Å ha med barn på møte på jobb

[Gjest GA]

Hvor mye tolererer dere av andres barn når de _må_ være med på møter på jobb?

Jeg har fri en dag i uka, og mot min vilje ble et møte lagt til denne dagen. Jeg sa at eneste mulighet var å ta med ungen. Det var greit. (ikke veldig formelt møte, planlegging av en konsert i bhg)

-så var det kanskje ikke så greit allikevel, da 5-åringer faktisk ikke alltid har vett på å ti stille. Selv med DVD-spiller og Nintendo DS, blir det litt forstyrrelser.

Jeg har vært i motsatt situasjon også, altså, og litt ungesnakk i bakgrunnen gjør meg ingenting. Jeg klarer fint å følge med selvom andre har med _sine_ unger.

[Katt-ja]

Hmm. Hvis ikke det er så veldig ofte er det vel greit?

Men de ungene vi har hatt med på jobb her, har nok stort sett sittet for seg selv hvis det har vært møte (kanskje de også har vært større, jeg husker ikke, jeg),- så jeg har tenkt noe over situasjonen.

[Gjest Elextra]

Generelt synes jeg ikke det er greit.

Helt unntaksvis synes jeg det er greit, sånn som når du har sagt fra på forhånd at du ikke har noen annen mulighet.

[Gjest Tatjana]

Kommer an på situasjonen. Hvis det er noe som skjer ofte, tåler jeg nok mindre enn om det er i unntakstilfeller. Nå var jo dette fridagen din, og alternativet hadde vel vært at du ikke kom på møtet. Da hadde jeg tålt _mye_.

[kaffepiken]

Jeg syns sjelden sånt er et problem, så lenge ungen er noenlunde rolig. Når du i tillegg hadde sagt ifra på forhånd må det vel være greit?

[sammfunnskritiker]

Jeg syns det er helt greit med andre som har med egne unger. Personlig mener jeg at har man fri, så har man fri, mangler man barnevakt, ja så gjør man det. Er det møte for voksne, ja så er det det...

[Sofline]

Du hadde jo egentlig fri, så da ville jeg selvsagt syntes det var helt greit.

[Gjest anna72]

Jeg synes vel egentlig ikke det er greit med unger på møter, heller ikke mine.

[ringerikskringla]

kommer vel litt på hvordan barnet er..

men det hadde ikke gått med mine 2..

[org]

Jeg har måttet ha med mine på forelesninger. Og det har gått veldig bra, medstudentene er imponerte over hvor rolig mine barn er.

De har også vært med på ansettelsesmøte - et under at det gikk bra!

[Ulrikke]

I denne situasjonen hadde jeg ikke blunket, engang... Du sa fra på forhånd OG du hadde fri den dagen. Da får man som annen ansatt ta den "støyten".

Hvis noen derimot bruker møter som "barnevakt" i hytt og pine, så synes jeg ikke det er like greit (verken for jobben eller for barnet).

[laban]

Når man legger møter til folks fridag, bør man tolerere sånt. Slår ungen seg så vrang at det forstyrrer, får heller møteleder permittere både barnet og den voksne (sier ikke at dette burde skjedd i ditt tilfelle, jeg mener hvis det virkelig trengs).

Derimot liker jeg ikke at unger (dersom de er så små at de forstyrrer) tas med på jobb når det er planleggingsdag eller de er småsyke.

[Gjest Underskrift]

Jeg syns det er koslig jeg da.

Når man legger slike ting på andres fridag, og de prioriterer og komme, er det en selvfølge at barn evnt. må være med.

Jeg har hatt med poden til kunder og jobb flere ganger, men da har det selvsagt blitt avtalt på forhånd. Dette var særlig når jeg gikk ut i tidskonto i permisjonstiden. Jobbet i 2 dager, og hjemme i 3 dager, og ville noen ha meg på jobb, kundemøter uttover det. Ga jeg alltid beskjed om at da må poden være med.

Særlig kunder har likt dette. Tenk at hun stiller opp, tiltross for at hun har permisjon. Fikk nok mange stjerner i boka av dette.

Nå er han 3 1/2 år, og ikke med mer. Nå er han i barnehagen fulltid, men det hender en sjelden gang at han er med, men da er vi ikke inne for og jobbe, mer for og hilse på. Eller en "krise", og det går som regel veldig greit.

Vennlig hilsen

[Gjest også en mamma]

I utgangspunktet mener jeg at barn på jobben ikke er spesielt egnet, men i gitte situasjoner kan det være nødvendig likevel.

Jeg har selv hatt med en eller begge mine på jobb, både på møter og andre ting. Dette fordi en del av møtene er ting jeg ikke "kan" gå glipp av, det er viktig at jeg er der. Ved ett tilfelle måtte jeg ha med ett av barna på en konferanse.

Nå må jeg si at grunnen til at de av og til har vært med stort sett er sykdom. Dvs ikke hvis de er veldig syke, men for eksempel ved øyekatarr, vannkopper og ørebetennelser (begge er ørebarn, så ørebetennelser har vi titt og ofte). Hvis vi skulle være borte fra jobb hver gang ungene har øyekatarr ville vi fått alvorlige problemer, både rent personlig i forhold til antall sykedager, men også jobben ville fått problemer, fordi jeg jo tross alt har oppgaver som jeg skal gjøre, og hvis ikke jeg gjør dem så blir det problematisk for de andre.

Med den argumentasjonen har jeg enkelte ganger hatt med barna på jobb, og det med sjefens velsignelse.

Men jeg må si at jeg setter lite pris på folk som har med bitte små barn, som 1-2 åringer som går rundt og river ned alt de ser, og generelt krever mye oppmerksomhet.

[Gjest GA]

Når man legger møter til folks fridag, bør man tolerere sånt. Slår ungen seg så vrang at det forstyrrer, får heller møteleder permittere både barnet og den voksne (sier ikke at dette burde skjedd i ditt tilfelle, jeg mener hvis det virkelig trengs).

Derimot liker jeg ikke at unger (dersom de er så små at de forstyrrer) tas med på jobb når det er planleggingsdag eller de er småsyke.

Nja, hun slo seg ikke vrang egentlig, hun bare nekta å skru av lyden på Princess Peach. Så når en kollega gikk bort til henne og sa streng til henne at hun måtte skru av, begynte hun å gråte. (hun kjente ikke dama)

-jeg veit ikke helt hva som forstyrret mest, spille-blippe-musikken (som ikke sto veldig høyt på) eller grininga?

Jeg synes den lyden er forferdelig irriterende sjøl, men når ungen er med på et møte som ble 3 timer langt syntes jeg egentlig at det var ok å spille spill med litt lyd på. Hun lot oss voksne være helt i fred så da kunne jo vi latt henne være i fred.

-men det er vanskelig å vurdere, man blir jo så vanvittig subjektiv når det gjelder ens egne unger.

[laban]

Nja, hun slo seg ikke vrang egentlig, hun bare nekta å skru av lyden på Princess Peach. Så når en kollega gikk bort til henne og sa streng til henne at hun måtte skru av, begynte hun å gråte. (hun kjente ikke dama)

-jeg veit ikke helt hva som forstyrret mest, spille-blippe-musikken (som ikke sto veldig høyt på) eller grininga?

Jeg synes den lyden er forferdelig irriterende sjøl, men når ungen er med på et møte som ble 3 timer langt syntes jeg egentlig at det var ok å spille spill med litt lyd på. Hun lot oss voksne være helt i fred så da kunne jo vi latt henne være i fred.

-men det er vanskelig å vurdere, man blir jo så vanvittig subjektiv når det gjelder ens egne unger.

Det er vanskelig å vurdere, ja. Ikke alle er vant til 5-åringer, heller.

Men bakgrunnsmusikk er det mange steder. Personlig synes jeg barnegråt er langt mer ubehagelig.

Uansett synes jeg man skal tolerere en del når møter legges på noen av deltakernes fridager.

[flisa]

Det går som regel greit - må man så må man .)

[Gjest sola mi]

Selvsagt har jeg hatt barn med på møter når jeg ikke har hatt tilgang til barnevakt!

Barna kan være i et annet rom og stelle med åpne dører imellom. Og når barnet trenger kontakt så sitter jeg nærme døra og går inn og ordner for barnet om det trenges.

Forstyrrer minimalt egentlig og jeg synes det er viktig at jeg får med meg møtene som omfatter jobben min.

Nå har jeg heldigvis en mannlig sjef som selv er småbarnsfar og som også har hatt barnet sitt med på jobb ved sykdom en stund før det blir hentet av familie til passing.

Hurra for slike arbeidsplasser!!!