Hvordan begynte din fødsel?

[Gjest Pimpi]

Usj, må jeg fortelle?? ;o)

Det er rett og slett tyktflytende slim med striper av blod i. Alt kom på en gang, og så var det ikke mer. Det var ikke så mye. Kanskje en kvart desiliter?

Så det er en slimpropp altså

Takk for svar, jeg har lenge lurt på akuratt det hehe :-)

[simane]

Jeg våknet av at det var klissvått i senga og ringte føden. I og med at jeg ikke hadde rier fikk jeg beskjed om å komme til kontroll neste morgen. Da jeg møtte opp til min 3. kontroll uten rier satte de i gang fødselen og 1 døgn senere var poden født.

Dette kom som kastet på meg og jeg merket ingen ting i dagene før vannet gikk. Gjorde heller ingen ting for å få fortgang på noe.

[lille my31]

Våknet midt på natta av at det var vått i senga. Hadde ikke veer, men ringte sykehuset som sa jeg skulle komme innover med en gang. Veene begynte ca en time etterpå.

Ganske seint kvelden før tok jeg meg en liten joggetur i håp om å starte ting og tang, men vet jo ikke om det var det som gjorde utslaget. ;-)

[Line]

Våknet midt på natta av at det var vått i senga. Hadde ikke veer, men ringte sykehuset som sa jeg skulle komme innover med en gang. Veene begynte ca en time etterpå.

Ganske seint kvelden før tok jeg meg en liten joggetur i håp om å starte ting og tang, men vet jo ikke om det var det som gjorde utslaget. ;-)

Joggetur da du var høygravid? Gud bedre... da hadde magen revnet på meg! Hehe...

[lille my31]

Joggetur da du var høygravid? Gud bedre... da hadde magen revnet på meg! Hehe...

He he, var ikke akkurat liten, jeg heller. Gikk opp 20 kg, men det var jo litt jogging og litt gåing om hverandre. Får jo aldri vite om det virkelig var dette som fikk igang fødselen, men jeg har trua. Mulig jeg prøver det neste gang også hvis jeg går over tida. :-)

[Line]

He he, var ikke akkurat liten, jeg heller. Gikk opp 20 kg, men det var jo litt jogging og litt gåing om hverandre. Får jo aldri vite om det virkelig var dette som fikk igang fødselen, men jeg har trua. Mulig jeg prøver det neste gang også hvis jeg går over tida. :-)

Hehe... var for redd for å få strekkmerker jeg, så sånne akrobatiske øvelser for magen turte jeg ikke ta sjansen på

Jeg berget godt, da! Fikk mitt første strekkmerke på tvers av korsryggen ETTER at unge nr tre var kommet ut. Merksnodig...

[lille my31]

Hehe... var for redd for å få strekkmerker jeg, så sånne akrobatiske øvelser for magen turte jeg ikke ta sjansen på

Jeg berget godt, da! Fikk mitt første strekkmerke på tvers av korsryggen ETTER at unge nr tre var kommet ut. Merksnodig...

Jeg har bare dette ene barnet, men fikk ikke ett eneste strekkmerke enda jeg gikk opp så mye. Men jeg var flink til å smøre meg på alle "utsatte" steder helt fra det begynte å synes.

[Gjest togli]

1. fødsel: Sto opp for å gå på do om natta. Når jeg satt på do gikk vannet...

2. fødsel: Uregelmessige rier (som i flere mnd før..). Plutselig kom ei kjempevond rie. To min etterpå kom ei like vond rie og det smalt i magen når vannet fossa ut. På neste laaange rie kom babyen ut.

3.fødsel: Jeg ble igangsatt ved at de tok vannet.

[akicha]

1. fødsel: Sto opp for å gå på do om natta. Når jeg satt på do gikk vannet...

2. fødsel: Uregelmessige rier (som i flere mnd før..). Plutselig kom ei kjempevond rie. To min etterpå kom ei like vond rie og det smalt i magen når vannet fossa ut. På neste laaange rie kom babyen ut.

3.fødsel: Jeg ble igangsatt ved at de tok vannet.

Men, tok fødsel nummer to bare noen minutter omtrent da eller? Du måtte føde hjemme? Kan du ikke fortelle mer om dette...?

[Gjest togli]

Men, tok fødsel nummer to bare noen minutter omtrent da eller? Du måtte føde hjemme? Kan du ikke fortelle mer om dette...?

Den tok ca 20 minutter og jeg var tilfeldigvis på sykehuset ;-)

Jeg var sykemeldt nesten halve svangerskapet pga for høy rieaktivitet. Måtte ligge mest mulig og hadde forbud mot tunge løft etc.

De siste par mnd av svangerskapet hadde jeg daglig regelmessige rier som stoppet opp etter en tid. Jeg gikk rundt med rier omtrent konstant, så det var en slitsom og nervepirrende tid ;-)

Babyen lå i seteleie, så jeg ble anbefalt å komme i god tid til sykehuset når fødselen var igang...

På terminen hadde babyen fortsatt ikke kommet (på tross av alle spådommer;-)). Jeg var inne på føden på kontroll og fikk vite at jeg hadde to cm åpning. Legen mente jeg bare skulle ta meg en tur hjem og pakke ferdig, samt gå litt rundt i byen, så ville det nok bli fortgang i saken.. Men ingenting skjedde. Akkurat samme type rier som i de foregående ukene.

To dager senere, søndag, ventet vi fortsatt. Jeg kjente ikke noe "nytt" og vi bestemte oss for å å trille en tur til foreldrene mine. Moren min syntes ansiktet mitt var litt forandret og ble urolig. Jeg hadde rieaktivitet, men ikke regelmessig. Hun lurte på om hun kunne ringe føden for meg. Det var søndag ettermiddag og datteren vår kunne vente hos dem osv. Dessuten kunne det jo vært kjekt å få vite om det hadde blitt større åpning etc..

Hun overdrev antagelig en smule i telefonen, så vi fikk iallefall beskjed om at vi kunne komme. De hadde en rolig dag på føden, så de hadde tid til å sjekke meg...

Vi kom fram til føden og jeg begynte å føle at riene kanskje var litt mer effektive enn normalt. Trodde det var psykisk siden jeg satt på sykehuset ;-)

Det kom en jordmor for å sjekke meg og hun fant ut at det var fem cm åpning! Himmel! Jeg holdt på å ramle ut av senga!

Det første jeg lurte på var om jeg ble sendt hjem, men det ble jeg altså ikke *hehe*

Jeg gikk til et rom med fødseng (der ringte jeg mamma og sa at det var fødsel på gang!) og der kom en ganske kraftig rie før jeg fikk lagt meg i senga. Jordmor var på vei ut døra for å hente riebelte. I det samme fikk jeg den første ria som gjorde at jeg skjønte at det var fødsel på gang. Plutselig "smalt" det i magen og vannet fossa ut. Jordmor kom løpende og begynte å ta av meg underklærne og gikk for å hente bleie. Hun fikk den på meg og gikk så ut for å fullføre ærendet sitt.

I det samme kom det ei ny kjempevond rie og jeg kjente at babyen ville ut. Mannen min skjønte ikke bæret når jeg gaula at babyen kom! Forvirringa var total, men han kom seg såpass at han fikk kasta seg på ringeknappen.

Jordmor titta inn døra og ble helt bleik når hun skjønte at babyen var på vei ut (med rompa først..). Hun løp og ringte på knappen flere ganger. Plutselig var det syv personer inne i rommet. Jeg var helt uttafor meg selv og husker bare at jeg kjente at jeg ikke kunne gjøre noe som helst fra eller til. Kroppen jobba helt av seg selv og jeg kjente formelig at babyen ble "skrudd ut" av kroppen min. Snodig følelse. Plutselig var jeg ferdig og de ga lillemor surstoff for sikkerhets skyld (pga seteleie) før hun ble lagt på magen min.

Noen min senere ringte jeg moren min igjen (en halvtime etter første oppringning) og sa at jeg var ferdig. Mamma holdt jo på å dåne;-)

Jeg lå i fødesenga en halvtimes tid før jeg fikk dusja. Deretter trilla jeg lykkelig babyen min inn på barsel. Kroppen var full av adrenalin etter en litt sjokkartet opplevelse. På en måte følte jeg meg litt snytt. Klarte nesten ikke å forstå at jeg var ferdig... Jeg hadde behov for å prate om fødselen etterpå. Tok litt tid å fordøye den ;-)