Må bare lufte meg litt...

[Ulrikke]

Jeg har en datter på 15 mnd. Verdens nydeligste, sånn helt objektivt sett

Jeg har også tre stebarn, i alderen 11-6 år. Fantastiske unger, som jeg har kjent siden den minste var 1.

Sambo synes fire unger er mer enn nok, og jeg forstår ham så godt. Med hodet. Og fornuften. Helt sant, altså. Men jeg begynner nå å merke at følelsene mine begynner å slite bittelitt. JEG har jo bare snuppelura... Jeg er kjempeglad i stebarna mine, og bryr meg om dem som bare det - men følelsene for min egen datter er helt annerledes. Og jeg kjenner nå som hun begynner å bli større, at babysyken dessverre begynner å ramme meg, og at jeg synes at det er litt sårt at jeg ikke skal oppleve dette flere ganger.

Vet ikke hva jeg vil med dette... Sitter her og er bittelitt vemodig... Måtte bare lufte meg litt

[Elis31]

Synes du har din fulle rett til å føle som du gjør. Og ikke vent for lenge, to tette er bedre tror jeg. Du får prøve og overtale han...

[Ulrikke]

Synes du har din fulle rett til å føle som du gjør. Og ikke vent for lenge, to tette er bedre tror jeg. Du får prøve og overtale han...

Hehe, jeg har ikke lyst til å overtale ham egentlig, tenk om han skulle sitte der som alenepappa/helgepappa til FEM? Ikke at jeg tror at forholdet vårt skal ta slutt, men sånt planlegger man jo sjelden da...

Jeg har visst det fra jeg valgte ham (og ungene), at det ble med ett barn. Og det har vært HELT i orden helt fram til for en liten stund siden...

Jeg får passe på å ta desto bedre vare på de fire vi har i huset, og skyve andre tanker bort!

[morsan]

Jeg skjønner han godt. Du får prøve å fokusere på at du tross alt har fått din ene. Han _kunne_ jo strengt tatt ha sagt plent nei til fler enn tre barn:-)

[Linnea78]

Hvis de tre eldste barna er med mammaen sin i noen helger, kunne dere jo velge å bli besøkshjemm for et barn som virkelig trenger det. På denne måten fikk dere jo liksom ett barn til felles. Krever selvfølgelig at dere har masse overskudd da. Var bare ett forslag.

Ellers syns jeg det må være greit at du føler det slik du gjør. Er jo lov å egentlig ønske seg flere barn enn bare ett. Men ett er bedre enn ingen. Og du har jo tre til som du er med å passer på :-)

[Gjest zakkoo]

Ja, virker jo som du er klar over det selv: Du kan ikke tvinge sambo til å få flere unger.

[Ulrikke]

Ja, virker jo som du er klar over det selv: Du kan ikke tvinge sambo til å få flere unger.

Jeg har absolutt ikke verken ønsker eller planer om å tvinge ham til noe som helst.

Jeg synes bare det er litt vemodig...

[Ulrikke]

Hvis de tre eldste barna er med mammaen sin i noen helger, kunne dere jo velge å bli besøkshjemm for et barn som virkelig trenger det. På denne måten fikk dere jo liksom ett barn til felles. Krever selvfølgelig at dere har masse overskudd da. Var bare ett forslag.

Ellers syns jeg det må være greit at du føler det slik du gjør. Er jo lov å egentlig ønske seg flere barn enn bare ett. Men ett er bedre enn ingen. Og du har jo tre til som du er med å passer på :-)

Joda, klart det kunne vært en tanke - men på en annen måte har jeg ikke behov for enda flere som ikke er mine... Uff, det hørtes fryktelig ut, da.... Men jeg jobber med unger også...

Det er nok det med en egen til som er poenget her... Og jeg vet at det ikke er aktuelt - og føler vel forsåvidt at jeg har "lov" til å synes at det er litt trist...

[Ulrikke]

Jeg skjønner han godt. Du får prøve å fokusere på at du tross alt har fått din ene. Han _kunne_ jo strengt tatt ha sagt plent nei til fler enn tre barn:-)

Jeg skjønner ham også godt! Jeg prøver absolutt ikke å si noe annet... At jeg ville ha et eget barn også syntes han var naturlig da vi møttes, og han var ikke inne på tanken på å nekte meg det. Akkurat som jeg på ingen måte vil dytte på ham et barn nr. 5.

Jeg er VELDIG glad for at jeg har fått snuppa, hun er fantastisk Og som sagt, jeg er kjempeglad i stebarna mine. Kjenner bare stikk av vemod når jeg vet at jeg har vært gravid, født, og hatt spebarn den ene gangen bare...

[Gjest togli]

Mannen min var bombesikker på at vi skulle ha bare to barn. Han visste at jeg helst ønsket tre... Jeg kjenner han såpass godt at jeg regnet med han kom til å ombestemme seg når "babytiden" var over. Når minstemor bikka to år, var han helt klar for tredjemann (uten mas fra min side) ;-)

Nå er deres yngste såpass liten at mannen din nok føler at hverdagen blir ekstra travel. Gi han et års tid til, så kanskje han endrer mening? Det er lov å håpe:-)

[Ulrikke]

Mannen min var bombesikker på at vi skulle ha bare to barn. Han visste at jeg helst ønsket tre... Jeg kjenner han såpass godt at jeg regnet med han kom til å ombestemme seg når "babytiden" var over. Når minstemor bikka to år, var han helt klar for tredjemann (uten mas fra min side) ;-)

Nå er deres yngste såpass liten at mannen din nok føler at hverdagen blir ekstra travel. Gi han et års tid til, så kanskje han endrer mening? Det er lov å håpe:-)

Hehe, jeg ser poenget ditt, men samtidig så tviler jeg sterkt.

Det er MYE oppfølging av de tre største, de skal kjøres hit og dit, følges opp med lekser, trening, venner osv. Og det blir ikke mindre når de blir større, det er helt klart...

Jeg synes også fire er mer enn nok! Men jeg skulle ønske at jeg hadde opplevd det to ganger selv, f.eks

[Gjest togli]

Hehe, jeg ser poenget ditt, men samtidig så tviler jeg sterkt.

Det er MYE oppfølging av de tre største, de skal kjøres hit og dit, følges opp med lekser, trening, venner osv. Og det blir ikke mindre når de blir større, det er helt klart...

Jeg synes også fire er mer enn nok! Men jeg skulle ønske at jeg hadde opplevd det to ganger selv, f.eks

Skjønner hva du mener ;-)

Du får prøve å få mannen din til å forstå hvordan du føler det. Dessuten må du legge vekt på at de eldste nå er på vei til å bli mer og mer selvstendige. Ikke lett det der, nei...

[Elis31]

Hehe, jeg ser poenget ditt, men samtidig så tviler jeg sterkt.

Det er MYE oppfølging av de tre største, de skal kjøres hit og dit, følges opp med lekser, trening, venner osv. Og det blir ikke mindre når de blir større, det er helt klart...

Jeg synes også fire er mer enn nok! Men jeg skulle ønske at jeg hadde opplevd det to ganger selv, f.eks

Hvis man får de tett, kan de leke mye sammen, og de legger seg stort sett samtidig, altså mye av jobben kan man altså samtidig på to tette.

Jeg tror nok det med økonomi er værre når man får for mange barn.

[Angela1365380318]

Jeg synest dere skal få en til, dersom dere har kapasitet og økonomi til det. De tre er nok mer sammensveiset sammen en hva de vil bli med din ene, fordi om de sikkert forguder og elsker den nye lille. Men med et barn til har din ene en som er "lik" seg hvis du skjønner. Fordi om alle sikkert vil få kjempe glede av hverandre bare de fire også.

Uansett hva det blir til så skal du være stolt av mannen din som er istand til å si nok er nok pga de ungene han har krever sitt, det er mange menn som har en haug med unger her og der som de ikke stiller opp for.

[Ulrikke]

Jeg synest dere skal få en til, dersom dere har kapasitet og økonomi til det. De tre er nok mer sammensveiset sammen en hva de vil bli med din ene, fordi om de sikkert forguder og elsker den nye lille. Men med et barn til har din ene en som er "lik" seg hvis du skjønner. Fordi om alle sikkert vil få kjempe glede av hverandre bare de fire også.

Uansett hva det blir til så skal du være stolt av mannen din som er istand til å si nok er nok pga de ungene han har krever sitt, det er mange menn som har en haug med unger her og der som de ikke stiller opp for.

Jeg synes ikke vi skal ha en til. Sånn rent fornuftsmessig.

Det er bare følelsene mine som ikke er helt enige.

Men jeg har full respekt for at han mener fire er nok, han risikerer jo å sitte igjen alene med fire unger hvis ting går ille... Og det er ikke barebare.

[mermaid]

Forstår godt både deg og mannen din.

Ikke alltid sammenheng mellom fornuft og følelser...

Men det er sikkert mange flere som føler: et vemod når det er stopp? Tror aldri babysyken forsvinner HELT :-)

Kanskje det føles naturlig om et par år likevel?

[Ulrikke]

Forstår godt både deg og mannen din.

Ikke alltid sammenheng mellom fornuft og følelser...

Men det er sikkert mange flere som føler: et vemod når det er stopp? Tror aldri babysyken forsvinner HELT :-)

Kanskje det føles naturlig om et par år likevel?

Sånn tenker jeg også - at folk sier at det ofte er vemodig uansett om de stopper etter nr, 1 eller 4...

Så det ER ikke sikkert det hadde blitt bedre etter nr. 2 heller.

[mariaflyfly]

Hvor gammel er du sjøl da? Og bor stebarna fast hos dere?

Jeg synes du skal pushe litt på samboern og forklare dine følelser rundt dette.

(forresten er jeg litt bæibisjuk sjøl om dagen, men det er sikkert fordi Lillesøster plutselig har blitt så stor! )

[Gjest Wita]

Skjønner godt at det er vemodig, men han har jo vært grei når han gikk med på ett barn til.

Det er nok ikke bare enkelt og starte på nytt, når man er mentalt ferdig med den delen av livet.

[Ulrikke]

Hvor gammel er du sjøl da? Og bor stebarna fast hos dere?

Jeg synes du skal pushe litt på samboern og forklare dine følelser rundt dette.

(forresten er jeg litt bæibisjuk sjøl om dagen, men det er sikkert fordi Lillesøster plutselig har blitt så stor! )

Jeg har ikke lyst til å pushe ham heller, for i en omvendt situasjon hadde jeg nok også syntes at fire var mer enn nok...

Jeg er 33, og stebarna bor her ca 40%.

Jeg er inneforstått med at ting er som de er, sånn sett. Men det er litt vemodig.