deppa mor

[Gjest livet er tungt noen ganger]

For tiden er jeg langt nede. vært sånn litt over en uke. Alt er dritt, tar lett til tårene og føler meg udugelig som mor og kone. Ikke orker jeg å lage mat, ikke vaske klær eller sminke meg. Ikke har jeg vært på jobb på en uke. men kjenner jeg trenger det, blir verre av å gå hjemme. Jeg har holdt hjemmet i ordenn, og har sørget for middag på bordet enten jeg har bestilt eller lagd noe lettvint, men alt er et ork. Vanligvis er jeg veldig glad, og synger og traller og danser med barnet mitt hele tiden. Tror barnet merker jeg ikke er meg selv, selv om jeg prøver å være meg selv og være blid i stemmen. I går begynte jeg å gråte foran barnet fordi mannen min var sint fordi barnet kasta all maten utover bordet flere ganger. Til slutt tok han mat og kasta utover og før han gikk bort i sinne. Det synes jeg var fælt og slemt. Mannen min blir også utafor når jeg er sånn, og merker lunta hans er også kort og deyt kan gå utover barnet noen ganger,som i går.

I dag fulgte jeg barnet i barnehagen og håper det har hatt det fint der i dag. Så nå skal jeg skjerpe meg å lage middag før de kommer hjem. Hvordan komme ut av denne grøfta? Ikke noe som trenger behandling, men føler meg bare trist og elendig. Vanligvis er jeg sterk psyksik og har selvtillitt, men ser ned når jeg går forbi folk på gata nå. Hva har skjedd?

Føler meg mislykjka fordi jeg har drukket meg full to ganger (helg) på to uker, altfor full. Har lovt meg selv å ikke drikke meg full mer for det skjer hver gang jeg drikker. Og jegblir så skuffa over meg selv. Tror innerst inne jeg bare må kutte ut all alkohol, men vil jo greie å drikke to glass vin og være kontrollert. Kanskje grunnen til at jeg føler meg sånn jeg gjør er dette? Ikke noe forbilde for barnet i hvert fall. Barnet har ikke sett meg full altså, dette hendte ikke hjemme. Skammer meg og er flau og vil ligge under dyna til jeg føler meg bedre. Hva skal til for å komme ut av grøfta?

[Gjest har vært der selv....]

Hva får deg til å si at du ikke trenger behandling?

Jeg syns definitivt du skal snakke med noen, f.eks.legen din.

Gangner verken deg eller omgivelsene at du havner i en skikkelig depresjon, så ikke bagateliser følelsene dine!

Ønsker deg lykke til, jeg!

[jubalong70]

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg har vært der du er flere ganger.

Det som hjelper meg er å komme meg ut i frisk luft. Gå tur i en skog der du kanskje ikke treffer så mange. Der kan du gå, kjefte, skrike, gråte og snakke med deg selv.

Det har også hjulpet meg å skrive dagbok. Da skriver jeg ned alt jeg synes er et ork, alle vonde og onde tanker skriver jeg ut. Så tvinger jeg meg til å skrive ned ting jeg klarer å se er positivt.

Det er også viktig å prøve å spise skikkelig mat, og ikke bare junk. Næringsrik mat vil også hjelpe på humøret. Sukker gjør meg skikkelig sur og sint, så det bør jeg holde meg laaaangt unna (så lett som det er...).

Merker du at ikke noe av dette hjelper, så bør du ta kontakt med fastlegen din. Kanskje du kan få hjelp av en psykolog eller kanskje en gestaltterapeut til å finne ut hvorfor du sliter?

For meg er medikamenter absolutt siste utvei, og jeg har kommet meg ut av skikkelig dype kneiker 2 ganger uten hjelp av medikamenter, men ved å jobbe skikkelig med meg selv - selv om det er superhardt når man bare vil trekke dyna over hodet og bli der!

*Trøsteklem*

[Gjest Mrs.Bruvik]

Hei

For det første er det meningen at livet skal være litt j. av og til. Og det stemmer jo ikke så godt med det bildet vi har fra media osv. Foreldre har lov til å være sure. Mødre HAR lov til å være lei seg, og barn dør ikke av å se det heller. Så lenge du føler at du har rom for det hos mannen din.

Er du en sånn som må ha det perfekt hjemme. Som ikke kan få besøk hvis det ligger babytøy i håndvasken og gulp på kjøkkengulvet? MÅ du smile og være grei?

Kanskje du har møtt veggen for din egen tålmodighet og trenger å få være liten og lei deg. Hvis du ikke møter forståelse hos familie på følelsene dine syns jeg du skal snakke med legen din. Men jeg ville ha drøyd LENGE med anti-depresiva. Det de fleste trenger er å komme over kneika ved å ha venner og ro og forståelse.

Rød vin er alltid en god ide, men ALDRI sånn at du drikker deg full. Det er bedre å freake ut med noe annet for å glemme hodet og bekymringer litt.

Dans, flørt, krev vill sex. Gjør noe. men ikke fyll. Og ABSOLUTT ikke dop, det kan trigge depresjoner. Bestem deg for at du er topp.

Hilsen en som har vært der.