Gå til innhold

Jeg har lagt egget, og krangla med sjefen...;-/


Anbefalte innlegg

Vel, for å gjøre en laaang historie kort: Med 3 unge ri alderen 2,5 - 7,5 blir det en del sykdomsfravær på meg og min samboer. Vi fordeler dagene etter beste evne, og har besteforeldrene anledning til å ha ungene hos seg, gjør de det. Men svigerfar er gårdbruker, og svigermor har jobb sjøl (turnus), så det er absolutt ikke alltid at det klaffer.

Mandagskvelden skjønte vi at en av oss måtte være hjemme på tirsdag, fordi minsten hadde godt over 40 i feber, og selv med Paracet gikk den ikke ned.

Jeg ringte da til sjefen så fort jeg kunne (ca 20.30), og sa ifra at jeg ikke kom på jobb. Jeg pleier å planlegge neste uke hver torsdag (er lærer), og skriver ut et planleggingsskjema som jeg setter i en perm. Så det å være vikar skulle ikke være noe problem. Jo, det var jo greit, og ingen tenkte noe mer på det.

Men tirsdag var minsten kjempesyk! 40,9 i feber, og jeg raste opp til legesenteret for å få ham undersøkt. Der ble vi sittende i nesten 2 timer, pga at ungen nesten ikke klarte å puste sjøl, men måtte bruke slik pustemaskin i 25 minutter+ at det var kø på lab'en osv.

Guttungen hadde lungebetennelse, og siden han er astmatisk, forverrer det situasjonen for ham betraktelig. Siden temperaturen ikke gikk ned, ble vi henvist til sykehuset 16 mil fra hjemstedet vårt, _hvis_ temperaturen ikke gikk ned til under 40 de neste 2 timene. Ungen var nesten ikke til å få kontakt med.

Jeg reiste hjem, rimelig skjelven, og ringte til rektor og forklarte situasjonen: Ungen er syk, og må være hjemme til over helga. Muligens må vi til sykehuset for innleggelse, så sjansen er veldig stor for at jeg blir borte ihvertfall 1 dag denne uka....

Da fikk jeg kjeft! Om det virkelig var nødvendig at _jeg_ ble med til sykehuset!? Og kunne ikke svigerfaren min være barnevakt!? Eller så kunne kanskje mannen min trå til for en gangs skyld?

Dessuten ble det veldig vanskelig å forklare for kollegene mine at jeg var borte igjen, de syntes det ble _vel_ mye ferie på meg for tida!

!?!?!?!?

Dessuten var det SÅ vanskelig å skaffe vikarer til musikk-timene! Det var helt håpløst å skulle ta musikk i 1.-5. klasse (for en vanlig oppegående allmennlærer med 40 års praksis... )

For det 1. så diskuterer jeg og mannen min hver eneste gang det er syke unger, hvem det passer minst dårlig for å være hjemme den aktuelle dagen.

Ingen av oss har meldeplikt overfor den andres sjef om når og hvor mange dager vi er hjemme!?

For det 3. så har jeg snakka med kollegene mine om dette, da det _har_ vært mye sykdom, spesielt pga. minsten og astmaen hans, men de har en helt annen versjon å komme med, nemlig at de kjenner igjen situasjoen jeg er i, fra da de selv hadde småbarn (kollegene mine er rundt 60 alle sammen...) Så der er det bare godhet å hente!

Når jeg leser dette nå, ser jeg at jeg muligens overreagerte, men det var like mye måten hun fikk trøkt utav seg dette på, som provoserte meg dugelig: SÅ jeg sa klart ifra hva jeg mente om det, at jeg kom ikke til å melde fra til henne hver gang gubben er hjemme, det har ho ingenting med! Og å komme her å nærmest latterliggjøre meg, og mistro meg på at guttungen var syk, det skulle jeg ha meg frabedt!

I dag snakka jeg med legen, for å få erklæring på at guttungen var så syk som han var i går (utskrift fra det legen skrev på data'n sin, der det står at han fikk inhalasjon, hvor høy feber, blodprøver osv.)

Denne skal jeg klaske i bordet hennes i morgen, og ellers ikke si et ord til henne.

At det ordna seg med barnevakt er bare flaks! For svigermor hadde egentlig tidlig-vakt i morgen, men så ringte en kollega av henne og ville bytte vakt med ho i morgen.

Fa... så indignert jeg er på sjefen!

JA! Jeg skjønner at det er vanskelig å skulle skaffe vikarer! JA! Jeg skjønner også at det kan være irriterende at en arbeidstaker legger så mye beslag på vikartimene som det jeg gjør.

Men fra å tenke det, til å si det til den aktuelle arbeidstaker er steget ganske stort!

Dessuten avslutta hun samtala med et sukk: "Jaja, du får ha lykke til, da..."

Phu! Måtte bare få det ut!

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/265491-jeg-har-lagt-egget-og-krangla-med-sjefen/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Herregud for en sjef! Jeg ble sjokkert av å lese innlegget ditt.

Virkelig bra at du sa ifra at dette finner du deg ikke i.

En av våre unger hadde øre- og lungebetennelse for 3 uker siden. Han var virkelig dårlig (men ikke så høy feber som din unge). Han lå på barneavd i 4 døgn hvor han fikk penicillin i.v.

Ønsker god bedring til den lille og dere foreldre (slitsomt med syke unger).

Utrolig lite empatisk av sjefen din.

Dessuten er det ikke bare å overlate en såpass sjuk unge til besteforeldre? Skal besteforeldre passe barn bør de være tilnærmet friske, (litt slappe og småfeber er jo greit), ellers er det foreldre sin oppgave for å gjøre barnet trygt og ha kontroll over situasjonen.

Rar reaksjon fra en som er rektor, og som burde ha litt greie på barn? Men selvsagt kan vedkommende sjef være stresset ved at det er mye sykdom på arbeidsplassen, og reagere bardus uten å tenke seg om. Synes rektor bør komme med en beklagelse, jeg.

Rektor er en tosk. Sånn er det med den saken.

Vanskelig med vikarer? Puh. Jeg har lenge lurt på hvorfor ingen skoler henger opp lapper om at lærerstudenter kan melde seg på vikarlister på nærmeste lærerskole. _Så_ vanskelig tror jeg neppe det er!

Gjest Princess Peach

En kollega av meg fikk en salve fra sjefen da hun ringte og sa hun hadde sykt barn. Det kunne hun ikke kreve når hun skulle på nattevakt, for da var jo faren til barnet hjemme. Det er visst ikke så nøye med søvn når man skal være hjemme med to syke unger en hel dag alene.

hidi, the scorpion

Synes absolutt _ikke_ at du tok for hardt i! Får da være grenser for hva en sjef kan si til sine ansatte.

Ferie? Med et sykt barn på sykehus...Ja, du verden for en herlig ferie!

Besteforeldrene til mine barn, hadde ikke turt å passe et såpass sykt barn. Syke barn trenger mamma eller pappa hos seg.

Lykke til!

Annonse

Gjest Princess Peach

Hehe! Lokal Yssen/Valla-sak, rett og slett!;-)

Helt opplagt! :)

Merker det også på jobben, utrolig mange rare måter å takle personalsaker på. Jeg tror aldri det hadde skjedd om vi hadde hatt flere mannfolk på arbeidsplassen.

Annonse

Gjest heia puttelull!

Syns du var tøff, jeg. Det der er sånt jeg hadde kommet på å si etter at jeg hadde lagt på røret.

Bare ro ned nå, lever dokumentasjonen i trygg overbevisning om at dama har forstått at hun har gått for langt. Om hun ikke har forstått det, og vil ta saken videre, så tar du med deg tillitsvalgt i neste omgang. Men jeg kan ikke tenke meg det blir nødvendig.

Fy søren så sint jeg hadde blitt!!! HAr ikke denne rektoren barn selv? Vet hun ikke hvordan det faktisk fungerer? Barn blir syke, og da skal de få lov til å ha en foreldre tilstede!!! Og selvsagt stiller begge foreldrene opp, men det betyr jo at det noen ganger også må være meg!

Jeg synes ikke du overreagerte. Hun hadde godt av å få en liten skyllebøtte.

Fy #¤%&, jeg er skikkelig sint på dine vegne her jeg sitter. Har selv en syk liten en med feber over 40 og kan så godt sette meg inn i situasjonen din.

God bedring til den lille da! Får håpe dere slipper sykehusinnleggelse.

Fy søren så sint jeg hadde blitt!!! HAr ikke denne rektoren barn selv? Vet hun ikke hvordan det faktisk fungerer? Barn blir syke, og da skal de få lov til å ha en foreldre tilstede!!! Og selvsagt stiller begge foreldrene opp, men det betyr jo at det noen ganger også må være meg!

Jeg synes ikke du overreagerte. Hun hadde godt av å få en liten skyllebøtte.

Fy #¤%&, jeg er skikkelig sint på dine vegne her jeg sitter. Har selv en syk liten en med feber over 40 og kan så godt sette meg inn i situasjonen din.

God bedring til den lille da! Får håpe dere slipper sykehusinnleggelse.

Takk skal du ha!

Joda, det går bedre, og feberen er på tur ned nå. Men det tok sin tid, og vi satt nesten i ambulansen utover til sykehuset i dag tidlig altså...

Den der idiotiske sjefen min er fullstendig kontrollfreak... Og jeg kommer IKKE til å komme krypende på jobb i morgen, nei!

Jeg har ikke snakka med henne dsiden det lunkne "Du får ha lykke til, da..." på telefonen i går. Ergo vet hun ikke om jeg kommer på jobb i morgen eller ikke...

En dag jeg og eldstemann kjørte til skolen, begynte han plutselig å spy i bilen. Gubben var utenbygds på møte, så ingen andre enn meg kunne bli med ham hjem igjen. Jeg løp inn på skolen, og fortalte som det var, at jeg måtte hjem med guttungen.

"Sukk og stønn! Du kunne ikke fortalt dette _litt_ før, da, så jeg kunne klart å skaffe vikar for deg!?"Ironien og sarkasmen formelig tyter ut av øra på den jævla kjerringa!

Herregud! Jeg visste da for fa#%"==¤ ikke at ungen var kvalm før han spydde!?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...