7-8 åringer (puh)

[Gjest En mor med mye undring]

Si meg, er det alderen eller hur?

Min snart 8 åring vil egentlig ingenting for tiden.

Lekser er et stort huff, og vi _strever_ virkelig for å få disse gjennomført.

Fritidsaktiviteter er også et ork. Vil helst ingenting, bare være hjemme og leke.

Når han får være hjemme, er det også dønn kjedelig.

Hvor mye "tvinger" dere barna deres til å gjøre aktiviteter?

Hvor mye "presser" dere for at en aktivitet skal gjennomføres når man først har startet?

Poden synes det er greit når han først kommer dit da.

Nå for tiden er det faktisk ingenting som er bra, og jeg er så overrasket over at han klarer å finne så mye negativt i hverdagen.

Vil ikke si at han er spesiellt ulykkelig altså, men ukonsentert, lat og veldig opp og ned humør.

[mariaflyfly]

Var det jeg som skreiv dette innlegget her...? Nei, det var det visst ikke. Men gudbedremeg, det kunne det vært. *stønn*

[jubalong70]

Tror det er litt alderstypisk.

Jeg hadde presset ganske hardt på for å være med på påbegynte aktiviteter så lenge det er klart at ungen trives når han først kommer dit.

Det er ingen unnskyldning å ville være hjemme.

Tror barna har godt av å se at livet stiller krav til dem

[Gjest En mor med mye undring]

Tror det er litt alderstypisk.

Jeg hadde presset ganske hardt på for å være med på påbegynte aktiviteter så lenge det er klart at ungen trives når han først kommer dit.

Det er ingen unnskyldning å ville være hjemme.

Tror barna har godt av å se at livet stiller krav til dem

Selv om det medfører mye skriking og mye støy før avgang?? :0)

Leksene er et sammenhengende jammer fra start til slutt.

I dag mista han blyanten 5. ganger under matteleksa.

Herre min jemini.....jeg er ikke laget og konstruert for så mye tålmodighet, så i dag sprakk jeg......

og sitter her egentlig med fryktelig dårlig samvittighet over at jeg ble så fryktelig sint og utålmodig!

[Gjest Berdsa]

Høres jo nesten ut som han sliter med noen? Har han venner på skolen? Kanskje han blir mobbet?

Jeg synes du skal følge litt med, evt. være litt spion for å finne ut hvordan han egentlig har det. Høres ut som noe tynger ham.

[Lurveline]

Skjønner din frustrasjon.

Jeg synes derimot ikke at man skal presse barna til aktiviteter di selv ikke har vært med å bestemt at di skal delta i. Er det en aktivitet som barnet har valgt selv og at han går lei, mener jeg at han skal være nødt til å gå ut sesongen.

[kaffepiken]

Høres ut som han er en tro kopi av min 6 - åring. Han vil "ingenting", bortsett fra å leke eller spille data/nintendospill..

Når det gjelder fritidsaktiviteter så har jeg sagt til ham at det ikke er valgfritt. Aktiviteter som vi har betalt for, går han på. Punktum. (i hvertfall så lenge jeg ser at han har det fint når han først er i gang.)

Angående lekser så har han aldri lyst til å sette i gang, men når jeg setter meg ned sammen med ham så blir det gjort. Dog ikke uten sukk, stønn og pes.. Også her må jeg være krystallklar på at det ikke er valgfritt, leksene skal gjøres, dermed basta. Læreren gir dem klistremerke når leksene er gjort fint, men det motiverer ham ikke noe særlig.

[Gjest prust]

Min andreklassing hadde tre aktiviteter i høst - barenidrett, kor og kulturskole. Det var et ork hver gang han skulle noe om terrmiddagen, bortsett fraa barneidretten. Han ville heller leke med nabobarna.

Etter jul har han kuttet ut koret. Trolig kutter han kulturskolen også, for han er helt på gråten hver tirsdag når han skal dit.... Vanskelig!

Leksene gjør han, men han må minnes på det, og passes på at han virkelig gjør det.

[jubalong70]

Selv om det medfører mye skriking og mye støy før avgang?? :0)

Leksene er et sammenhengende jammer fra start til slutt.

I dag mista han blyanten 5. ganger under matteleksa.

Herre min jemini.....jeg er ikke laget og konstruert for så mye tålmodighet, så i dag sprakk jeg......

og sitter her egentlig med fryktelig dårlig samvittighet over at jeg ble så fryktelig sint og utålmodig!

Ja, jeg mener at man må overleve slik støy. Og ja, jeg vet at det er ulidelig slitsomt!!!

Kanskje det hjelper å ha en alvorsprat? Det kan jo være verdt et forsøk. Si at det med å dra på aktiviteten ikke er noe han velger, men noe han må.

Og lekser kan man velge å bruke lang tid på, og dermed velge vekk morsommere ting. Eller man kan velge å gjøre det raskt, og så få mer tid til det man virkelig har lyst til.

Men jeg forstår det med å sprekke litt altså. Sprakk litt selv overfor storesøster mens hun gjorde mattelekse i dag. Hun bare stirrer ut i lufta og er helt fjern. Synes det er kjedelig, men det hjelper ikke... Med syk minstemann, klesvask som hoper seg opp, tomme klesskap, en mellomsøster som maser og middag som skal lages - da blir ikke tålmodigheten min spesielt lang heller...

[Gjest morentilfire]

7- 8 , altå 2. klasse?

Og barnet har endret seg? Hvordan var han før?

Kan hende han er modnet:

Har han opplevd/ hørt/ sett/ overhørt noe som har gitt ham en anelse av livet framover (ala livets undelige letthet). Er grunnen til hans uro i skolesituasjoen? Noen endringer her? Har du snakket med læreren?

Bare noen innspill fra

-

[laban]

Jeg har en gutt som blir 8 om en måned. Han har noe av det samme _innimellom_.

Han har ofte lyst til å være med på ting når de får lapp med hjem, men vi har begrenset det fordi jeg vet at han trenger noen dager til bare lekser og leking. (Dessuten har jeg også mine begrensninger når det gjelder oppfølging.) Hvis han har lite lyst en gang, har jeg funnet ut at det motiverer mest å minne om at han vil treffe kompiser der. Det funker bedre enn å fokusere på selve aktiviteten.

Jeg forsøker å unngå at barna slutter på noe midt i semesteret, men er selvsagt ikke livet om å gjøre at de fortsetter. En liten bølgedal er ikke god nok grunn til å slutte.

Vedr. lekser er det blitt litt bedre etter jul. Jeg har kjørt hardt på at det ikke tar så lang tid hvis vi hopper over jamringen, og nå har han innsett at det stemmer. Vi tar litt hver dag i ukas 3-4 første virkedager, og jeg tilpasser mengden etter de andre aktivitetene (trening, bursdagsselskap,...) den uka.

Så jeg råder deg vel egentlig til å holde ut. Det med å miste blyanten, falle av stolen osv., er det nok best å forsøke å overse (jada, jeg vet at det ikke er lett). Noen barn jobber bedre hvis man lar dem være i fred, men er like i nærheten, f.eks. på rommet ved siden av med åpen dør.

[pusi]

Hos oss går det mye bedre hvis pappan hjelper til med leksene.

Han er kjempeflink til å spøke og rose ham slik at han kommer i gang.

Mens jeg derimot har det sånn som deg.

Ang. aktiviteter er det forandringen i det han holder på med han ikke liker. Det er alltid protester når man skal i gang med noe annet. Når man har kommet i gang går det helt fint.

Det går nok over (håper jeg).

[Gjest efoll]

Min snart 8 årig 2.klassejente er også sånn som du beskriver i perioder. Av fritidsaktiviteter går hun i korpset en dag i uka, + samspillet som er en dag i sfo-tiden. Hun har også kor en dag i uka. Koret er det vanskeligst å få henne med på, men det er nok fordi hun ikk er kjent der, og de andre jentene kjenner hverandre godt. Det er heller ikke særlig lett å få henne til å øve på instrumentet sitt. Lekser er også er ork, særlig leselekser (selv om hun er helt normalt flink til å lese).

Men hun har ikke den greia med at alt er negativt, i hvert fall ikke som gjennomgangstone. Stort sett er hun fornøyd, men hvis hun er veldig sliten kan hun ha dager da da det skal lite til før hun hyler til. Men sånn er det vel for alle slitne mennesker....

Hun har litt problemer sosialt (ikke på skolen men her hjemme i nabolaget) og det plager henne litt i helgene.

Jeg ville nok ha sjekket med læreren for sikkerhets skyld, hvis dette er er en forandring som har kommet plutselig. I tilfellet der er "noe" som skurrer på skolen. Det kan jo være en liten bagatell egentlig, som han går rundt å tenker på og som han trenger hjelp til?

Hvis det ikke er noe sånt, så er han sikkert bare inne i en periode av livet sitt da alt virker litt tyngre enn tidligere. Og det er vel normalt, selv om det er slitsomt for alle.

Lykke til!

[Gjest efoll]

Selv om det medfører mye skriking og mye støy før avgang?? :0)

Leksene er et sammenhengende jammer fra start til slutt.

I dag mista han blyanten 5. ganger under matteleksa.

Herre min jemini.....jeg er ikke laget og konstruert for så mye tålmodighet, så i dag sprakk jeg......

og sitter her egentlig med fryktelig dårlig samvittighet over at jeg ble så fryktelig sint og utålmodig!

Kanskje han har nok med leksene en periode? De er jo viktigere enn fritidsaktiviteter. Men det er klart, det er mye sosial læring på slike fritidsaktiviteter, da...

[org]

Jenta er 7 1/2 år.

Leseleksa er et ork, men gjennomføres helst sammen med meg (ikke faren). Da leser jeg først gjennom leksa svært tydelig, med god intonasjon(deler opp hvis den er lang). Så leser jenta etterpå, fem ganger. Vi tar gjerne flere pauser underveis.

Ellers hater hun mye: tannpuss, rensing av hull i ørene, børsting av håret etc etc.

Hun er på kickboksingtrening en gang i uka (sammen med broren) og turn en dag i uka. Begge deler elsker hun. Men det holder med to aktiviteter, altså. De skal ha tid til fri lek også.

[Velouria]

Flisen, som blir 8 til sommeren, hadde en liten greie på dette med lekser, men vi har innført en greie for å få det til å gå lettere.

Eks. etter hun har lest en/to linjer/skrevet en linje i penboka e.l, så skal hun hoppe høyt, hinke rundt kjøkkenbordet, spise en bit av en pære, stå på et ben og hyle høyt, etc. Det tar jo litt tid med leksene, men nå er det iallefall litt gøy. Og nå leser hun flere linjer før vi gjør noe. Jeg tror at for henne handler det om at hun ikke orker og sitte stille og ikke klarer å konsentrere seg. Hun får ut litt energi på denne måten og leksene blir morsomme.

Ellers er hun stort sett blid, hun har selvsagt også ting hun absolutt ikke liker, rydde f.eks da er det alltid bråk, så vi har et liknende system der. Disse tiltaka har gjort at hele huset er i litt lystigere stemning og alle blir roligere av mindre kranglig og bråk.

Jeg tror det er en lur ide å snakke med læreren om hvordan det er, kanskje det har skjedd noe på skolen. Eller om han er sånn på skolen, så har de kanskje noen tips til hvordan dere skal takle det?

[Speak]

Har ei på 7 1/2 år. Synes denne alderen er den enkleste til nå. Vi har jo noen diskusjoner ang. rydding, men utenom det er det ikke mye.

Ho er stort sett blid og hyggelig.