utrolig sutrete 1 1/2-åring

[smekka]

1 1/2 åringen er veldig aktiv og det skal skje noe hele tiden. Hun gråter (HØYT) og sutrer veldig mye i løpet av dagen -så lenge det ikke skjer noe spesielt HELE tiden. Hvis vi er borte eller har besøk e.l. går det greit, men hverdagen må jo også fungere.

Jeg vil si at på en vanlig dag gråtes/sutres det 85% av dagen. Ergo: jeg holder på å bli gal! Det skyldes nok delvis at hun vil så mye, at hun ikke klarer å uttrykke seg v å prate, at hun er usedvanlig sta og ikke gir seg. Men jeg blir utslitt av dette og tenger nå noen gode råd -hvis det er mulig å gi meg det på bakgrunn av det jeg nå har skrevet.

[Sofies mamma]

Går hun i barnehage?

[kaffepiken]

Jeg har hørt at unger i den alderen blir veldig sutrete når de er i ferd med å bevege seg over i et nytt utviklingstrinn, som f.eks å lære å snakke. Tilegning av nye ferdigheter forutsetter en frustrasjon..

Har ikke så mange gode råd annet enn å aktivisere henne i løpet av dagen, ta henne med ut så hun får leke med andre barn, gjerne åpen barnehage eller noe. Så får ørene dine litt ro den stunda i hvertfall )

[smekka]

Går hun i barnehage?

Nei, da hadde det ikke vært så ille regner jeg med. Satser på at hun får plass til høsten.

[smekka]

Jeg har hørt at unger i den alderen blir veldig sutrete når de er i ferd med å bevege seg over i et nytt utviklingstrinn, som f.eks å lære å snakke. Tilegning av nye ferdigheter forutsetter en frustrasjon..

Har ikke så mange gode råd annet enn å aktivisere henne i løpet av dagen, ta henne med ut så hun får leke med andre barn, gjerne åpen barnehage eller noe. Så får ørene dine litt ro den stunda i hvertfall )

Er verken mange barn i området eller åpne barnehager desverre. Så det blir nok litt stille for henne og ikke minst kjedelig å være sammen med meg hele dagen.

[Sofies mamma]

Nei, da hadde det ikke vært så ille regner jeg med. Satser på at hun får plass til høsten.

Da skjønner jeg det veldig godt. Hadde det selv sånn og hele problemet løste seg ved å begynne i barnehage. Det var for kejdelig og lite sosialt å være hjemme med meg. Men da det ble barnehage løste hele problemet seg på ettermiddag og helg og. Det ble en bra fordeling.

Hadde jeg vært deg hadde jeg søkt barnehage fra d.d. Og er det håpløst så ville jeg benyttet meg av åpen barnehage o.l. som gjør at barnet er sammen med andre. Eller hengt rundt med andre som er hjemme med barn.

[smekka]

Da skjønner jeg det veldig godt. Hadde det selv sånn og hele problemet løste seg ved å begynne i barnehage. Det var for kejdelig og lite sosialt å være hjemme med meg. Men da det ble barnehage løste hele problemet seg på ettermiddag og helg og. Det ble en bra fordeling.

Hadde jeg vært deg hadde jeg søkt barnehage fra d.d. Og er det håpløst så ville jeg benyttet meg av åpen barnehage o.l. som gjør at barnet er sammen med andre. Eller hengt rundt med andre som er hjemme med barn.

Har søkt plass, men får nok ikke før til høsten.

[Sofies mamma]

Har søkt plass, men får nok ikke før til høsten.

Uff, da har jeg ikke råd. Syntes jeg prøvde alt da jeg var i den situasjonen, men ingenting ble bedre før hun begynte i barnehage.

[kaffepiken]

Er verken mange barn i området eller åpne barnehager desverre. Så det blir nok litt stille for henne og ikke minst kjedelig å være sammen med meg hele dagen.

Ja, det forklarer nok endel. Det er ganske slitsomt og krevende å aktivisere en smårolling hele dagen, jeg husker at jeg slet med å få det til. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten åpen barnehage.

Kan det være at dagene blir litt lite forutsigbare og uplanlagte slik at hun blir frustrert? Bare en tanke jeg fikk, men hva om du prøver å sette opp en klar og tydelig plan for dagen og følge den + tydeliggjøre for henne hva som skjer når? Likt fra dag til dag, litt sånn som de gjør i barnehagene.. Kanskje hun blir roligere og mer tilfreds når hun vet sånn omtrent hva som skal skje i løpet av en dag?

[hidi, the scorpion]

Ut å gå tur! Enten bare rett i nabolaget, så hun selv for gå, eller lang tur i vogn.

Finne dere en lekeplass hvor hun kan benytte bøtte og spade, kanskje en liten sklie. Er det snø, så ut på akebrett...

På kjøkkenet, når jeg skulle rydde og vaske litt der, var poden velkommen til rydde i gryteskapet eller plastskapet.

Når han sov ettermiddagslur gjorde jeg de tingene, som var vanskelig med han rundt bena.

La henne sitte ved kjøkkenbordet i en trygg stol med en liten balje med litt vann, og la henne vaske opp noen kjekke plastsaker eller egne leker..

Anskaff deg en sympatisk og grei trillepike i nærheten!

Lykke til!

[Gjest trultemor26]

Finne en trillepike?

[laban]

Jeg synes ettårsalderen er den aller mest slitsomme, hvis det kan være noen trøst. Det blir bedre.

Forsøk å ha rutine på dagen, ikke nødvendigvis lik hver eneste dag, men slik at hun kjenner igjen noen aktiviteter. Om morgenen kan de være opplagte på å leke litt for seg selv (dersom de har hatt en god natt og spist en ordentlig frokost), forsøk å utnytte den perioden til å gjøre unna noe av det du synes du MÅ gjøre den dagen. Så gjør dere noe sammen når hun begynner å miste tålmodigheten: Først kan du prøve å få henne til å "hjelpe" deg (ved at du setter henne igang med et eller annet ved siden av deg, som å søle med vann i oppvaskkummen hvis du gjør noe på kjøkkenet), og når du må gi opp, leser dere en bok sammen.

Ha en fast utetid hver dag, evt. kombinert med tur i butikken, f.eks. slik at hun kan ta en lur når dere kommer inn.

Generelt tror jeg dere begge blir utilfredse dersom du hele tiden forsøker å "stikke av" fra henne for å gjøre noe nyttig. Gjør heller noe helt og fullt sammen med henne først, og forsøk deretter å finne et eller annet hun synes er såpass interessant at hun holder på for seg selv. Aktiviteter som likner på det du selv gjør, kan virke for noen barn (f.eks. at hun lager mat med sine leke-kjøkkenting mens du lager middag).

Men altså, jeg vet at det ikke er lett. Noen ganger er det best å slite barnet skikkelig ut med en eller annen lek, slik at det sover en stund etterpå så du får fred...

[pekkaline]

Prøv å snu på deg selv, og det kan bli ganske morsomt. (ikke misforstå, du er en god snill mor sikkert)

Når barnet igjen begynner å sutre å skrike, så prøv om du kan smitte henne? med latter. Hopp og sprett rundt, le selv om du har lyst til noe annet, le helt villt. Så skal du se de store øynene på barnet o g at latteren smitter. Det er lett å påvirke ungene slik, iblandt. Høres sikkert teit ut, men jøss så morsomt. Og så deilig for en selv også.

Du bør også vurdere trille pike som foreslått her, så får du et pusterom og ny energi når hun er tilbake.

[bb71]

Sorry men: så godt å høre at andre også har det slik. Det som er med jenta mi er hun er ikke slik sammen med andre. Min går i barnehage da, så jeg har litt avlastning der.

Min trøst er: det går over. Dette er min nr. 3 og de har vært slik alle sammen. Som andre nevner, med bedre kommunikasjonsferdigheter og større forståelse blir hun mer uavhengig.