Om pene barn - myrsnipa osv

[Gjest zakkoo]

Er foreldre blinde overfor egne barns skjønnhet? Vil de alltid synes at de er pene uansett? Og kan foreldre skille barna sine fra hverandre; hun er penere enn hun osv?

[Gjest mammantil4]

Ja visst, kan de bli fornærmet over alle tingene du nevner. Særlig de tingene de ikke kan gjøre noe med av f.eks. økonomiske årsaker.

Om jeg har malt stuen min gul er det fordi jeg synes det er fint. Om noen ikke liker det, synes jeg de kan holde kjeft om de ikke har blitt spurt.

Veldig mange 'ærlige meninger' handler først og fremst om å underkjenne andre.

mvh

Eller så handler det kanskje bare om ærlighet? Det at du mener det underkjenner er kanskje fordi DU føler deg mindreverdig?

Er man trygg på seg selv så tolker man ikke alt som personangrep. Det må være vanskelig for folk o åmgås slike hårsåre personer? Skal man hele tiden svare det man tror personer vil høre da, heller en å være ærlig?

[laban]

"ammen fått pene barn i forhold til hva vi risikerte genetisk sett, og det mener jeg."

Huffda... Hehe...

Jeg skal love deg at en _uheldig_ blanding av barnefaren og meg selv hadde ikke blitt mye å skryte av - utseendemessig!

[morsan]

Jeg forstår ikke poenget med å snakke om barns utseendemessige skjønnhet. Spesielt ikke hvis det gjelder ens egne barn. Det er verken foreldrenes eller noen annens "fortjeneste" hvordan barna ser ut.

I likhet med tzatziki klarer jeg utmerket godt å se at mine egne barn ikke ville vunnet noen skjønnhetskonkurranse. Men jeg kan finne på å bemerke at vi har jammen fått pene barn i forhold til hva vi risikerte genetisk sett, og det mener jeg.

Jeg husker da kusinen min fikk barn da jeg var tenåring. Moren hennes, altså min tante, var heeelt på tuppa over hvor nyyydelig denne jentebabyen var. Jeg hadde derfor visse forventninger da jeg skulle se den for første gang. Og det ble en gedigen nedtur, for å si det kort. Herlighet, for en daff klump (ja, jeg var ung og selvopptatt, men hadde vett nok til å holde maska).

Den opplevelsen lærte meg en god del om hvordan sånt fungerer.

*S* Kjenner meg litt igjen i det du skriver om kusinens barn:-)

[PieLill]

Eller så handler det kanskje bare om ærlighet? Det at du mener det underkjenner er kanskje fordi DU føler deg mindreverdig?

Er man trygg på seg selv så tolker man ikke alt som personangrep. Det må være vanskelig for folk o åmgås slike hårsåre personer? Skal man hele tiden svare det man tror personer vil høre da, heller en å være ærlig?

Hvordan jeg oppfatter ting har like mye eller mer med mine analytiske evner som min trygghet som person å gjøre. Hvordan jeg takler det jeg oppfatter har med min trygghet som person å gjøre.

Noen må gjerne uoppfordret si at fargen i stua min er grufull. Jeg oppfatter dem i så fall som frekk og ubehøvlet, men jeg er like fornøyd med stua mi og sover like godt om natten for det.

Om noen stolt viser meg fram sin nyoppussede bolig, kan jeg ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor jeg skal begynne å kritisere og belemre dem med min personlige smak. I stedet kan jeg ta på meg deres briller, se med deres øyne og bifalle deres tilfredshet med vel utført arbeid. Hvorfor skulle jeg ikke kunne anerkjenne andres valg fordi jeg selv ville valgt annerledes.

Om de derimot før maling og tapeter handles inn spør meg, vil de få min oppriktige mening. Om jeg innser at vi stil- og smaksmessig står langt fra hverandre vil jeg kanskje si at jeg ikke er den beste å spørre.

Alt for mange bruker 'ærlighet' som en unnskyldning for sure oppstøt og manglende respekt og anerkjennelse av andre.

mvh

[Gjest Tatjana]

Eller så handler det kanskje bare om ærlighet? Det at du mener det underkjenner er kanskje fordi DU føler deg mindreverdig?

Er man trygg på seg selv så tolker man ikke alt som personangrep. Det må være vanskelig for folk o åmgås slike hårsåre personer? Skal man hele tiden svare det man tror personer vil høre da, heller en å være ærlig?

Jeg jobber sammen med en slik "ærlig" person. Aldri har jeg hørt dette mennesket si noe positivt til andre. Bare ting som "Er den genseren ny? Du burde ikke bruke den fargen, den får deg til å se syk ut." "Vet du jeg så på i stad da du skulle gjøre det der, og jeg må bare få fortelle deg at det fikset du utrolig dårlig."

Noen mennesker elsker å komme med nedsettende kommentarer og tråkke på andre, og bruker "ærlighet" som noe å gjemme seg bak. Men unnskyld meg, hvorfor er det aldri noen av dere "ærlige" som noen gang kan si noe positivt til/om andre?

[Gjest Tatjana]

Hvordan jeg oppfatter ting har like mye eller mer med mine analytiske evner som min trygghet som person å gjøre. Hvordan jeg takler det jeg oppfatter har med min trygghet som person å gjøre.

Noen må gjerne uoppfordret si at fargen i stua min er grufull. Jeg oppfatter dem i så fall som frekk og ubehøvlet, men jeg er like fornøyd med stua mi og sover like godt om natten for det.

Om noen stolt viser meg fram sin nyoppussede bolig, kan jeg ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor jeg skal begynne å kritisere og belemre dem med min personlige smak. I stedet kan jeg ta på meg deres briller, se med deres øyne og bifalle deres tilfredshet med vel utført arbeid. Hvorfor skulle jeg ikke kunne anerkjenne andres valg fordi jeg selv ville valgt annerledes.

Om de derimot før maling og tapeter handles inn spør meg, vil de få min oppriktige mening. Om jeg innser at vi stil- og smaksmessig står langt fra hverandre vil jeg kanskje si at jeg ikke er den beste å spørre.

Alt for mange bruker 'ærlighet' som en unnskyldning for sure oppstøt og manglende respekt og anerkjennelse av andre.

mvh

"Alt for mange bruker 'ærlighet' som en unnskyldning for sure oppstøt og manglende respekt og anerkjennelse av andre."

Godt sagt!

[PieLill]

Er foreldre blinde overfor egne barns skjønnhet? Vil de alltid synes at de er pene uansett? Og kan foreldre skille barna sine fra hverandre; hun er penere enn hun osv?

Er det foreldrene som er blinde? Eller er det omverdenen som er svaksynt i forhold til den skjønnhet og utstrålingen dette barnet har?

Er det vi som enkeltpersoner og samfunn som er overfladiske og snevre i vår definisjon av skjønnhet?

mvh

[morsan]

Hvordan jeg oppfatter ting har like mye eller mer med mine analytiske evner som min trygghet som person å gjøre. Hvordan jeg takler det jeg oppfatter har med min trygghet som person å gjøre.

Noen må gjerne uoppfordret si at fargen i stua min er grufull. Jeg oppfatter dem i så fall som frekk og ubehøvlet, men jeg er like fornøyd med stua mi og sover like godt om natten for det.

Om noen stolt viser meg fram sin nyoppussede bolig, kan jeg ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor jeg skal begynne å kritisere og belemre dem med min personlige smak. I stedet kan jeg ta på meg deres briller, se med deres øyne og bifalle deres tilfredshet med vel utført arbeid. Hvorfor skulle jeg ikke kunne anerkjenne andres valg fordi jeg selv ville valgt annerledes.

Om de derimot før maling og tapeter handles inn spør meg, vil de få min oppriktige mening. Om jeg innser at vi stil- og smaksmessig står langt fra hverandre vil jeg kanskje si at jeg ikke er den beste å spørre.

Alt for mange bruker 'ærlighet' som en unnskyldning for sure oppstøt og manglende respekt og anerkjennelse av andre.

mvh

"Alt for mange bruker 'ærlighet' som en unnskyldning for sure oppstøt og manglende respekt og anerkjennelse av andre."

Nemlig!

[Katt-ja]

Jeg har noen bekjente som stadig vekk kommenterer - nesten hver gang vi snakker om datteren min (tenåring) - hvor pen hun er. Da blir jeg litt brydd, hva skal man svare, liksom?

[Gjest zakkoo]

Er det foreldrene som er blinde? Eller er det omverdenen som er svaksynt i forhold til den skjønnhet og utstrålingen dette barnet har?

Er det vi som enkeltpersoner og samfunn som er overfladiske og snevre i vår definisjon av skjønnhet?

mvh

"Er det vi som enkeltpersoner og samfunn som er overfladiske og snevre i vår definisjon av skjønnhet?"

Det er to forskjellige type skjønnheter. Ren fysisk skjønnhet vektlegges sterkere i dag.

[PieLill]

"Er det vi som enkeltpersoner og samfunn som er overfladiske og snevre i vår definisjon av skjønnhet?"

Det er to forskjellige type skjønnheter. Ren fysisk skjønnhet vektlegges sterkere i dag.

Etter mitt syn er definisjonen av fysisk skjønnet blitt særdeles snever og sterotyp den også.

Det er slett ikke alt jeg "får fortalt" er "fysisk pent" som jeg synes er pent.

Dessuten synes jeg skillet mellom en persons ytre utseende og en persons vesen er meget unaturlig. For meg er det to sider av samme sak.

Pent synes jeg det blir når jeg opplever en ekte sammenheng mellom det ytre og det indre.

mvh

[Gjest mammantil4]

Hvordan jeg oppfatter ting har like mye eller mer med mine analytiske evner som min trygghet som person å gjøre. Hvordan jeg takler det jeg oppfatter har med min trygghet som person å gjøre.

Noen må gjerne uoppfordret si at fargen i stua min er grufull. Jeg oppfatter dem i så fall som frekk og ubehøvlet, men jeg er like fornøyd med stua mi og sover like godt om natten for det.

Om noen stolt viser meg fram sin nyoppussede bolig, kan jeg ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor jeg skal begynne å kritisere og belemre dem med min personlige smak. I stedet kan jeg ta på meg deres briller, se med deres øyne og bifalle deres tilfredshet med vel utført arbeid. Hvorfor skulle jeg ikke kunne anerkjenne andres valg fordi jeg selv ville valgt annerledes.

Om de derimot før maling og tapeter handles inn spør meg, vil de få min oppriktige mening. Om jeg innser at vi stil- og smaksmessig står langt fra hverandre vil jeg kanskje si at jeg ikke er den beste å spørre.

Alt for mange bruker 'ærlighet' som en unnskyldning for sure oppstøt og manglende respekt og anerkjennelse av andre.

mvh

Jeg mener heller ikke at man skal si hva man mener uansett hele tiden. Men at det ikke er livets undergang om noen gjør det. Virker som livet til mij er slutt nå pga dette.

[Gjest mammantil4]

Jeg jobber sammen med en slik "ærlig" person. Aldri har jeg hørt dette mennesket si noe positivt til andre. Bare ting som "Er den genseren ny? Du burde ikke bruke den fargen, den får deg til å se syk ut." "Vet du jeg så på i stad da du skulle gjøre det der, og jeg må bare få fortelle deg at det fikset du utrolig dårlig."

Noen mennesker elsker å komme med nedsettende kommentarer og tråkke på andre, og bruker "ærlighet" som noe å gjemme seg bak. Men unnskyld meg, hvorfor er det aldri noen av dere "ærlige" som noen gang kan si noe positivt til/om andre?

En ting om man alltid sier sånt, en annen om det skjer en gang i blant. Uansett så er ikke livet over fordi svigermor ikke synes sønnen hennes er særlig vakker.

[Sofline]

Jeg synes det er rart å snakke om pene og mindre pene/stygge barn. Jeg kan ikke se på to barn og tenke "den er penere enn den". Jeg ser selvsagt at de ser annerledes ut, men ikke hvem som er penest.

Barn er søte, sjarmerende, nydelige, pene, vakre, men svært sjelden stygge. Hvis folk snakker om et barn de synes er spesielt pent, kan jeg ikke se det, altså at de er penere enn andre barn. Jeg tenker: "Ja, barnet er pent, men ikke penere enn den og den som ikke bli nevnt."

Gjelder dog ikke egne barn som selvsagt alltid er penest. :-)

[PieLill]

En ting om man alltid sier sånt, en annen om det skjer en gang i blant. Uansett så er ikke livet over fordi svigermor ikke synes sønnen hennes er særlig vakker.

Trodde mij var i en annen tråd, jeg.

Livet er ikke over, men tilliten til svigermor har definitivt blitt redusert til noe ned mot null.

Ikke fordi hun ikke synes barnebarnet er verdens peneste. Men fordi hun kan få seg til å lire ut av seg noe så upassende i en fortrolig samtale.

Slike ting er ikke primært et angrep på barnets utseende, men et angrep på barnets foreldre. Det er sårende når noen som står en nær eller burde ha gjort det, velger å såre når man alt er sårbar.

Det finnes mennesker som ikke for sitt bare liv kan la være å kritisere. Ingen ting er bare bra. Alt er bra, men....

Man venner seg til det, men for barn, ektefeller og andre som iblant kunne trengt deres uforbeholdne anerkjennelse, må det kjennes tungt.

mvh

[Gjest Wita]

Jeg skal fortelle dere en hemmelighet.

Jeg synes mine eldste to barn er veldig pene og at min yngstedatter er direkte vakker:)

Men jeg sier det bare til dere altså. Ingen i RL.

[Gjest mammantil4]

Trodde mij var i en annen tråd, jeg.

Livet er ikke over, men tilliten til svigermor har definitivt blitt redusert til noe ned mot null.

Ikke fordi hun ikke synes barnebarnet er verdens peneste. Men fordi hun kan få seg til å lire ut av seg noe så upassende i en fortrolig samtale.

Slike ting er ikke primært et angrep på barnets utseende, men et angrep på barnets foreldre. Det er sårende når noen som står en nær eller burde ha gjort det, velger å såre når man alt er sårbar.

Det finnes mennesker som ikke for sitt bare liv kan la være å kritisere. Ingen ting er bare bra. Alt er bra, men....

Man venner seg til det, men for barn, ektefeller og andre som iblant kunne trengt deres uforbeholdne anerkjennelse, må det kjennes tungt.

mvh

Det var jo nettopp pga at det var fortrolig det passet da. De snakket dessuten om utseende på barna.

[Gjest enda en mysnipe]

Skjønnhet kommer innenfra! Jeg kjenner ei lita tulle som man ikke kan si er bildeskjønn, men hun er likevel noe av det nydeligste jeg vet, rett og slett fordi hun har en herlig personlighet og et utrolig vinnende vesen. Jeg synes hun er helt nydelig! Hadde sikkert ikke tenkt det samme om jeg ikke kjente henne. Jeg kan også se at mitt eget barn er et vakkert barn, noe som også blir bekreftet fra andre. Og heldigvis har han også en herlig personlighet ;-)

[hidi, the scorpion]

Skjønnhet kommer innenfra! Jeg kjenner ei lita tulle som man ikke kan si er bildeskjønn, men hun er likevel noe av det nydeligste jeg vet, rett og slett fordi hun har en herlig personlighet og et utrolig vinnende vesen. Jeg synes hun er helt nydelig! Hadde sikkert ikke tenkt det samme om jeg ikke kjente henne. Jeg kan også se at mitt eget barn er et vakkert barn, noe som også blir bekreftet fra andre. Og heldigvis har han også en herlig personlighet ;-)

Kunne ikke sagt det bedre selv!

Et barn kan være billedskjønn, men mangler utstråling og varme... I mine øyne blir dette barnet bare et vanlig barn, med litt "ufyselige egenskaper".

Verken stygg eller pen.