med folk som jobber i omsorgsyrker, de har ikke noe "omsorg" igjen å gi hjemme. Før hun fikk barn jobbet hun på barnehjem med barn som hadde hatt det vanskelig, så erfaring skulle hun ha nok av. Hun er en skikkelig resursperson når det gjelder andre. Hun er elsket på jobben og pasienter spør etter henne når de kommer tilbake etter en ny fødsel. Hun får gaver og blomster i fleng fra dem. Jeg har kjæresten min som hjelper meg. Som jeg kan snakke med. Men jeg er litt redd for at han skal få altfor mye "innsikt" i min "spiseforstyrrede" hjerne. Er redd for å skremme ham vekk... Men nå skal ikke min mor få ødelegge livet mitt mer. Det er jeg verfalt sikker på. Masse klemmer fra Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
laLuna Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Hei laLuna Godt å høre at det ikke bare er meg som har det sånn. Min mor jobber som barnepleier (på barsel avdelig), lurer på om det er noe med folk som jobber i omsorgsyrker, de har ikke noe "omsorg" igjen å gi hjemme. Før hun fikk barn jobbet hun på barnehjem med barn som hadde hatt det vanskelig, så erfaring skulle hun ha nok av. Hun er en skikkelig resursperson når det gjelder andre. Hun er elsket på jobben og pasienter spør etter henne når de kommer tilbake etter en ny fødsel. Hun får gaver og blomster i fleng fra dem. Jeg har kjæresten min som hjelper meg. Som jeg kan snakke med. Men jeg er litt redd for at han skal få altfor mye "innsikt" i min "spiseforstyrrede" hjerne. Er redd for å skremme ham vekk... Men nå skal ikke min mor få ødelegge livet mitt mer. Det er jeg verfalt sikker på. Masse klemmer fra Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Cecilie Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! Takk for at dere bryr deg om meg. Det føles så godt at det er folk der ute som faktisk bryr seg om meg. Nå har jeg kjæresten min, han er helt fantastisk, og jeg har dere, og jeg ringte litt rundt til psykologer i dag, og en helt ukjent mann (psykolog) viste virkelig interesse for meg og sa til meg at jeg ikke måtte gi opp selvom jeg ikke fikk time med en gang. Føler at det går framover nå. Sitter her og smiler for meg selv. Masse gode klemmer fra 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Cecilie Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! Takk for at dere bryr deg om meg. Det føles så godt at det er folk der ute som faktisk bryr seg om meg. Nå har jeg kjæresten min, han er helt fantastisk, og jeg har dere, og jeg ringte litt rundt til psykologer i dag, og en helt ukjent mann (psykolog) viste virkelig interesse for meg og sa til meg at jeg ikke måtte gi opp selvom jeg ikke fikk time med en gang. Føler at det går framover nå. Sitter her og smiler for meg selv. Masse gode klemmer fra 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Cecilie Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! Takk for at dere bryr deg om meg. Det føles så godt at det er folk der ute som faktisk bryr seg om meg. Nå har jeg kjæresten min, han er helt fantastisk, og jeg har dere, og jeg ringte litt rundt til psykologer i dag, og en helt ukjent mann (psykolog) viste virkelig interesse for meg og sa til meg at jeg ikke måtte gi opp selvom jeg ikke fikk time med en gang. Føler at det går framover nå. Sitter her og smiler for meg selv. Masse gode klemmer fra 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Cecilie Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! Takk for at dere bryr deg om meg. Det føles så godt at det er folk der ute som faktisk bryr seg om meg. Nå har jeg kjæresten min, han er helt fantastisk, og jeg har dere, og jeg ringte litt rundt til psykologer i dag, og en helt ukjent mann (psykolog) viste virkelig interesse for meg og sa til meg at jeg ikke måtte gi opp selvom jeg ikke fikk time med en gang. Føler at det går framover nå. Sitter her og smiler for meg selv. Masse gode klemmer fra 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Cecilie Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! Takk for at dere bryr deg om meg. Det føles så godt at det er folk der ute som faktisk bryr seg om meg. Nå har jeg kjæresten min, han er helt fantastisk, og jeg har dere, og jeg ringte litt rundt til psykologer i dag, og en helt ukjent mann (psykolog) viste virkelig interesse for meg og sa til meg at jeg ikke måtte gi opp selvom jeg ikke fikk time med en gang. Føler at det går framover nå. Sitter her og smiler for meg selv. Masse gode klemmer fra 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Cecilie Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! Takk for at dere bryr deg om meg. Det føles så godt at det er folk der ute som faktisk bryr seg om meg. Nå har jeg kjæresten min, han er helt fantastisk, og jeg har dere, og jeg ringte litt rundt til psykologer i dag, og en helt ukjent mann (psykolog) viste virkelig interesse for meg og sa til meg at jeg ikke måtte gi opp selvom jeg ikke fikk time med en gang. Føler at det går framover nå. Sitter her og smiler for meg selv. Masse gode klemmer fra 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Cecilie Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! Takk for at dere bryr deg om meg. Det føles så godt at det er folk der ute som faktisk bryr seg om meg. Nå har jeg kjæresten min, han er helt fantastisk, og jeg har dere, og jeg ringte litt rundt til psykologer i dag, og en helt ukjent mann (psykolog) viste virkelig interesse for meg og sa til meg at jeg ikke måtte gi opp selvom jeg ikke fikk time med en gang. Føler at det går framover nå. Sitter her og smiler for meg selv. Masse gode klemmer fra 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Cecilie Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! Takk for at dere bryr deg om meg. Det føles så godt at det er folk der ute som faktisk bryr seg om meg. Nå har jeg kjæresten min, han er helt fantastisk, og jeg har dere, og jeg ringte litt rundt til psykologer i dag, og en helt ukjent mann (psykolog) viste virkelig interesse for meg og sa til meg at jeg ikke måtte gi opp selvom jeg ikke fikk time med en gang. Føler at det går framover nå. Sitter her og smiler for meg selv. Masse gode klemmer fra 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Cecilie Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! Takk for at dere bryr deg om meg. Det føles så godt at det er folk der ute som faktisk bryr seg om meg. Nå har jeg kjæresten min, han er helt fantastisk, og jeg har dere, og jeg ringte litt rundt til psykologer i dag, og en helt ukjent mann (psykolog) viste virkelig interesse for meg og sa til meg at jeg ikke måtte gi opp selvom jeg ikke fikk time med en gang. Føler at det går framover nå. Sitter her og smiler for meg selv. Masse gode klemmer fra 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Cecilie Skrevet 21. august 2000 Del Skrevet 21. august 2000 Kjære Cecilie!! Så flott at du ikke skal la morem din styre deg eller såre deg mer!!Det er vanskelig i førsten men etter hvert går det lettere.Husk at som jeg sa kan du finne andre voksenpersoner som du kan få trygghet og støtte fra. Moren min kommer om en liten stund og jeg tror at det kan bli hyggelig hvis jeg ikke forteller hvordan jeg har det men bare overfladiske ting.Det er hyggelig på sin måte det også. Lykke til!!Det mener jeg virkelig!Hvis du trenger å høre mer fra meg kan du bare skrive! KLEMMER ps:det er kenskje noe med folk i omsorgsyrker...moren min er også elsket av pasientene.Men en venninne av meg er sykepleier og hun er nydelig! Takk for at dere bryr deg om meg. Det føles så godt at det er folk der ute som faktisk bryr seg om meg. Nå har jeg kjæresten min, han er helt fantastisk, og jeg har dere, og jeg ringte litt rundt til psykologer i dag, og en helt ukjent mann (psykolog) viste virkelig interesse for meg og sa til meg at jeg ikke måtte gi opp selvom jeg ikke fikk time med en gang. Føler at det går framover nå. Sitter her og smiler for meg selv. Masse gode klemmer fra 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.