Høygravid mamma, sur pappa

[Gjest Hva ville dere ha gjort?]

Baby nummer to kan komme når som helst. Vi har fått barnehageplass til eldstebarnet fra mars, men enn så lenge er jeg hjemme med h*n, samt også babyen da den kommer. Jeg orker ikke så mye om dagen, har nok med å stå opp, lage litt mat, underholde eldstemann. Husarbeidet er sørgelig forsømt. Mannen i huset er nok litt frustrert over hvor lite synlig jeg gjør i løpet av en dag.

Vi er vant til å være mye mer likestilte både på hjemmebane og i arbeidslivet, det gjør nok situasjonen uvant for oss begge. Jeg merker at om jeg pusher meg selv renner tårene for ingen ting, og jeg vil så gjerne samle litt krefter før fødselen. Trenger noen nøytrale synspunkter. Nå sitter jeg her ved dataen mens mannen rydder og vasker kjøkkenet. I utgangspunket vil jeg gjerne få til å holde det fint her og ha middagen klar hver dag, men kreftene strekker ikke til..Det som er litt synd er at jeg har vært mye syk i svangerskapet, mens svigerinnnen min og mange rundt har knapt nok vært kvalme en dag. Han ser jo hvor mye de har greid. Jeg har hatt mer enn nok med eldstebarnet og jobben de siste månedene.

Føler meg så verdiløs nå..

[jubalong70]

JEg ville ha satt meg ned med mannen min og snakket virkelig alvorlig med ham. Forklart ham med teskjeer hvordan jeg hadde det og også fortalt hvordan jeg føler det når han blir sur.

Husk på at de fleste menn ikke tar hint, men til nød forstår ei kjempeslegge i hodet

[baktus]

Hvil deg med GOD SAMVITTIGHET!!! Hvert svangerskap er forskjellig, og det er typisk å sammenligne seg med de som ikke har noen plager - eller andre barn å ta hensyn til...!! Situasjonen er annerledes når det er andre barnet.

Jeg var også mye mer sliten og i dårlig form under 2. sv.skap enn under første.

Du er flott, og verdens viktigste person nå som du bærer et barn!

Du trenger og fortjener å ta livet med ro, og føle deg bra.

Det er viktig for både deg og det ufødte barnet!

Pappaen får værsågod stille opp mer nå! Du har den tyngste og største jobben likevel nå.

Du er veldig verdifull!!!!!!!

Klæm

[smekka]

Du har 100% grunn til å ta det med ro!! mannen får bare bli oppgitt. Ta en real prat med han hvis det hjelper. Jeg orker mindre allerede nå, selvom jeg er bare 3 mnd på vei (med nr tre). Føler ikke at jeg strekker til i det hele tatt og griner bare noen sier pip. Ettersom det er 3. gangen tror jeg mannen min har litt mer forståelse enn sist, men kjenner meg absolutt igjen i det du skriver.

Lykke til videre!

[org]

Nei, hvil deg, du. Med god samvittighet.

Middag er ikke livsnødvendighet hver dag. Man overlever fint uten. Og om mannen rydder og vasker kjøkkenet så er da det flott.

Han må da vel forstå at du er sliten!

[Åsemor]

Kjenner meg veldig godt igjen.

Du får prøve å forklare at det nå for deg er enn 100% jobb å være gravid. I tillegg er det en 150% jobb å passe på barn hele dagen. Hvordan du i tillegg skal orke husarbeid når du har 250%, må han jo selv klare å forstå...

Men siden jeg er i samme situasjon selv... det skal ikke alltid så mye til. Om man klarer å renske stuegulvet eller stuebordet så tar det gjerne bare 7 minutter, men synes veldig godt. Kanskje barnet ditt kan hjelpe deg litt, at dere tar det som en hyggelig felles-aktivitet. Men det var vel kanskje ikke det du ville høre, og på den rette dagen hadde nok dette fått meg til å begynne å grine.

Har du mulighet til å få litt avlastning på dagen da, sånn at du bare er deg selv uten noe annet å tenke på?

[cecily]

Selv om jeg hadde et ukomplisert svangerskap og alt i grunn gikk veldig fint, var det også perioder jeg ikke orket annet enn å sove på sofaen. Alt annet ble et ork. Når du i tillegg har et barn å passe skjønner jeg veldig godt at du er sliten.

Det kommer en tid etter fødselen, og den må du også ha energi igjen til. Snakk med mannen din og forklar hvor slitsomt det er å være gravid.

[Gjest efoll]

Ønsker deg lykke til med den kommende babyen!

Jeg henger meg på de andre her om at du må snakke med mannen din, sånn at han forstår. Kanskje husker han hvordan du var ved det første sbvangerskapet, hvis du var sprekere da? Og "glemmer" at du også må ta deg av smårollingen? Forklar det hele på en grei måte, ikke under en krangel, og ikke på en klagende måte. Nøkternt, liksom. Han er jo tjent med å ha en opplagt kone selv!

Til slutt: du er alt annet enn verdiløs! Du har satt ett barn til verden og skal sette ett barn til til verden snart. Det er verdifullt, det! Tro på deg selv!

[ingoen]

Heisann !

Forstår veldig godt hvordan du har det, det er svært tungt å være høygravid i uke 38, mye tyngre enn det jeg husker fra forrige svangerskap.

Vi har ordnet det med husarbeid slik at vi har en vaskedag pr uke, og det er torsdagen. Da vasker, rydder og støvsuger vi ordentlig, og så må huset skure og gå til neste torsdag (med mindre det skjer noe ekstraordinært).

Mannen har hovudansvaret for vasking og støvsuging, jeg vanner blomster, vasker klær, rydder, tørker støv osv.

Det som har hjulpet meg er å forklare mannen at nå for tiden så har jeg faktisk rikelig nok med å puste, og at det å gå med et stort hode dinglende mellom beina faktisk er kjempevondt og slitsomt.

Tror egentlig at det beste rådet jeg kan gi deg er :

KOMMUNIKASJON

Forklare, vis, og prat sammen, det er veldig vanskelig å sette seg inni hvordan det er å være høygravid.

Håper dere finner ut av dette, og at du kan klare å riste av deg følelsen av å være verdiløs. Akkurat nå er du helt livsnødvendig for to personer, både ditt ufødte og ditt fødte barn. Og den innsatsen du gjør er såvisst ikke til å kimse av!

Masse lykke til, både med familielivet og med fødselen!

Klemmer fra

[Gjest her og...]

Sånn var det her og. "Hva har du gjort i dag da?" Sa han når han kom hjem, og jeg følte jeg måtte forsvare det jeg hadde gjort og det jeg ikke hadde fått gjort. Og fotsatt synes han jeg gjør for lite hjemme om dagene... jeg er jo hjemme hele dagen og burde få gjort mer mener han (og han mener da, rydding, vasking og annet husarbeid), selv om jeg også har en liten baby hjemmemed meg om dagen og to andre barn som skal leveres og hentes i barnehage.

[pusi]

Jeg var ikke syk i svangerskapene mine, og har ikke vært syk mens jeg gikk hjemme heller.

Nå er jeg i full jobb (og vel så det), prioriterer ungene når vi er hjemme og våkne, og likevel får jeg gjort dobbelt så mye husarbeid nå.

Nå har ikke vi støv på hjernen, men jeg kjenner meg godt igjen i følelsen av å ikke strekke til.

Kvitt deg med den dårlige samvittigheten. Du er bare et menneske, og du må ta vare på deg selv. Hva gjør det vel om ikke alt er perfekt? Det er viktigere at treåringen har det bra enn at huset skinner. Ta han med på lekeplassen, og kos deg med det. Det er viktig for ham og dermed for dere alle.

Det kommer bedre tider. Pass å deg selv mens du venter på det.

[sigga]

Hei hei. Du er ikke verdiløs iallefall...(",)... du bærer et barn og det er tungt på mange måter. Sett deg ned med mannen din og fortell ham hvordan du har det akkurat nå. Selv om han virker sur og misfornøyd så forstår han deg nok også.Det er helt normalt å være sliten, og det er helt normalt å klare alt..alle er ulike og ingen reagerer likt på et svangerskap.

Jeg forstår deg veldig godt, gikk sånn sjøl, og følte meg lite nyttig. Men det viktigste for meg var å samle krefter til fødselen og så fikk det heller flyte litt hjemme. Det skjønte mannen min også etterhvert.

Sett deg ned med god samvittighet, legg bena høgt, ta fotbad og nyt deg selv denne tiden. Ikke la none fortelle deg at du er verdiløs hverken med ord eller handling. Vi jenter vet hvor tungt det kan være, og du har min fulle "støtte" og sympati.