Lei av å gjøre alt selv

[Gjest skitlei]

Jeg har vært for slepphendt med å sette ungene til jobber i hjemmet og få det gjennomført. Har syntes det var nye lettere å heller ta et skippertak mens de er hos faren annenhver helg. Men - nå har det skjedd igjen - far har kranglet med samboer, er på vei ut av forholdet og kommer ikke til å ha barna på ubestemt tid. Kanskje det sparket jeg trenger - og fortjener - bak så jeg får barna med på husarbeidet og å holde leiligheten i orden?

Men hvordan går jeg fram? Hva sier og gjør jeg for å få ungene i farta med rydding?

Jeg forventer at de starter med å overhøre så lenge det går. Så kommer protestene. Og avhengig av hvor hardt jeg står på mitt, vil de gjøre jobben, kanskje, men ikke med glede, nei. Og så må jeg holde ut noen uker uten å gi meg for å få innarbeidet det jeg har oppnådd. Og så må jeg fortsette og holde ut - til evig tid. For jeg har unger som faller like fort tilbake i gamle synder som jeg selv.

Så da er jeg over på mitt andre problem: Jeg er så avhengig av å få tid der det er helt stille i huset, være helt alene, kunne kose meg med noe godt og dyrt jeg aldri har råd til å servere når vi er alle sammen til middag, Spise og nyte uten vond samvittighet. For ikke å snakke om kunne lese uavbrutt i en bok eller se de programmene på tv som _jeg_ liker.

Men det aller beste er _stillheten_. Det er helt, helt stille omkring meg! Vi bor så tett og trangt at det er det aldri ellers! Og med unger i flere aldre, går det i ett fra tidligste morgen til seineste natt resten av tida.

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan være helt for meg selv en dag en gang i blant? Det er følelsen av å ha et helt døgn for meg selv, helt og holdent disponere tiden og rommet for meg selv, som gir meg overskudd til å stå i de daglige kampene med ungene for å få dem til å delta i huset...

[Katt-ja]

Helt alene hjemme, er man veldig sjelden,- i alle fall hvis ikke man er alenemamma...

Kan telle på en hånd de døgnene jeg har hatt alene siden jeg ble mor for over 15 år siden...

;-)

[karol]

Du kan ikke revolusjonere hverdagslivet ditt ved å plutselig forlange at ungene skal gjøre veldig mye når de ikke er vandt til det. Finn noen mindre ting som skjer daglig og gjennomfør det. Kan være alt fra å sette inn i oppvaskmaskinen det de har brukt, rydde etter seg når de har lagd seg mat eller drevet på med aktiviteter f.eks. i stua. Du vet best hva du kan begynne med. Da må du være konsekvent i forhold til alle ungene.

Jeg kjenner til behovet for stillhet og ro. Du mister den muligheten når de nå i en periode ikke er hos faren sin. Hva med å innføre at en kveld i uka, fortrinnsvis helg, så skal de være på rommene sine fra f.eks. kl. 21. Da vil ha litt ro iallfall.

Kan den eldste være barnevakt så du kan f.eks. dra på cafe og se på folk og lese litt. Bare det å være utenfor hjemmet alene kan gi deg et overskudd.

Hvor gamle er ungene dine?

[forsytia]

Begynn å tenke gjennom hva som må til for at livet blir enklere, oppvask,rydding, middag, handling....

Samle familie, forklar at mor trenger avlastning. Spør om det er jobber som de kan tenke seg å utføre. Avtal nøyaktig når og hvordan jobbene skal gjøres. F.eks rydde gangen hver ettermiddag etter skolen. Da slipper du å få nedturer når ting ikke blir slik du har trodd.

Dersom alle har en jobb hver, er det en god begynnelse.

[Dorthe]

Ja, hvordan tror du jeg havnet på den døgnrytmen jeg har med å sovne klokka tre. Jeg også må ha de timene og nå er jeg hjemme og kan sove om morgenen. Men jeg har holdt på slik de siste 15 årene og både jobbet og gått på kurs og stått opp tidlig likevel.

[Gjest klem til deg]

Du får ta en ordentlig samtale der du har bestemt deg for å å ikke bli sur / sint. Fortell at du er sliten, og trenger at alle som bor i huset deltar for å få hjulene til å gå rundt.

Ut fra alder og nivå får de oppgaver de må gjøre.

I første omgang får du innføre at de rydder etter seg selv, og så får du heller delegere flere oppgaver etterhvert. Ikke tro du kan revolusjonere alt.

Men å holde sitt eget rom ryddig, å legge sitt eget skittentøy på vakskerommet hver dag, å ikke gå fra bordet / rommet før alle har sammen ryddet bort tallerkner og kjeler osv.

Ikke la dem føle at det er en belasting at de bor 100% hos deg en stund, det er jo ikke noe de kan påvirke.

Med mindre pappaen bor veldig langt unna, må han jo kunne delta noe i barnas liv selv om han ikke har en bolig der de kan overnatte. Kan han og barna bo hos farmor og farfar en helg i måneden, kan han hente på skitrening på annenhver søndag og ta dem med ut på en pizza, eller hente dem på sfo en dag i uken og gjøre noe sammen (ta en kskso og et ostesmørbrød på kafe).. Hjelp ham å tenkte litt alternativt, både for at de skal få ha kontakt med pappaen og hans familie, og som avlastning for deg.

Hvis du skal bort med jobben eller privat, kan eksen komme og bo i ditt hus med barna en langhelg?

Å være helt alene har jeg nesten ikke vært siden jeg fikk barna, tror jeg. Så det er vel ikke noe en kan forvente når man har barn.