11 år og redd for å sove

[Moon73]

Jeg tror jeg går på veggen! I natt sovnet hun ikke før kl 0300, og jeg føler at jeg har gjort alt feil. Jeg har startet tidlig, snakket om å legge seg , snakket med henne på senga om skoledagen og morgendagen, kommet inn til henne når hun har ropt, klappet og kost, sunget og vugget, til slutt må jo vi legge oss også, og da kommer angsten, jeg må ikke gå fra henne, hun hyler og skriker, noen kommer og tar henne, hun har skumle bilder i hodet sier hun. Og jeg vugger og koser igjen.. så sovner hun, og jeg er overlykkelig og stuper i seng. Etter ca 5 min står hun i døra mi, mamma? hun gråter, og jeg må opp igjen.. Samboeren sier jeg må sette ned foten, og så gjør jeg det. Hun må finne ut av det selv også, styre sine egne tanker, bli sjef over hva hun tenker.. sier at hun ikke får gå ut av senga. Det blir ramaskrik. Og som vanlig ender det med at jeg ligger i barne senga med min 11 åring de få timene til vi skal stå opp. Nå har det pågått i ca 2 uker, vi flyttet ganske langt for 3 mnd siden, men hun har masse nye venner og er lykkelig om dagen. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, jeg er så trøtt... Hjelp.. Hilsen trøtt mor.

[Gunnar Oftedal, barnelege]

Angsten som kommer når din datter skal legge seg for å sove, forteller meg at hun for tiden har det ugreit og sliter med opplevelser det er vanskelig for henne å sette ord på. Det kan ha sammenheng med hennes nye livssituasjon, men kan også være hendelser lang tid tilbake som av en eller annen grunn dukker opp på denne måten nå. Desverre tror jeg ikke det nytter å sette ned foten, det vil bare forverre angsten. En del av det hun sliter med er nettopp redselen for å bli forlatt, slik at hun nok vil oppleve strenge grenser og krav om å ligge alene på sitt eget rom svært negativt, og trolig vil det være angstfremkallende.

Mitt råd er at du søker psykologisk hjelp, f.eks. hos psykolog knyttet til skolehelsetjensten eller til pp-tjenesten, dersom det ikke er praktiserende psykolog tilgjengelig der du bor. Det kan tenkes at det klarer seg med rådgivning til deg og din samboer, men det er også mulig at det er nødvendig å finne ut av hvorfor jenta nå reagerer på denne måten slik at hun kan gjøre seg ferdig med det som er vondt og vanskelig gjennom samtaler med psykologen.

I første omgang synes jeg ikke du skal ligge sammen med henne i sengen hennes, men legge en madrass på gulvet og sove der, slik at du får den søvnen du trenger. Så kan du bli enig med din datter om at du skal ligge på madrassen de første timene av natten, og slik gradvis avvikle det systemet. Hovedpoenget er å trygge henne så godt som mulig, slik at hun etterhvert faller tillbake i sitt gamle innsovningsmønster.