Bestemor som ikke bryr seg..

[ingenrynker]

Jeg har et vondt problem,og vil gjerne høre andres meninger og synspunkter.

Jeg har to barn på 13 og 7 år. Bestemoren deres bor 10 min unna oss,men er rett ved der vi bor hver dag.Men hun bryr seg ikke om barnebarna sine.

Da den største på 13 var liten,passet hun henne mye,og var helt super.Så fant hun seg en mann da minsten var 1 år. Denne mannen er noe eldre enn henne,og DA kom beskjeden:

"*** er gammel,og jeg vet ikke hvor lenge jeg får ha han.Dere får klare dere selv,jeg blir ikke å passe barna"

Greit nok,det forlanger jeg ikke.

Men hun kan vel være bestemor fordet?Stikke innom når barna er hjemme,snakke med dem,høre hvordan de har det?

Minsten på 7 bryr seg ikke,han har aldri kjent hennne,men for henne på 13 gjør det vondt,hun husker hvilket godt forhold de pleide å ha.

Hun stikker innom meg på en kopp kaffe titt og ofte,men når klokka er 12,så må hun dra hjem,dvs at barna aldri er ferdige på skolen når hun er her.

Jeg har mistet min mamma,og har grått og forsont meg med det.Jeg har prøvd å snakke med henne om dette flere ganger,men hun er selvopptatt og egoistisk,og lar ingen andre komme til orde.Hun dro i sinne sist jeg fortalte at hun på 13 hadde grått seg i søvn fordi hun trodde bestemor ikke var glad i henne lenger. Nå har hun skjønt tegninga,og trekker seg unna bestemor.Sist hun så henne var 1 januar.

Når vi er der på besøk en sjelden gang,skal hun leke omsorgsfull,så den nye mannen hennes ser at hun er snill med barnebarna.Det gjør meg kvalm.Rent skuespill.

Som sagt har jeg forsonet meg med at hun ikke er tilstede for meg,men for barna sin del er det vondt.

Heldigvis er de andre besteforeldrene helt supre.

Statistisk sett vil hun bli enke,da denne mannen er så mye eldre enn henne.Da er det for sent for henne å skal plutselig ha tid til å være bestemor.

[cec5]

Jeg skjønner at det er sårt. Og helt uforståelig. Jeg skjønner det ikke jeg heller.

Farmor ti1 våre to små var fra seg av glede når vi skulle ha førstemann. Endelig skulle hun bli bestemor. Jaja... Et år etterpå fikk vi nr to. Nå er minsten 16 mnd og hun har sett han en gang. Eldstemann er 2,5 år og har sett farmora 4 ganger. Hun gir ikke et pip fra seg på bursdagene demmes. Ikke noe gave når de ble født. Julegave får de (hipp hurra). Men det verste er at hun aldri ringer for å høre hvordan de har det. Og de har vært mye syke.

Vi har bodd i nærheten, men har flyttet langt unna nå. Og hun klarer sikkert å besøke oss like mye som da vi bodde i nærheten.

Ungene blir ikke kjent med bestemora sin. Det er synd. Når hun blir gammel og grå får hun bare sitte der i ensomhet.

[ingenrynker]

Jeg skjønner at det er sårt. Og helt uforståelig. Jeg skjønner det ikke jeg heller.

Farmor ti1 våre to små var fra seg av glede når vi skulle ha førstemann. Endelig skulle hun bli bestemor. Jaja... Et år etterpå fikk vi nr to. Nå er minsten 16 mnd og hun har sett han en gang. Eldstemann er 2,5 år og har sett farmora 4 ganger. Hun gir ikke et pip fra seg på bursdagene demmes. Ikke noe gave når de ble født. Julegave får de (hipp hurra). Men det verste er at hun aldri ringer for å høre hvordan de har det. Og de har vært mye syke.

Vi har bodd i nærheten, men har flyttet langt unna nå. Og hun klarer sikkert å besøke oss like mye som da vi bodde i nærheten.

Ungene blir ikke kjent med bestemora sin. Det er synd. Når hun blir gammel og grå får hun bare sitte der i ensomhet.

Huff,det eneste jeg lærer av dette er hvordan bestemor jeg IKKE skal bli....

[Elis31]

Kanskje bestemødre er oppskrytt?

Kan du ikke invitiere både henne og mannen til f.eks være barnevakt en kveld? Så får barna være sammen med de? Inviter dem på middag, og ting som gjør stas på de, og håp at kontakten med barnabarna kommer etter hvert?

Dessverre ser det ut til at man av og til må akseptere at familien ikke er der på en god måte.

Evt kunne du betro deg til mannen hennes på tomannshånd, men det kan jo slå to veier. Men forsøk å gjøre det positivt og undrende ihvertfall. Bare si at de var mye mer sammen før, og at barnabarna savner henne. Om hvorfor han tror at de ikke sees så ofte lenger, kan hun være deprimert e.l?

[alwaysme]

Huff,det eneste jeg lærer av dette er hvordan bestemor jeg IKKE skal bli....

Jepp, og vi er maange i din båt. Mine foreldre har ikke slitt ut dørstokkene her, men gir oss ingen grunn. Vi har kuttet kraftig ned på besøkene til dem nå.

Vi har forsonet oss med at ungene ikke blir skikkelig kjent med sine besteforeldre, og vet jo nå hvordan vi skal gjøre ting den dagen vi får barnebarn.

Men prosessen til dit vi er idag har vært lang, seig og tung.

[ingenrynker]

Kanskje bestemødre er oppskrytt?

Kan du ikke invitiere både henne og mannen til f.eks være barnevakt en kveld? Så får barna være sammen med de? Inviter dem på middag, og ting som gjør stas på de, og håp at kontakten med barnabarna kommer etter hvert?

Dessverre ser det ut til at man av og til må akseptere at familien ikke er der på en god måte.

Evt kunne du betro deg til mannen hennes på tomannshånd, men det kan jo slå to veier. Men forsøk å gjøre det positivt og undrende ihvertfall. Bare si at de var mye mer sammen før, og at barnabarna savner henne. Om hvorfor han tror at de ikke sees så ofte lenger, kan hun være deprimert e.l?

Mannen hennes har mange barnebarn,og dem er dem sammen med.

I novenmer inviterte jeg dem til å feire jul sammen med os.

"Neeeei,julaften vil vi være hjemme og ha det rolig" sa hun.

Ok,tenkte jeg.

Lille julaften minte jeg dem begge på at de kunne komme og være sammen med oss,hvorpå mannen hennes svarer:"Nei,julaften skal vi til ***" Sønnen hans.Hans familie vil hun være sammen med.

Ble så paff,og hun så at jeg reagerte.Dette hadde de planlagt lenge.

Å be dem være barnevakt,nei aldri i livet,vi får kritikk hver gang vi beveger oss ut av huset uten at det er jobb.

Siste gangene hun er blitt spurt om å være barnevakt har hun trengt lang betenkningstid,sukk og stønn og huff og uff.

Nei jeg skal sannelig ikke være til byrde for henne.

[Gjest morentilfire]

Jeg føler med din 13-åring. Og deg selvfølgelig, men hun er mer mottakelig for varige sår nå.

Din mor er tydeligvis ikke ressurssterk nok til både å være en god bestemor /mor og nyforelsket. Tenk om hun aldri har vært det før - egentlig.

Men DU, du er sterk nok til å

være en god mor og en god resignert datter. Inviter din mor og den nye mannen til kaffe ol ca 1 gang i mnd og la din mor vise fram sin beste bestemor-side. Så har dere i det minste kontinuiteten i forholdet. En dag er dette viktig, for en dag endrer de ytre forholdene seg, og nye muligheter står åpne for dere.

X- fingre!

[ingenrynker]

Jeg føler med din 13-åring. Og deg selvfølgelig, men hun er mer mottakelig for varige sår nå.

Din mor er tydeligvis ikke ressurssterk nok til både å være en god bestemor /mor og nyforelsket. Tenk om hun aldri har vært det før - egentlig.

Men DU, du er sterk nok til å

være en god mor og en god resignert datter. Inviter din mor og den nye mannen til kaffe ol ca 1 gang i mnd og la din mor vise fram sin beste bestemor-side. Så har dere i det minste kontinuiteten i forholdet. En dag er dette viktig, for en dag endrer de ytre forholdene seg, og nye muligheter står åpne for dere.

X- fingre!

Ingenting i veien for å invitere dem på kaffe,det gjør jeg jo av og til.

Men hun snakker ikke med barna når hun er her heller.

Hun spør gjerne hvordan det går på skolen,men venter ikke på svar. Det interesserer ikke henne.

Hun avbryter alltid alle andre som snakker for å snakke om seg selv.

Og hun sier ikke hade til barna når hun drar.For hun vet knapt at de har vært til stede.

Hun er negativ til alt alle forteller.

Sier jeg at 13-åringen skal på disco,så svarer hun at "herregud,hun kommer vel til å rote seg bort i narkotika"

eller

Sier jeg at vi skal reise på ferie,sier hun "ja ja,dere sløser jo med pengene allikevel"

Og så har hun alltid noe stygt å si om noen andre.Hun oser over av negativitet,og hele huset vårt er fyllt med dårlig energi etter hun er dratt.

[Gemini]

Ingenting i veien for å invitere dem på kaffe,det gjør jeg jo av og til.

Men hun snakker ikke med barna når hun er her heller.

Hun spør gjerne hvordan det går på skolen,men venter ikke på svar. Det interesserer ikke henne.

Hun avbryter alltid alle andre som snakker for å snakke om seg selv.

Og hun sier ikke hade til barna når hun drar.For hun vet knapt at de har vært til stede.

Hun er negativ til alt alle forteller.

Sier jeg at 13-åringen skal på disco,så svarer hun at "herregud,hun kommer vel til å rote seg bort i narkotika"

eller

Sier jeg at vi skal reise på ferie,sier hun "ja ja,dere sløser jo med pengene allikevel"

Og så har hun alltid noe stygt å si om noen andre.Hun oser over av negativitet,og hele huset vårt er fyllt med dårlig energi etter hun er dratt.

Hva skjer hvis du gir henne svar på tiltale når hun kommer med slike håpløse uttalelser?

[Elis31]

Mannen hennes har mange barnebarn,og dem er dem sammen med.

I novenmer inviterte jeg dem til å feire jul sammen med os.

"Neeeei,julaften vil vi være hjemme og ha det rolig" sa hun.

Ok,tenkte jeg.

Lille julaften minte jeg dem begge på at de kunne komme og være sammen med oss,hvorpå mannen hennes svarer:"Nei,julaften skal vi til ***" Sønnen hans.Hans familie vil hun være sammen med.

Ble så paff,og hun så at jeg reagerte.Dette hadde de planlagt lenge.

Å be dem være barnevakt,nei aldri i livet,vi får kritikk hver gang vi beveger oss ut av huset uten at det er jobb.

Siste gangene hun er blitt spurt om å være barnevakt har hun trengt lang betenkningstid,sukk og stønn og huff og uff.

Nei jeg skal sannelig ikke være til byrde for henne.

Uffda, det høres ikke bra ut. Spørs om barnebarna hans stiller opp for henne den dagen han faller fra.

Kanskje du får annonsere etter nye besteforeldre, og legge utkastet til annonsen en plass hun ser det;) Nei, uffda det hadde nok bare blitt værre.

Men det eneste tipset er nok å se bort fra hvor såret man blir og heller invitere til å møtes med jevne mellomrom, samt sette pris på de gangene det er hyggelig.

[ingenrynker]

Hva skjer hvis du gir henne svar på tiltale når hun kommer med slike håpløse uttalelser?

Hun hisser seg opp over den minste ting,stresser rundt som om døgnet er over når klokka er 12 på dagen.

Blir litt oppgitt når jeg ser henne parkere utenfor.Hun er den enetse jeg vet om som kan styrte en kopp glovarm kaffe og dra igjen.

Et besøk av henne varer sjelden mer enn 10 minutter.

Om man svarer på alle hennes dumme kommentarer,glefser hun tilbake.Har vent meg til det.

[ingenrynker]

Heldigvis har jeg en svigermor som fungerer som mamma for meg,og en svigerfar som er helt utrolig snill.Han fungerer som en far for meg.Pappa døde for 17 år siden,og er et ekstra stort savn for meg.Han ville snudd seg i graven hadde han sett hvordan mamma er blitt.

[Gemini]

Hun hisser seg opp over den minste ting,stresser rundt som om døgnet er over når klokka er 12 på dagen.

Blir litt oppgitt når jeg ser henne parkere utenfor.Hun er den enetse jeg vet om som kan styrte en kopp glovarm kaffe og dra igjen.

Et besøk av henne varer sjelden mer enn 10 minutter.

Om man svarer på alle hennes dumme kommentarer,glefser hun tilbake.Har vent meg til det.

Det er sikkert ingen trøst, men jeg har en mor som det er umulig å snakke med/til jeg også... Hun blir bestemor for første gang til sommeren (jeg er gravid), men jeg er usikker på om hun noen gang vil få en reell bestemor-rolle. Det avhenger helt av om hun kan klare å oppføre seg noenlunde akseptabelt.

Er spent på hvordan det vil gå...

[PieLill]

At besteforeldre ikke orker å stille like mye opp hele tiden er fullt ut forståelig. Men å abdisere slik som bestemor virker heller absurd. Til slutt blir hun taperen.

Tydeligvis er det lite å gjøre med bestemoren. Du kan eventulet si at du ikke orker å ha så mye kontakt med henne når hun så til de grader avviser barna dine. Si du ikke har tid til henne når hun kommer på formiddagsbesøk. Eller blir det bare skyttergravskrig?

Hvordan man forklarer slikt overfor en 13-åring vet jeg ikke riktig, men det er jo viktig at hun skjønner det ikke er hennes skyld og ikke bare henne det gjelder.

Så får man nyte de tre andre med vettet i behold desto mer.

Trøsteklem til dere om dere vil ha dem.

mvh

[cec5]

Huff,det eneste jeg lærer av dette er hvordan bestemor jeg IKKE skal bli....

Det tenker jeg også.

Jeg håper at jeg får et nært forhold til barnebarna når den tid kommer. Jeg skal tilby min hjelp som barnevakt. For herregud DET savner jeg nå. Vi har ikke hatt en eneste helt for oss selv de siste 2,5 årene.

[cec5]

Det tenker jeg også.

Jeg håper at jeg får et nært forhold til barnebarna når den tid kommer. Jeg skal tilby min hjelp som barnevakt. For herregud DET savner jeg nå. Vi har ikke hatt en eneste helt for oss selv de siste 2,5 årene.

helg skulle det stå....

[caprice]

Uff så leit. Jeg er heldig og har foreldre som kommer på besøk (i hovedsak) til mine barn ca en gang i uka. Den dagen jobber mannen min gjerne overtid, for han hadde vel blitt litt småsprø av så mye svigers. Grei løsning for alle. Jeg har skjønt at _tilstedeværelse_ er svært viktig. Man trenger ikke alltid finne på noe ekstraordinært med barnebarna. Hos oss er det lesing, felles middag, mormor hjelper gjerne med leksene etc. Farmor er også grei - når hun er her, men det er ikke alt for ofte (de bor nærmere enn mine foreldre), men farfar ser vi ikke mye til. Han er aldri med når farmor kommer for å sitte barnevakt, og når barna er hos dem holder han nesten alltid på med andre ting. Han er ikke spesielt populær blant barna heller. Føler at de har et ganske nøytralt forhold til ham. Ellers har jeg et veldig bra forhold til svigers, og de stiller alltid opp når de kan. Jeg er visst heldig skjønner jeg.