Gjest Pås Skrevet 9. februar 2007 Skrevet 9. februar 2007 Snufs, som tiden går da! I går ble jeg presentert for den første kjæresten i sønnen min sitt liv... Og jeg som trodde han var så sjenert for det motsatt kjønn! Jaja, det var en kjempesøt jente, og jeg må jo før eller siden finne meg i å være nummer to! :-) Men det er litt vemodig! mvh 0 Siter
laban Skrevet 9. februar 2007 Skrevet 9. februar 2007 * fnis * Ja, fra nå av går det nok bare nedover :-) Fint at det var en ordenlig jente, da. 0 Siter
Gjest Pontiac Skrevet 9. februar 2007 Skrevet 9. februar 2007 Sitter selv med en tenåring, så jeg har også tenkt en del på dette Er så stolt nå, og fryder meg over utviklingen hans så jeg tror jeg vil komme til å synes det er spennende og flott den dagen han tar med ei ung berte hjem for første gang. Man snakker om den spennende og morsomme tiden når de er små og utvikler seg, men du og du for en spesiell periode dette er i livet når ens barn er såpass store at de får bartedun, får kjærester osv. DA kan en snakke om stolthet og spenning da 0 Siter
Gjest Pås Skrevet 9. februar 2007 Skrevet 9. februar 2007 * fnis * Ja, fra nå av går det nok bare nedover :-) Fint at det var en ordenlig jente, da. Nedover med meg mener du? Hmm, dette blir jo verre og verre, snart er jeg GAMMEL og bestemor... Hehe, får snakke med ham om prevensjon, vil ikke bli bestemor ennå! mvh 0 Siter
Gjest Pås Skrevet 9. februar 2007 Skrevet 9. februar 2007 Sitter selv med en tenåring, så jeg har også tenkt en del på dette Er så stolt nå, og fryder meg over utviklingen hans så jeg tror jeg vil komme til å synes det er spennende og flott den dagen han tar med ei ung berte hjem for første gang. Man snakker om den spennende og morsomme tiden når de er små og utvikler seg, men du og du for en spesiell periode dette er i livet når ens barn er såpass store at de får bartedun, får kjærester osv. DA kan en snakke om stolthet og spenning da Jeg er så enig, så enig! Er minst like stolt av ham nå som da han var liten! mvh 0 Siter
Gjest Pontiac Skrevet 9. februar 2007 Skrevet 9. februar 2007 Jeg er så enig, så enig! Er minst like stolt av ham nå som da han var liten! mvh Når mine var små så var jeg himla stolt, en mor tvert i gjennom. Det er derfor rart å føle nå at denne stoltheten og morsgleden føles ennå større enn da. Jeg føler til tider at jeg er på sprekkepunktet Jeg ser på ungene, på deres selvstendigeht, deres rolige og gode vesen, deres mengder med venner og føler en ekte glede over at jeg har klart å få til harmoniske og fornøyde barn. Det at de får distanse til meg på et vis, og mer og mer lever sitt eget liv så og si tar jeg som en suksess i barneoppdragelsen. For meg menes det nemmelig at de er vokst opp til å bli selvstendige og trygge individer og da føler jeg de er bedre rustet til den verdenen de når trår ut i som tenåringer. 0 Siter
laban Skrevet 9. februar 2007 Skrevet 9. februar 2007 Nedover med meg mener du? Hmm, dette blir jo verre og verre, snart er jeg GAMMEL og bestemor... Hehe, får snakke med ham om prevensjon, vil ikke bli bestemor ennå! mvh Jeg tenkte mest på at vi synker i "status". Men vi vil nok fremdeles få mange eksempler på at vi trengs :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.