Når skal vi få nr 2 tro? Hm..

[Gjest littbabylengsel]

Det vi har tenkt i utg.p er i grunn juni ca neste år (om det klaffer, gikk på første forsøk sist da..men veit jo ikke..) Det pga at jeg er lærer og derfor hadde det vært kjekt på den tida med tanke på sommerferien (så jeg kunne drøyd med å begynne å jobbe til h*n var 14 mnd ca) Men på den andre siden så er vi litt utålmodige.. Tenker på baby hver dag..hehe..også er det det at poden er 15 mnd og derfor vil være ca 2 og 8-9 mnd da..kanskje vi ville hatt de tettere? eller er dte fin forskjell tro..

Vet ikke hvorfor jeg spør dere, men hadde bare vært moro med noen synspunkter..samt erfaringer..Vil hvertfall vente så det blir et 2008-barn! Vil ikke ha så seint på året!

[grot]

Vihar nøyaktig tre år mellom gutta våre. Ser så mange fordeler med det at jeg ville ikke hatt dem tettere nei, det blir et skikkelig storebror/lillebror-forhold:-) Hjelper også på at førstmann er selvgående i mye og mangt når nr 2 kommer.

[Gjest 2 år 8 mnd]

Vår jente var 2 år og 8 mnd når lillebror kom. Da hadde hun akkurat sluttet med bleier, og hadde nok språkforståelse til å være godt forberedt til å bli storesøster (selv om det uansett må erfares).

Nå er lillebror 1 år og 9 mnd, og storesøster husker fortsatt veldig godt når hun fikk se lillebror første gang på sykehuset, men husker ikke hverdagen som alenebarn.

Så hos oss har denne aldersforskjellen vært veldig fin.

[Gjest GA]

Jeg hadde planlagt å få nr 2 om sommeren da eldstemann fyllte 2 år. Fikk det til å klaffe noenlunde med termin i august. (er også lærer, og det passet jo bra mht vikar etc)

Så hadde jeg en abort i februar, ble gravid igjen ganske snart etterpå, og ungen kom i januar. Da var eldstemann 2,5 år.

-så det er ikke så lett å planlegge sånt, man kan planlegge seg blå i ansiktet og så blir det ikke akkurat som man hadde tenkt seg allikevel.

En aldersforskjell på 2,5 år er helt flott, men av og til skulle jeg ønske at lillesøster hadde kommet på andre siden av nyttår så de kom litt nærmere hverandre på skolen (2 istedenfor 3 klassetrinn imellom f.eks)

Lykke til med babylagingen ihvertfall!

[simane]

Jeg ser for meg 2 - 2 1/2 år som en fin aldersforskjell. Har selv en liten pode på (snart) 9 mnd og ser for meg at vi begynner å planlegge søsken til sommeren, uten at vi har lagt noen konkrete planer. Forrige gang brukte vi lang tid.

[Gjest hallow ;o/]

3 års aldersforskjell synes jeg har vært perfekt hos oss.

[caprice]

Vi har 3 år mellom våre jenter (Ok 2 år og 11 mnd) Den første er junijente og den andre er født i mai. Jeg er blitt beskyldt for å være kontrollfrik etc, for barna våre var veldig planlagt både for 3 års mellomrom, og at jeg ønsket to vårbarn. Jeg synes juni var en fantastisk flott tid å få barn på (slutten av mai også for den saks skyld). Jeg synes det er ekstra hyggelig å kunne feire bursdag i den lyse årstid. Ofte kan vi være ute, og det er jammen et plus når man skal ha barnebursdag!! Ikke er det i sommerferien, så vennene er ikke bortreist, og jeg må innrømme at jeg har hatt stor glede av å ligge sist i barnehage og skoleåret når det gjelder feiring av bursdag. Det skal ingenting til for å tråkke på noens tær når det gjelder invitasjoner (ref. utallige linker her på DOL), og nå rekker vi å se hvordan alle andre gjør det før det er vår tur :-)) Man er ikke yngst i klassen - helt midt på treet. Det er flott å være ute med liten baby når det ikke er kaldt, og du ikke trenger å pakke den lille kroppen full av klær - eller bekymre deg om at det er for kaldt. Ellers synes jeg 3 år er en kjempefin aldersforskjell. Som flere sier så er den yngste gjerne bleiefri, hun/han skjønner hva som skal skje, men glemmer likevel fort hvordan livet var som enebarn med full oppmerksomhet om bare seg. Ville ikke ha gjort noe annerledes når jeg ser tilbake.

Lykke til!

[Gjest morentilfire]

Jeg kan underskrive på det Grot sier; det er godt med litt avstand mellom barna, slik at det blir skikkelig storebror /lillebror (el søster). Hvis dette ikke blir

etablert, kan du få mer konkurranse og krangling.

Dessuten er det mer fysisk anstrengende å ha to "babyer" på en gang.

[Sofline]

Jeg kan underskrive på det Grot sier; det er godt med litt avstand mellom barna, slik at det blir skikkelig storebror /lillebror (el søster). Hvis dette ikke blir

etablert, kan du få mer konkurranse og krangling.

Dessuten er det mer fysisk anstrengende å ha to "babyer" på en gang.

Jeg har motsatt erfaringer. I de familiene jeg kjenner til hvor det har vært tre år eller mer mellom søsknene, har det vært mye krangling. Mens der hvor det har vært 1,5-2 års aldersforskjell har det vært fryd og gammen.

Generelt kan man ikke sette opp regler for sånt. Det er forskjellig fra familie til familie og har neppe noe med aldersforskjell å gjøre.

[Gjest morentilfire]

Jeg har motsatt erfaringer. I de familiene jeg kjenner til hvor det har vært tre år eller mer mellom søsknene, har det vært mye krangling. Mens der hvor det har vært 1,5-2 års aldersforskjell har det vært fryd og gammen.

Generelt kan man ikke sette opp regler for sånt. Det er forskjellig fra familie til familie og har neppe noe med aldersforskjell å gjøre.

Ja, noen ganger går det bra, selv om barna er nærmest "tvilllinger" i alder.

Det har selvsagt noe med barnas gemytt å gjøre.

Men noen ganger blir utfordringene for stor for foreldrene; foreldre får ikke utdannelse i diplomati, og søskensjalusi er det skrevet tykke bøker om. Enten det kommer til uttrykk som krangling eller som stille depresjon.

Et barn på 3-4 har lettere for å definere seg som 'stor'. Og kan takle en nytt medlem av familien bedre.

[Sofline]

Ja, noen ganger går det bra, selv om barna er nærmest "tvilllinger" i alder.

Det har selvsagt noe med barnas gemytt å gjøre.

Men noen ganger blir utfordringene for stor for foreldrene; foreldre får ikke utdannelse i diplomati, og søskensjalusi er det skrevet tykke bøker om. Enten det kommer til uttrykk som krangling eller som stille depresjon.

Et barn på 3-4 har lettere for å definere seg som 'stor'. Og kan takle en nytt medlem av familien bedre.

En annen teori sier at et barn på 3-4 år er så vant til å være alene at det ikke takler et nytt familiemedlem. Kommer nr. 2 når h*n er 2 år har h*n ikke vent seg til å være enebarn ennå.

[cizz]

Nei fysj og føy, man kan jo ikke få barn seint på året, det må jo være helt uhørt!!

unnskyld meg altså, jeg skjønner at det var absolutt ikke dette innlegget ditt handlet om, og jeg skjønner godt at det er mange tanker rundt det med avstand mellom nr en og nr to, men jeg MÅ bare si at det er faktisk nesten sårende å høre sånt som "jeg vil ikke ha barn seint på året". Det fikk vi høre da vi holdt på med ett av våre prøverørsforsøk i januar måned at "jeg trodde ikke man ville ha barn så seint på året når man kunne _velge_".....

Nå klaffet det for oss i januar året etter, vi har en oktobergutt og får snart en februar-jente (2 år og 4 mndr mellom, blir sikkert helt perfekt forresten), og jeg kan ikke innbille meg at den ene skal være bedre enn den andre!

Unnskyld igjen altså, det var ikke meningen å være "sur", men det stakk meg litt i hjertet akkurat det der.... familieplanlegging blir ikke alltid som man tenker seg!!

Lykke til med dine, uansett hvor mange måneder og år det blir mellom den, og når på året den lille kommer!!

[Gjest morentilfire]

En annen teori sier at et barn på 3-4 år er så vant til å være alene at det ikke takler et nytt familiemedlem. Kommer nr. 2 når h*n er 2 år har h*n ikke vent seg til å være enebarn ennå.

Det er ikke min erfaring. En toåring merker meget godt at han ikke lenger er enebarn, og noen gjør kraftig opprør! Og med mye trass kan det bli liv i huset, ja. Noen velger det slik. De om det. Jeg gjør det ikke - en gang til.

[Sofline]

Det er ikke min erfaring. En toåring merker meget godt at han ikke lenger er enebarn, og noen gjør kraftig opprør! Og med mye trass kan det bli liv i huset, ja. Noen velger det slik. De om det. Jeg gjør det ikke - en gang til.

Som sagt. Man kan ikke sette opp slike regler. Det er like mange erfaringer som det barn med yngre søsken.