4.5 år, og plutselig mindre interessant for besteforeldrene

[Gjest Kan ikke skjønne hvorfor]

Mine foreldre har tidligere forgudet datteren min. Da hun var mindre fikk de ikke nok av henne. De spurte stadig om å få hente i barnehagen, låne henne en lørdag eller ha henne med på hyttetur en helg. Men det siste halvåret eller så er det nesten helt slutt på at de spør. Vi spør dem aldri om barnevakt, så det er ikke det at de blir slitne av henne.

Vesla stakkars skjønner jo ikke hvorfor de ikke vil hente henne mer og slikt. Vi besøker dem med jevne mellomrom, slik at hun kjenner dem godt, men i det siste har de også blitt mindre tålmodige med henne, og er ofte smågretne. Hva i all verden skal vi gjøre?

[hidi, the scorpion]

Er jenta di litt bortskjemt? Eller har hun vanskelig for å høre når besteforeldrene irettesetter henne? Er hun hyperaktiv?

Hvis ingen av delene, så er det jammen ikke godt å si hvorfor de har mistet interessen...Tror jeg ville spurt dem rett ut, siden din datter reagerer på det.

[jubalong70]

Kanskje de føler de har blitt mer slitne og ikke orker så mye?

Kan du ikke spørre dem da - sånn litt forsiktig?

[Sofline]

De blir jo eldre. Kanskje de ikke orker like mye som før?

[Sofline]

Kanskje de føler de har blitt mer slitne og ikke orker så mye?

Kan du ikke spørre dem da - sånn litt forsiktig?

"Kanskje de føler de har blitt mer slitne og ikke orker så mye?"

Vi tenkte visst det samme. :-)

[Gjest Kan ikke skjønne hvorfor]

De blir jo eldre. Kanskje de ikke orker like mye som før?

Hehe, de er ikke fylt 50 enda, så de er ikke gamle og slitne akkurat

Jeg kom på at de har begynt å bruke mer tid på gamle venner igjen, kanskje fordi yngstemann driver og forlater redet nå, det kan jo ha litt å si. De har jo brukt nesten 30 år på kjernefamilien, kanskje de vil prioritere litt annerledes. De har jo ingen plikt til å prioritere barnebarn.

[Sofline]

Hehe, de er ikke fylt 50 enda, så de er ikke gamle og slitne akkurat

Jeg kom på at de har begynt å bruke mer tid på gamle venner igjen, kanskje fordi yngstemann driver og forlater redet nå, det kan jo ha litt å si. De har jo brukt nesten 30 år på kjernefamilien, kanskje de vil prioritere litt annerledes. De har jo ingen plikt til å prioritere barnebarn.

Det kan også hende det er grunnen.

[alwaysme]

Slik har vi også det. Bare at mine foreldre aldri har vært overivrig på å å låne dem, så de har ikke hatt den "bråstoppen".

Men ungene lurer nå likevel de da..

Har forøvrig også søsken som er straks i tenårene, men de er en ressurs i form av at de gangene vi er der, så er de litt barnevakt og leker med dem :-)

[Gjest Nassa]

Er jenta di litt bortskjemt? Eller har hun vanskelig for å høre når besteforeldrene irettesetter henne? Er hun hyperaktiv?

Hvis ingen av delene, så er det jammen ikke godt å si hvorfor de har mistet interessen...Tror jeg ville spurt dem rett ut, siden din datter reagerer på det.

Min svigermor var litt sånn. Før datteren min ble seks år, var det stor stas når svigermor var på besøk fra en annen kant av landet. barnebarnet fikk ligge på armen i senga hennes, de lekte og tøyset.

Så ble altså ungen seks og "stor jente". Da kjølnet liksom svigermor litt. Datteren min ble veldig såret. Hun merket det godt (snakket først om det mange år etterpå).

Mannen min sa at hun var slik med ham da han var liten også: flink med små barn, men ble klosset og fjern med litt større.

Det fins mange, det, som syns det er enkelt med helt små barn. Jeg har det omvendt selv!

[hidi, the scorpion]

Min svigermor var litt sånn. Før datteren min ble seks år, var det stor stas når svigermor var på besøk fra en annen kant av landet. barnebarnet fikk ligge på armen i senga hennes, de lekte og tøyset.

Så ble altså ungen seks og "stor jente". Da kjølnet liksom svigermor litt. Datteren min ble veldig såret. Hun merket det godt (snakket først om det mange år etterpå).

Mannen min sa at hun var slik med ham da han var liten også: flink med små barn, men ble klosset og fjern med litt større.

Det fins mange, det, som syns det er enkelt med helt små barn. Jeg har det omvendt selv!

Det er jo bare så trist, men jeg skjønner hva du skriver...

Ser at det kan by på utfordringer med litt større barn, men elsker man sine barnebarn, så kan man vel ikke bare stoppe, eller?

[pekkaline]

Iveren de følte har de sikkert enda, men må stagge den pga alderdommen/eller redusert form. Har man smerter eller dårlig søvn mm så blir gudoghverman litt korte i lunten. Jeg foreslår at du snakker med dem om akkurat dette, og hør samtidig om du kan hjelpe dem med noe? Si at 4åringen din tenker noe om dette.

[org]

Min svigermor var litt sånn. Før datteren min ble seks år, var det stor stas når svigermor var på besøk fra en annen kant av landet. barnebarnet fikk ligge på armen i senga hennes, de lekte og tøyset.

Så ble altså ungen seks og "stor jente". Da kjølnet liksom svigermor litt. Datteren min ble veldig såret. Hun merket det godt (snakket først om det mange år etterpå).

Mannen min sa at hun var slik med ham da han var liten også: flink med små barn, men ble klosset og fjern med litt større.

Det fins mange, det, som syns det er enkelt med helt små barn. Jeg har det omvendt selv!

Jeg har det også omvendt selv. Storkoser meg med store barn/ ungdommer, men *hvisker* trives ikke så godt med små barn.

[Gjest også en mamma]

Som flere andre her tror jeg også at du kanskje mistolker signalene. Det er ikke sikkert det er datteren din som er "mindre interessant" nå, men kanskje de sliter med andre ting, og derfor ikke har så mye ork, er smågretne, osv. De blir jo ikke akkurat yngre.

[Gjest Kan ikke skjønne hvorfor]

Iveren de følte har de sikkert enda, men må stagge den pga alderdommen/eller redusert form. Har man smerter eller dårlig søvn mm så blir gudoghverman litt korte i lunten. Jeg foreslår at du snakker med dem om akkurat dette, og hør samtidig om du kan hjelpe dem med noe? Si at 4åringen din tenker noe om dette.

Som sagt er de unge, og spreke som lopper

Men det kan jo være andre grunner.