Er jeg urettferdig?

[Gjest mamma til fler]

Jeg har tre barn og er enslig mor med begrenset økonomi. Barna har mange venner og bruker mye tid med dem, så f.eks. i helgene er ikke alle sammen sammen hele tida fordi noen er hos venner. Da hender det jeg tar en bytur med en av dem og kanskje finner vi noe på salg som han eller hun får. Eller vi tar en kopp kakao sammen. Andre ganger baker jeg kanskje noe godt og så spiser de som er hjemme opp dette mens en av dem hos en venn eller i en bursdag.

Det er klart at å være alene med tre betyr to ting: Det er vanskelig å få gitt den enkelte nok oppmerksomhet. Og hvis alt som skjer skal gjøres når alle er tilstede, vil det både bli for dyrt og bety at vi må organisere så alle er hjemme da.

Min filosofi er at barna er forskjellig og jeg har lyst til å gi litt til den ene og noe annet til den andre, benytte anledninger vi har sammen og kose oss?

Imidlertid blir det stadig rabalder når den ene eller andre kommer hjem og synes at vi har benyttet anledningen til å kose oss mens han/hun var ute! Selv om kanskje akkurat det barnet og jeg var alene sammen og koset oss dagen før!

Jeg føler meg rammet når barna påstår jeg gjør forskjell på dem, enda jeg har god samvittighet. Må jeg slutte å kose meg med en og en og heller la være, og så heller lage felleskos de veldig sjeldne gangene vi er hjemme - eller ute - samtidig?

Hva gjør dere andre som er flerbarnsforeldre? En for alle og alle for en, eller?

[Lillemus]

Jeg har bare to, men de får også litt særbehandling innimellom. Ikke alltid de er samtidig hos meg heller, den som er hos faren får da også litt ekstraservice. ) Ungene skjønner det godt og stort sett er det ingen sure miner av den grunn.

Sett deg ned med dem og forklar dem at det er hver sin gang og at den som gikk glipp av kosen denne gangen kanskje opplevde noe annet koselig der h*n var istedet.

[Gemini]

Så lenge du fordeler det (oppmerksomhet og smågaver etc.) ganske likt over tid, så er det selvsagt ikke noe urettferdig ved det.

[karol]

Jeg synes ikke du er urettferdig sånn i utgangspunktet. Med det mener jeg at dersom det over tid blir sånn jevnlig fordelt så er det rettferdig.

Jeg følte aldri at gjorde jeg noe for et barn eller kjøpte et klesplagg så måtte mitt andre barn få det samme.

Jeg forklarte det bare med at de var i forskjellig alder og dermed så var det tildels ulike ting jeg kunne gjøre med de. Klær fikk de når de hadde behov for det. I det lange løp så jevnet det seg ut. Begge ungene mine forsto det.

Helt klart at dersom jeg tok en på cafe så visste jeg at neste gang måtte det være med det andre barnet. Rett og slett fordi økonomien var så anstrengt at sånne ting var luksus for oss alle.

Tror også at det er viktig å få litt alenetid med hvert barn. Det går det ann å sette i system, f.eks. hver torsdag så gjør du noe med et barn. Nå hadde jeg aldri behov for det for ungene aksepterte at det der og da ble forskjeller.

I tillegg så var eldstemann veldig aktiv og stadig på farten. Hendte jeg fikk en kommentar over at vi to andre hadde kost oss med kake og film, men er man ikke hjemme så er man ikke hjemme ;-)

[Gjest Ulvinnen]

Jeg arrangerer mor/sønn- eller mor/datter-turer jevnlig, der jeg tar med meg sønnen min eller datteren på kjøpesenteret. Da koser vi oss ekstra, og jeg kjøper gjerne klær eller noe annet barnet ønsker seg til det.

Jeg har aldri opplevd at den som ikke er med har sagt at det er urettferdig, det barnet bare gleder seg til det blir sin tur.

Mannen min passer også på å ha far/datter- og far/sønn-turer. I en hektisk hverdag så blir det små kosestunder som kytter de enkelte familiemedlemmene tettere sammen.

For den del så passer vi på at det blir mann/kone-turer også, der vi to voksne bare er kjærester og ikke foreldre.

[Gjest Wita]

Jeg synes ikke du er urettferdig. Har 3 vi også og de må bare lære seg at noen ganger er den ene som får noe og andre ganger dem selv.

Nå er det ikke noe problem hos oss når det gjelder kafeturer lenger, fordi aldersforskjellen er så stor og de eldste foretrekker som oftest venner og eldstejenta drar på egne kafebesøk.

[Gjest også mamma til 3]

Jeg er også alene med 3 barn og kjenner igjen problemstillingen din, mine barn holdt også på på den måten.

Jeg ga klar beskjed at om EN velger å dra på besøk til andre kan ikke den ene forvente at vi andre ikke kan ha det trivelig hjemme og vente med all kos til alle var samlet.

Hvis de ønsket å dra bort måtte de også tåle at livet fortsatte hjemme.

Og ved nærmere ettertanke innrømmet de at når de var på besøk hos andre fikk ofte de goder som de som ble hjemme ikke fikk.

Før vi hadde den samtalen vurderte jeg faktisk å skrive en oversikt over når jeg kjøpte noe til et barn eller gjorde noe trivelig med ett barn for å vise dem at jeg ikke er urettferdig.

Det blir veldig dyrt hvis man skal kjøpe nye bukser til tre når en har behov. Barna skjønner det hvis man tar seg tid til en skikkelig samtale hvor man poengterer at man ikke ønsker å være urettferdig.

[Sofline]

Jeg er ikke forelder, så det er jo egentlig ikke meg du spør, men jeg tillater meg å svare allikevel.

Selvsagt skal du bruke tid sammen med et av barna dine av gangen iblant. De har behov for litt alenetid med mamma. Jeg antar at det ikke bare er et av barna eller to av dem som får aleneoppmerksomhet.

Men jeg gjenkjenner systemet her. Er de tenåringer? I den alderen synes man nesten alt er urettferdig. En mulighet blir du har kost deg med et av barna og f.eks. bakt boller og laget kakao, å spare litt til de to eller den som ikke er hjemme.

Og så må du rett og slett bruke argumentet: En annen gang er det din tur, og da er det ikke sikkert x er hjemme og får glede av det som i dag. Du kan ikke vente med å gjøre alt som er spesielt til alle barna er hjemme når de er ute og farter rett som det er. Det forstår de også selv hvis de tenker seg om, i hvert fall når de blir voksne. Dette gjør deg ikke til en dårlig mor.

[Speak]

Jeg tror faktisk det er veldig bra at du tar deg av bare en av gangen noen ganger. Da vil jo denne føle seg veldig spesiell.

Men det må være slike småting som du beskriver her. Ikke en weekend med en mens de andre ikke får være med noen gang.

[laban]

Jeg har to med stor aldersforskjell, og de har selvfølgelig ikke samme behov og interesser.

Begge hevder iblant at jeg BARE bryr meg om den andre. Det tar jeg som et tegn på at jeg klarer å fordele kapasiteten min ganske bra og rettferdig mellom dem.

Før en enkel liste i hemmelighet hvis dette er et problem som stadig dukker opp. Så kan du vise den fram hvis et av barna tar en konfrontasjon på at h*n "aldri" får være med.

[Else]

Jeg tror det er viktig å lære barna at RETTFERDIG betyr ikke det samme som at alt skal være prikk likt.

Syns det høres ut som du har ordent kosen på en lur måte. Regner jo med at du passer på at dette går sånn noenlunde på rundgang og at du ser det enkelte barns behov.

Jeg er hjemme med den yngste på 3,5 år to dager i uka, mens eldste er på skolen. Da hender det jo ofte at vi gjør ting som den eldste kunne tenkt å være med på. Men det har til nå gått veldig fint. Passer jo på at også den eldste får opplevelser som ikke minste mor får.

[PieLill]

Jeg synes måten du gjør det på høres helt flott ut så lenge det over tid jevner seg sånn ca ut. Barn trenger alenetid med foreldrene.

Ungene må lære seg at de ikke kan få med seg alt hele tiden. Koser de seg hos venner er en naturlig konsekvens at de ikke kan kose seg hjemme samtidig.

De må også lære seg at likt og rettferdig ikke er det samme. Denne gangen var det Per som trengte nye sko. En annen gang er det Lise som er så heldig å finne noe flott på salg.

Jeg synes du skal sette barna på plass for sin missunnelse framfor å forsvare at du behandler dem som individer.

Det kan også være greit å lære ungene å ikke annonsere sine privilegier uten at det er en stor hemmelighet hva man har gjort. Det er ikke nødvendig å høylytt annonsere hva andre har gått glipp av.

mvh