Baneheia

[Gjest togli]

JA! Og det ga jeg også uttrykk for i en annen tråd med samme tema.

Ville følt dyp avsky! Kunne tilgitt mye, men ikke vold mot barn eller voldtekt...

Guttene mine er fullstendig klar over min holdning.

Her firer jeg ikke en tomme!

Ok.

Ungene mine vet at jeg elsker dem uansett hva de gjør/kommer til å gjøre. Jeg vil ikke nødvendigvis akseptere handlinger jeg mener er feil, men å slå hånden av dem ville aldri kommet på tale, til det er jeg altfor glad i dem...

[Katt-ja]

Meget godt spørsmål...

Tror min sønns oppførsel og kommunikasjon ville være det mest avgjørende.

Og innrømmer glatt at det ville være en forferdelig vanskelig situasjon.

Hehe.. Tenkte den ble vanskeligere.

Så hvis din sønn er flink til å lyve og veldig sjarmerende, så hadde du trodd på ham, og ikke slått hånden av ham...

[Gjest togli]

Vi kan ikke tillate oss å føle mindre for ofrene fordi de var noen annens barn...

Om noen hadde voldtatt min datter, ville jeg være i stand til å drepe.

At noen skal synes synd på drapsmennene tar jeg så sterk avstand fra, at det gyser i hele meg.

Foreldrene til disse to jentene, ser bilder av smilende, lekende tiåringer, og må for resten av livet bære den enorme sorgen over måten de ble drept og mishandlet...

Tror ikke mine gutter heller er i stand til en slik avskyelig handling, men om de var, vet de hvem de ikke får hjelp fra...

Hadde min sønn gjort noe slikt mot et barn, hadde jeg syntes det var helt grusomt. Jeg vet ikke om jeg ville klart å forholde meg normalt til sønnen min etterpå. Samtidig hadde jeg nok følt en voldsom sorg over at han, på et eller annet tidspunkt i livet, fikk slike "tilbøyeligheter". Jeg hadde garantert granska meg selv ut og inn for å finne ut om det var noe jeg kunne gjort annerledes i oppveksten hans.

Selv om jeg hadde syntes synd på sønnen min, så hadde jeg selvsagt ikke syntes mindre synd på offeret/ofrene.

Det ene utelukker ikke det andre.

[søndagsbarnet]

Ja, slike saker er litt mer komplekse enn det vi får med oss utfra media.

Jeg oppfattet også at begge de to guttene hadde store problemer i forkant av saken. ADHD og, som du nevner, litt "tilbakestående".

Det aller beste for oss alle, hadde selvsagt vært at de ble sperret inne på livstid, men sånn kan vi heller ikke tenke...

Samfunnet kan være medvirkende årsak til at enkelte blir drapsmenn, ved årevis mobbing og utestenging av noen fordi de er litt spessielle. Da kanskje de får mange rare tanker i hodet sitt om de har anlegg for det?

Med et mer tolerant og inkluderende samfunn kunne vi ha forhindret mye.

Meen, nå vet jeg ikke hva som var årsaken til denne tragedien, annet enn at ADHD-rammede og psykisk

ressurssvake har lett for å bli mobbeofre og utestengt.

[pampen]

Hadde min sønn gjort noe slikt mot et barn, hadde jeg syntes det var helt grusomt. Jeg vet ikke om jeg ville klart å forholde meg normalt til sønnen min etterpå. Samtidig hadde jeg nok følt en voldsom sorg over at han, på et eller annet tidspunkt i livet, fikk slike "tilbøyeligheter". Jeg hadde garantert granska meg selv ut og inn for å finne ut om det var noe jeg kunne gjort annerledes i oppveksten hans.

Selv om jeg hadde syntes synd på sønnen min, så hadde jeg selvsagt ikke syntes mindre synd på offeret/ofrene.

Det ene utelukker ikke det andre.

Det der synes jeg var et meget bra svar togli, reflektert.

[Deanna]

Ja, slike saker er litt mer komplekse enn det vi får med oss utfra media.

Jeg oppfattet også at begge de to guttene hadde store problemer i forkant av saken. ADHD og, som du nevner, litt "tilbakestående".

Det aller beste for oss alle, hadde selvsagt vært at de ble sperret inne på livstid, men sånn kan vi heller ikke tenke...

Jeg oppfattet det slik at Jan helge Andersen ikke oppriktig angrer eller forstår hvor skyldig han er. Han prøvde å fremstille seg som utrolig passiv og at han nærmest ble truet til ¨å voldta og drepe. Han tilsto kun etter politiet sa at han også kunne være et slags offer.Han har også frekkhetenes nådegave i forhold til at han ikke ville betale erstatning fordi det ville være en for stor belastning å ha sååå stor gjeld når han kom ut ifra fengselet.

I norge så er omtrent offeret totalt ute av hele prosessen når gjerningemannen overføres til kriminalomsorgen. Tror noe av det moren til den drepte jenta også vil er å bli hørt,og å ha mulighet til å evt klage på permisjon en bestemt helg fordi den helgen er det konfirmasjon eller whatever. Det er ikke de pårørende som skal avgjøre dette. Men fengselsvesenet. Er det så galt at de pårørende har lov å bli hørt eller å klage i forhold til permisonsvedtak. Eller mener du at det ikke angår de i det hele tatt og de bare burde glemme det?

[Deanna]

Meget godt spørsmål...

Tror min sønns oppførsel og kommunikasjon ville være det mest avgjørende.

Og innrømmer glatt at det ville være en forferdelig vanskelig situasjon.

tror ikke man kan vite sånn før det virkelig skjer.

Jeg synes også drapsmenn av barn skal få behandling og hjelp og støtte og bli behandlet som mennesker med respekt selv om de ikke har vist offrene sine det.

Jeg kunne neppe klart å se forbi de onde handlingene til jan helge andersen men jeg synes det er prisverdig at moren gjør det. Hun står på for en barnedrapsmann skal få et ok liv. Om disse skal ha noen som helst måte til rehabilitering, endring innenifra. til å bli bedre mennesker hjelper det ikke å spytte på de og behandle de som dyr.

Uansett så mener jeg at enkelte burde skjermes fra samfunnet for alltid. At når de har krysset over en viss grense så ahr de brukt opp sin sjanse til å leve i frihet.

De har livstids fengsel i sverige. Forøvrig ble en mann nylig dømt til 2,5 år i fengsel for å ha sparket og slått en tilfeldig mann til døde. Straffene for overgrep og vold er latterlige lave generelt.

[Gjest togli]

Det der synes jeg var et meget bra svar togli, reflektert.

Takk:-)

[Gjest togli]

Jeg oppfattet det slik at Jan helge Andersen ikke oppriktig angrer eller forstår hvor skyldig han er. Han prøvde å fremstille seg som utrolig passiv og at han nærmest ble truet til ¨å voldta og drepe. Han tilsto kun etter politiet sa at han også kunne være et slags offer.Han har også frekkhetenes nådegave i forhold til at han ikke ville betale erstatning fordi det ville være en for stor belastning å ha sååå stor gjeld når han kom ut ifra fengselet.

I norge så er omtrent offeret totalt ute av hele prosessen når gjerningemannen overføres til kriminalomsorgen. Tror noe av det moren til den drepte jenta også vil er å bli hørt,og å ha mulighet til å evt klage på permisjon en bestemt helg fordi den helgen er det konfirmasjon eller whatever. Det er ikke de pårørende som skal avgjøre dette. Men fengselsvesenet. Er det så galt at de pårørende har lov å bli hørt eller å klage i forhold til permisonsvedtak. Eller mener du at det ikke angår de i det hele tatt og de bare burde glemme det?

Hadde jeg vært pårørende, hadde jeg garantert ønsket å ha et ord med i laget, så jeg skjønner familiene til Stine Sofie og Lena veldig godt. Helt normal reaksjon!

Allikevel synes jeg det er viktig å reflektere over hvordan vi ser på drapsmenn. Vi bør _også_ prøve å sette oss inn i hvordan det er å være på "den andre siden". Først da tror jeg vi kan være med på å forhindre at slike saker skjer igjen.

Ved at vi lærer hva som er med på å påvirke noen til å bli drapsmenn, kan vi kanskje forhindre mange tragedier. Ser vi oss blind på helheten fordi vi kun bryr oss om ofrene, tror jeg ikke slike saker vil gi oss lærdom som forhåpentligvis kan være til nytte videre i livet.

[Elis31]

Vi kan ikke tillate oss å føle mindre for ofrene fordi de var noen annens barn...

Om noen hadde voldtatt min datter, ville jeg være i stand til å drepe.

At noen skal synes synd på drapsmennene tar jeg så sterk avstand fra, at det gyser i hele meg.

Foreldrene til disse to jentene, ser bilder av smilende, lekende tiåringer, og må for resten av livet bære den enorme sorgen over måten de ble drept og mishandlet...

Tror ikke mine gutter heller er i stand til en slik avskyelig handling, men om de var, vet de hvem de ikke får hjelp fra...

Jeg har sett at familie kan bli blind for sine barns handlinger. Dog i mye mildere tilfeller enn dette. Ikke uten grunn at svigerbarn ofte får skylden hvis noe går galt, ekteskapet ryker, eller ditt biologiske barn har det vondt.

Foreldrene til drapsmennene har sikkert kjempedårlig samvittighet for om det var noe de kunne gjort annerledes. Og foreldrene til Jan Helge sluker nok rått at han mener seg truet av Viggo.

Men ingen som har vært der kunne vel forestile seg hvordan det er å være i familie med de.

[skygge]

Det er fire familier som på hver sin side lider noe utover en hver fattevne. Men, denne saken dreier seg ikke om baneheia, den er rettet på generellt grunnlag.

Når det gjelder hva man synes.. hadde det vært opp til utsatte ville nok ingen voldsmenn noensinne sluppet ut. Er løsningen å slippe dem ut i frihet etter 9 år i fullstendig isolasjon? Hva slags mennesker er det da vi slipper ut. Hele systemet her burde rustes opp i, det burde være en langt mer tettere oppfølging med bl.a veiledende samtaler og en gradvis tilnærming tilbake til det normale liv.

Neida, tenkte mer på å sperre dem inne på livstid