Må bare lufte meg litt...

[Ulrikke]

Skjønner godt at det er vemodig, men han har jo vært grei når han gikk med på ett barn til.

Det er nok ikke bare enkelt og starte på nytt, når man er mentalt ferdig med den delen av livet.

Neida, og en ting er å starte på nytt, en annen ting er hva som skjer OM (klart det er krisemaksimering, men...) både mamma'n til stebarna og jeg skulle bli syke/falle fra f.eks... Skal han sitte der alene med fem unger, da?

Nei, jeg forstår ham så godt. Men litt trist inni meg lar jeg meg selv være, tror jeg!

[mariaflyfly]

Jeg har ikke lyst til å pushe ham heller, for i en omvendt situasjon hadde jeg nok også syntes at fire var mer enn nok...

Jeg er 33, og stebarna bor her ca 40%.

Jeg er inneforstått med at ting er som de er, sånn sett. Men det er litt vemodig.

Det skjønner jeg godt Du får lufte det for han med jevne mellomrom, og håpe på at han blir babysjuk igjen han også, tror jeg

[Gjest Wita]

Neida, og en ting er å starte på nytt, en annen ting er hva som skjer OM (klart det er krisemaksimering, men...) både mamma'n til stebarna og jeg skulle bli syke/falle fra f.eks... Skal han sitte der alene med fem unger, da?

Nei, jeg forstår ham så godt. Men litt trist inni meg lar jeg meg selv være, tror jeg!

Litt trist har du selvfølgelig lov til å være, men du bør kanskje ikke dvele for mye ved det, så det blir en belastning for forholdet.

Han har sagt i fra og du visste hva du gikk til, men han burde også visst at dette kunne skje når han involverte seg i et forhold til en kvinne uten barn.

Jeg forstår dere begge. Han fordi han allerede hadde 3 stykker og kan lett sette meg inn i denne situasjonen fordi jeg har 3 selv og kunne aldri ha startet på nytt nå, men men det er en annen sak:) Har ikke glemt hvordan det var å ønske seg barn heller, så forstår selvsagt deg også.

Han gikk nok med på et barn med deg, fordi han skjønte at han ikke kunne frarøve deg muligheten til å få barn. Jeg ville nok ikke ha mast om enda ett nå. Han har vært grei allerede og hvis han føler seg presset til enda ett, er jeg redd det kan bli en stor belasting på forholdet.

En ting er at en kan falle i fra. De færreste går vel rundt og tenker på det. Jeg vil også tro at han tenker på mye annet. Han begynner å få store barn og vet nok bedre enn deg hvor mye arbeid det er å følge opp og var mentalt ferdig med å lage barn og så for seg et annet liv fremover. Dere er på forskjellige stadier i livet, men han gikk med på -en- for din skyld.

En annen ting er at han kan riskikere at når du får to, synes du det blir såpass mye, at hans barn blir i veien. At du ikke lenger ønsker å ha dem der 40% av tiden.

Dette er også noe du bør tenke over, for arbeidet med barn er ikke størst når barna er på babystadiet. Det blir mer arbeid senere, når de starter på skolen, har lekser, fritidsaktiviterer. Det krever ganske mye mer enn babytiden gjør.

[Ulrikke]

Litt trist har du selvfølgelig lov til å være, men du bør kanskje ikke dvele for mye ved det, så det blir en belastning for forholdet.

Han har sagt i fra og du visste hva du gikk til, men han burde også visst at dette kunne skje når han involverte seg i et forhold til en kvinne uten barn.

Jeg forstår dere begge. Han fordi han allerede hadde 3 stykker og kan lett sette meg inn i denne situasjonen fordi jeg har 3 selv og kunne aldri ha startet på nytt nå, men men det er en annen sak:) Har ikke glemt hvordan det var å ønske seg barn heller, så forstår selvsagt deg også.

Han gikk nok med på et barn med deg, fordi han skjønte at han ikke kunne frarøve deg muligheten til å få barn. Jeg ville nok ikke ha mast om enda ett nå. Han har vært grei allerede og hvis han føler seg presset til enda ett, er jeg redd det kan bli en stor belasting på forholdet.

En ting er at en kan falle i fra. De færreste går vel rundt og tenker på det. Jeg vil også tro at han tenker på mye annet. Han begynner å få store barn og vet nok bedre enn deg hvor mye arbeid det er å følge opp og var mentalt ferdig med å lage barn og så for seg et annet liv fremover. Dere er på forskjellige stadier i livet, men han gikk med på -en- for din skyld.

En annen ting er at han kan riskikere at når du får to, synes du det blir såpass mye, at hans barn blir i veien. At du ikke lenger ønsker å ha dem der 40% av tiden.

Dette er også noe du bør tenke over, for arbeidet med barn er ikke størst når barna er på babystadiet. Det blir mer arbeid senere, når de starter på skolen, har lekser, fritidsaktiviterer. Det krever ganske mye mer enn babytiden gjør.

Takk for et gjennomtenkt svar, og jeg er helt enig med deg!

Jeg prøvde å formulere meg på en sånn måte at jeg ikke angrer på at ting er som de er, og at jeg ikke har noe ønske om å overtale sambo, men at det er litt vemodig at jeg bare skal oppleve EN babytid... Men for all del, en barndom er så mye mer enn det, og jeg har kjent de tre andre siden den minste var på alder med snuppa mi nå!

Jeg vet ikke om jeg nødvendigvis er noe mer vemodig enn par som har alle barna sine med hverandre, hvor den ene ønsker ett mer enn den andre...

Jeg har ingen planer om å verken dvele eller mase, jeg Skrev innlegget en dag da jeg syntes ALLE rundt meg enten fødte eller var blitt gravide - og da kan man jo kjenne litt ekstra stikk uansett om man har fem barn selv

Jeg tror jeg har et ganske fornuftig forhold til dette! Men uten å dvele ved det, så tror jeg at jeg må la meg selv få lov til å kjenne litt stikk av og til. Tror det blir verre om jeg skal fortrenge absolutt alle følelser om dette!

[Gjest Wita]

Takk for et gjennomtenkt svar, og jeg er helt enig med deg!

Jeg prøvde å formulere meg på en sånn måte at jeg ikke angrer på at ting er som de er, og at jeg ikke har noe ønske om å overtale sambo, men at det er litt vemodig at jeg bare skal oppleve EN babytid... Men for all del, en barndom er så mye mer enn det, og jeg har kjent de tre andre siden den minste var på alder med snuppa mi nå!

Jeg vet ikke om jeg nødvendigvis er noe mer vemodig enn par som har alle barna sine med hverandre, hvor den ene ønsker ett mer enn den andre...

Jeg har ingen planer om å verken dvele eller mase, jeg Skrev innlegget en dag da jeg syntes ALLE rundt meg enten fødte eller var blitt gravide - og da kan man jo kjenne litt ekstra stikk uansett om man har fem barn selv

Jeg tror jeg har et ganske fornuftig forhold til dette! Men uten å dvele ved det, så tror jeg at jeg må la meg selv få lov til å kjenne litt stikk av og til. Tror det blir verre om jeg skal fortrenge absolutt alle følelser om dette!

Jeg skulle ha lest innlegget ditt en gang til før jeg kom med mitt "gjennomtenkte" svar:)

Ser jo nå at du har lang erfaring med å være sammen med hans barn og at du godt vet hva det krever.

Synes du høres fornuftig ut.