hatt en hel...krangel med min mor

[margerita1365380476]

Hadde besøk av min mor og lillesøster i dag. Det endte dessverre i en sinnsyk krangel.

Vi har ikke verdens beste forhold. I dag var det dråpen for meg og jeg sprakk, til de grader....

Hun er spydig i alt hun sier og skal bare klage og syte.

Hver eneste jule og bursdagsgave hun får er aldri bra. Kan ikke si takk noen gang!

eks: kjøpte batteridrill/skrutrekker til henne i julegave (har sagt tidligere hun ønsker seg det) Hva skal jeg med drill, sa hun. Det har jeg.

Gikk i evigheter for å finne et pent skjerf til henne. Hvorfor kjøpte du det, jeg har maken i en annen farge, sa hun....Hadde jeg visst det hadde jeg jo ikke kjøpt det.

Hun fikk bok i morsdagsgave, en koselig bok om kjærlighet-var galt at ikke hun fikk blomster osv-osv

I dag fikk hun et hjemmelaget bilde i morsdagsgave (at jeg gidder) såvidt hun sa takk og la det bort. Jeg ber henne ofte hjem til meg og lager mat til henne. Det siste året har hun ikke bedt meg en gang.

Når jeg skifter bleie på lillegutt henger hun over skuldra mi. Må du bruke de våtserviettene? Jeg brukte varmt vann på dere. Skal du tørke han med det stive håndkleet? Jeg brukte myke kluter på dere osv

Er det rart jeg klikka?

På toppen sa hun at det var nok derfor min eldste sønn var så mye syk (luftveisplager og falsk krupp) for at han gikk og var kald på henda...

Sønnen min på 10mnd har ikke vært syk eneste dag.

Når jeg konfronterte henne i dag skulle hun selvfølgelig bare gå. Gadd ikke motta dritt sa hun. Det hjelper vel ikke på problemet om du bare skal gå sa jeg. Vi kan vel snakke om problemene. Da hadde vi slengt en del dritt frem og tilbake.

Nei, nå fikk det være som det var sa hun. Ikke noen vits i å ha kontakt mer.

Jeg sa jeg kunne forandre meg hvis det var ting hun ikke var fornøyd med om meg. Hun kunne ikke forandre seg sa hun. Hun var den hun er.

Merkelig at hun har 3 døtre, og nå er det bare den ene hun har litt kontakt med. Hun kan ikke se at det er noe feil med henne. Hun har 4 barnebarn som så vidt vet at hun heter mormor. Bor 10 min fra oss og har vært barnevakt en gang på 7 år!

Hva skal jeg gjøre med den kjerringa?

Er som å snakke til en stein. Hun vil ikke høre og innse at noe hun gjør er feil.

Utrolig trist det skal være slik i familien. Men kanskje like greit. Var deilig å få sagt ting jeg har holdt inni meg i flere år. Ikke rart jeg sprakk nå.

Kjære dolmødre. Tror dere forstår meg. Hvordan ville dere gjort med en slik mor?

[puppola]

Det er alltid lettere å gi andre råd enn å gi seg selv gode råd!

Mora di høres jo helt grusom ut, antisosiale trekk, så det er vel som du sier kanskje greit å ikke ha kontakt. Hun avviser deg totalt og du sier jo til og med at du kan forandre deg! ...det burde vel egentlig hun gjort?

Har egentlig ingen gode råd annet enn at jeg tror det var bra du sa ifra- hun er jo bare ekkel mot deg- tenk deg hva barna lærer utfra hennes oppførsel?!

Du burde sikkert ikke hatt kontakt med henne men det er jo ikke så lett i og med at hun er din mor. Synes iallefall det var riktig å ta igjen med henne- fortsett med det isåfall hvis dere fortsatt skal ha kontakt!

Stakkars deg og lykke til!

[smekka]

Har vi samme mor?!

Kan desverre ikke komme med råd ettersom jeg sliter med mye av det samme selv uten å komme noen vei, men tenker innimellom at det beste må være å ikke ha så mye kontakt. Men så er det dette med at blod er tykkere enn vann da og hvis vi skulle brutt all kontakt hadde det jo gått over de andre i familien også -og det ønsker jeg ikke.

Lykke til. Håper det ordner seg. Prøv å gi f i hele kjerringa..

[margerita1365380476]

Det er alltid lettere å gi andre råd enn å gi seg selv gode råd!

Mora di høres jo helt grusom ut, antisosiale trekk, så det er vel som du sier kanskje greit å ikke ha kontakt. Hun avviser deg totalt og du sier jo til og med at du kan forandre deg! ...det burde vel egentlig hun gjort?

Har egentlig ingen gode råd annet enn at jeg tror det var bra du sa ifra- hun er jo bare ekkel mot deg- tenk deg hva barna lærer utfra hennes oppførsel?!

Du burde sikkert ikke hatt kontakt med henne men det er jo ikke så lett i og med at hun er din mor. Synes iallefall det var riktig å ta igjen med henne- fortsett med det isåfall hvis dere fortsatt skal ha kontakt!

Stakkars deg og lykke til!

Takk for det.

Det er mye problemer i familien vår. Trist at det skal være slik. Dumt av henne å bare stikke, istedenfor å prøve å løse ting. Jeg har funnet meg i utrolig mye fra henne, men har bitt tenna sammen for jeg ønsker ikke bråk. Men en dag smeller bomben! Og det gjorde den i dag.

Jeg ble nok litt sint og sa ting jeg ikke skulle sagt, men prøvde å si etterpå at det var dumt.

Eksen min gikk fra meg for 4 år siden. Da hadde vi vært sammen i 11 år. Det var en utrolig vond tid for meg og sønnen min. Han fant en annen, men sa at ikke det var min skyld.

Mora mi sa i dag. Var ikke rart han gikk fra meg!

Hyggelig å si til dattera si....

Hun er evig bitter. Hun gikk fra pappan min for 17 år siden og han er nå gift på nytt og har det bra. Hun har en kjæreste som ikke orker flytte sammen med henne (forstår han godt) så er hun sur for at pappa har det bra, og hun er sur hver gang hun får høre jeg har besøkt ham. Må juge hvor jeg har vært, for vet hun blir sur. Er bare så drita lei behandlinga hennes nå.

[margerita1365380476]

Har vi samme mor?!

Kan desverre ikke komme med råd ettersom jeg sliter med mye av det samme selv uten å komme noen vei, men tenker innimellom at det beste må være å ikke ha så mye kontakt. Men så er det dette med at blod er tykkere enn vann da og hvis vi skulle brutt all kontakt hadde det jo gått over de andre i familien også -og det ønsker jeg ikke.

Lykke til. Håper det ordner seg. Prøv å gi f i hele kjerringa..

Finnes det flere som henne?

Hvordan takler du henne? Biter du tenna sammen og later som ingenting når hun kommenterer hva du gjør?

Hvor ofte har dere kontakt?

Hadde det bare gått an å snakke med henne, men jeg når ikke inn.

Når hun blir konfrontert sier hun bare: Jeg har gjort så godt jeg har kunnet i alle år.... Hørt den før?

[hidi, the scorpion]

Uff, for en utakknemlig mor! Hva sa din lillesøster midt oppi alt dette? Må ikke ha vært lett for henne å være vitne til...

Det er jammen ikke lett å gi gode råd heller, men hvis forholdet skal være slik for evig og alltid er det kanskje best om du stopper det nå. Ikke bra for deg eller dine barn.

Kanskje om du skrev et langt brev til din mor, hvor du påpeker både positive og negative sider ved henne, vil hun forstå deg noe bedre...?

At foreldre kan mislike noe som helst de får av sine barn er for meg totalt uforståelig! Jeg har alltid sett omtanken som har lagt i det jeg har fått fra mine opp gjennom årene...

Jeg tror det var godt for deg å få litt ut!

[margerita1365380476]

Uff, for en utakknemlig mor! Hva sa din lillesøster midt oppi alt dette? Må ikke ha vært lett for henne å være vitne til...

Det er jammen ikke lett å gi gode råd heller, men hvis forholdet skal være slik for evig og alltid er det kanskje best om du stopper det nå. Ikke bra for deg eller dine barn.

Kanskje om du skrev et langt brev til din mor, hvor du påpeker både positive og negative sider ved henne, vil hun forstå deg noe bedre...?

At foreldre kan mislike noe som helst de får av sine barn er for meg totalt uforståelig! Jeg har alltid sett omtanken som har lagt i det jeg har fått fra mine opp gjennom årene...

Jeg tror det var godt for deg å få litt ut!

Ja, har tenkt å skrive et brev. Kanskje lettere for henne å se ting i perspektiv da. Føler meg dårlig nå. Helt skjelven. Jeg klarer ikke bryte kontakten. Går vel en mnd så har vi det samme dårlige forholdet igjen.

Lillesøstra mi bare satt og gråt. Hun er 23, så hun er jo voksen. Men sliter med rusproblemer, og er lei av å være i midten av familiebråket sier hun. Moren min er bare negativ og kritiserer henne også. Det hjelper ikke akkurat på hennes problemer.

På tide neoen sa ifra hvor landet lå og at vi er lei oppførselen hennes. Lillesøstra mi er enig med meg, men hun sier ikke noe hun heller. Mora vår har en makt over oss på en måte.

Eldste søstra mi er flink til å si ifra. Derfor de ikke har hatt kontakt de siste åra.

[smekka]

Finnes det flere som henne?

Hvordan takler du henne? Biter du tenna sammen og later som ingenting når hun kommenterer hva du gjør?

Hvor ofte har dere kontakt?

Hadde det bare gått an å snakke med henne, men jeg når ikke inn.

Når hun blir konfrontert sier hun bare: Jeg har gjort så godt jeg har kunnet i alle år.... Hørt den før?

Er nok som å høre min, ja. Bortsett fra at jeg tror at min på mange måter er verre enn din!

Jeg takler henne ikke for å si det sånn. Er irritert/sur/forbannet på henne mesteparten av tiden. Hun har noen gode dager men det blir desverre flere og flere av de dårlige dagene. Hun provoserer meg noe helt utrolig og jeg klarer ikke å la være å si noe. Jeg er den eneste av mine søsken som så og si alltid kommenterer hennes uttalelser/handlinger og det ender stort sett i sur stemning og krangling. Jeg tror ikke hun har vært på besøk hos oss en eneste gang uten at hun har sagt at hun skal dra hjem igjen fordi hun er snurt.

Hun plager meg noe enormt tankemessig og jeg er aldri helt lykkelig i lang tid av gangen fordi hun henger over meg som en jernklo. Samtidig er jeg jo glad i henne og vi har det hyggelig sammen også men jeg tror aldri vi vil klare å ordne opp i dette. Hun har for liten selvinnsikt til å kunne forstå noenting. For å nevne ett eksempel: hun oppfører seg ofte motbydelig mot de fleste og sier hva hun enn måtte tenke. Så fort noen sier noe liknende til henne, begynner enten å gråte eller si at alle er så slemme mot henne eller at hun blir mobbet e.l. Og så etter et helvetes spetakkel (som kan vare leeeenge, hun gir seg ikke og lager det ulevelig for de rundt henne) ender det ofte opp med at den/de andre ber om unnskyldning på en eller annen måte. Hun har til dags dato ALDRI sagt unnskyld til noen som jeg vet om -aldri!!! Og du aner ikke hva som har kommet ut av munnen hennes..

Men det er som sagt lettere å gi andre råd enn å følge dem selv, så jeg kan ikke gi deg noen råd.

Som en liten trøst; jeg har en vanskelig svigermor i tillegg. Håper du ihvertfall har en hyggelig art av henne!

[Gjest skjønner deg]

Jeg forstår deg.

Jeg slet også i forholdet til min mor og etter mange år så brøt jeg med henne for to år siden.

[margerita1365380476]

Er nok som å høre min, ja. Bortsett fra at jeg tror at min på mange måter er verre enn din!

Jeg takler henne ikke for å si det sånn. Er irritert/sur/forbannet på henne mesteparten av tiden. Hun har noen gode dager men det blir desverre flere og flere av de dårlige dagene. Hun provoserer meg noe helt utrolig og jeg klarer ikke å la være å si noe. Jeg er den eneste av mine søsken som så og si alltid kommenterer hennes uttalelser/handlinger og det ender stort sett i sur stemning og krangling. Jeg tror ikke hun har vært på besøk hos oss en eneste gang uten at hun har sagt at hun skal dra hjem igjen fordi hun er snurt.

Hun plager meg noe enormt tankemessig og jeg er aldri helt lykkelig i lang tid av gangen fordi hun henger over meg som en jernklo. Samtidig er jeg jo glad i henne og vi har det hyggelig sammen også men jeg tror aldri vi vil klare å ordne opp i dette. Hun har for liten selvinnsikt til å kunne forstå noenting. For å nevne ett eksempel: hun oppfører seg ofte motbydelig mot de fleste og sier hva hun enn måtte tenke. Så fort noen sier noe liknende til henne, begynner enten å gråte eller si at alle er så slemme mot henne eller at hun blir mobbet e.l. Og så etter et helvetes spetakkel (som kan vare leeeenge, hun gir seg ikke og lager det ulevelig for de rundt henne) ender det ofte opp med at den/de andre ber om unnskyldning på en eller annen måte. Hun har til dags dato ALDRI sagt unnskyld til noen som jeg vet om -aldri!!! Og du aner ikke hva som har kommet ut av munnen hennes..

Men det er som sagt lettere å gi andre råd enn å følge dem selv, så jeg kan ikke gi deg noen råd.

Som en liten trøst; jeg har en vanskelig svigermor i tillegg. Håper du ihvertfall har en hyggelig art av henne!

Ja, jeg har en urolig hyggelig svigermor. Hun ber oss hjem, stuller og steller. Takker for alt hun får. Nå har hun to sønner og har sikkert savnet en datter.

Blir kanskje ekstra var på min egen mor når jeg ser hvor hyggelige andre er mot meg. Hun har hatt en vond barndom, derfor skal hun være innmari mot oss?

Familieproblemene min tar nesten all min energi og tankegang. Føler meg aldri helt lykkelig jeg heller. Har det bra med mann og barn, men tankene om familien er der hele tiden.

Rart hun ikke ønsker å forandre seg. Skal skrive et laaangt brev til henne om hva jeg mener, men tror ikke det hjelper. Hun sier jo selv at hun ikke kan forandre seg.

[margerita1365380476]

Jeg forstår deg.

Jeg slet også i forholdet til min mor og etter mange år så brøt jeg med henne for to år siden.

Bor dere langt ifra hverandre? Har du barn som savner mormor (hvis det er noe å savne).

Tenker du ofte på henne, hva med bursdager?

[hidi, the scorpion]

Ja, har tenkt å skrive et brev. Kanskje lettere for henne å se ting i perspektiv da. Føler meg dårlig nå. Helt skjelven. Jeg klarer ikke bryte kontakten. Går vel en mnd så har vi det samme dårlige forholdet igjen.

Lillesøstra mi bare satt og gråt. Hun er 23, så hun er jo voksen. Men sliter med rusproblemer, og er lei av å være i midten av familiebråket sier hun. Moren min er bare negativ og kritiserer henne også. Det hjelper ikke akkurat på hennes problemer.

På tide neoen sa ifra hvor landet lå og at vi er lei oppførselen hennes. Lillesøstra mi er enig med meg, men hun sier ikke noe hun heller. Mora vår har en makt over oss på en måte.

Eldste søstra mi er flink til å si ifra. Derfor de ikke har hatt kontakt de siste åra.

Skjønner godt at det ikke er lett å bryte kontakten...Men hun høres forferdelig bitter ut! At du må lyve om kontakten du har med din far, er jo hårreisende.

Skriv brevet i perioder, slik at du selv får bedre oversikt over alt du vil ha med deg, og ting som kanskje bør strykes...

Søk oppmuntring hos dine to søstre.

Bitterhet må være det verste å komme over, så på en måte lider nok din mor også. Håper virkelig at du når _inn_ til henne!

[Gjest Flystripa]

Jeg hadde kutta kontakten. Jeg har andre ting og folk å tenke på, enn _en_ person som sprer helvete rundt seg.

Kos deg med din lille familie og svigerfamilien!

[Gjest skjønner deg]

Bor dere langt ifra hverandre? Har du barn som savner mormor (hvis det er noe å savne).

Tenker du ofte på henne, hva med bursdager?

Bor dere langt ifra hverandre?

Det første året bodde vi veldig nære hverandre. Barna gikk til henne når de ville. Jeg sa i fra til henne at jeg ikke ville ødelegge for samvær dem i mellom hvis hun klarte å føre seg mens de var der.

Så flyttet hun langt bort. Jeg sender sms med gratulasjonsmeldinger og sender henne gave fra barna med fam.

Hun begynte etterhvert å "ta litt mer kontakt". Underskrev meldingene med "hilsen mamma" osv.

Jeg er høflig og rolig og kan holde en grei tone på sms, men det er ennå stor avstand mentalt sett mellom oss.

Har du barn som savner mormor (hvis det er noe å savne).

Barna savner henne ikke veldig mye, de var ikke der så mye når hun bodde nærme heller. Men de er bedt til henne på en ukes ferie til sommeren og det har jeg sakt ja til.

Tenker du ofte på henne,

Jeg gjør vel egentlig det. Jeg klarer meg bra uten familie, men jeg synes mest synd om henne som sitter mye alene og som er mye syk. Vet jo at ting ville vært så mye bedre for henne i alderdommen hvis hun ikke hadde presset meg over grensen.

Hun hadde det skikkelig gøy når vi var på handleturer og kjøreturer, og jeg vet hun savner det veldig.

Og så gjør det litt vondt noen ganger å vite at sin egen mor har vært så kravstor i alle år siden jeg var lita, å se forskjellsbahandlingen på oss ungene, å tenke tilbake på alle de gangene hun la meg på slaktebenken for selv å ha det bra.

hva med bursdager

Har ikke fått noe av henne på de årene vi ikke har hatt kontakt. Vi sender henne sms og pakka fra ungene med fam. til bursdager og jul.

Ungene mine får gave til jul og bursdag. Vi, min kjæreste og jeg, fikk også gave av henne til jul. Vi gav henne mye fint, som hun jo skjønte at jeg hadde vært med på å finne, men signerte det fra ungene med fam. som sakt.

Jeg har det mye roligere og bedre psykisk/mentalt etter bruddet. Men jeg synes veldig synd om henne og skulle ønske hun kunne vært anneledes.

Det er faktisk litt vondt å ikke føle seg elsket på riktig måte av sin mor.

[Gjest GA]

Jeg har en far med mange av de samme trekkene, vi har minimalt med kontakt selvom han bor 5 min unna.

Jeg har aldri konfrontert ham, bare trukket meg stille unna (slutta først å være redd for ham da jeg var 25 år!)

Det fungerer greit i dagliglivet, men han er jo der bakerst i bevisstheten, og det blir jeg vel ikke kvitt før han er borte.

ungene har et ok forhold til ham når de møtes innimellom, tror ikke de savner ham som bestefar. De har en bestefar til + en ste-bestefar som er mye mer sammen med dem.

Jeg har den fordelen at det hele tiden har vært _meg_ som har tatt initiativ til kontakt, så når jeg ikke gjør det, blir det ikke noe av. det er kanskje værre for deg hvis moren din stadig kommer på besøk, eller?

[Gjest kvitsymra]

Det er flott av deg å invitere henne på middag av og til. Synes det er voksent gjort, Margerita.

Hvis du føler hun ikke gir deg mye positivt i hverdagen, så anbefaler eg deg å ikke dra henne så mye inn i livet ditt. Hva med å invitere henne med på kafe for en kopp kaffe en gang i mnd, og holde kontakten slik, frem til hun gir mer av seg selv?

Vet veldig godt hvordan du har det. Synes du er tålmodig med moren din, og gir din kjærlighet. Men vær likevel ikke redd for å sette grenser for hva du og dine aksepterer.