Glimtipper Skrevet 13. februar 2007 Skrevet 13. februar 2007 Har du skrevet en erklæring på hvem du ønsker barnet/barna skal bo hos, om dere begge faller fra? Jeg tenkte opprinnelig på to svært gode venner av både meg og pappaen, et par som nå har vært sammen i fem år og som nok holder sammen selv om de er unge. Pappaen til Squishy er enig i det. Men så er det besteforeldre, da. Både min og eksens foreldre er skilt, men vi mener begge at om de er aktuelle, så burde min mor ta over. Samtidig har jeg to brødre, men ingen av de er gifte eller spesielt etablerte (ikke at det er noe krav, men klart det spiller inn om noen lever et "ungkarsliv"). Hva tenker dere om dette? Hvem hadde/har dere valgt? 0 Siter
pekkaline Skrevet 13. februar 2007 Skrevet 13. februar 2007 Nei det har jeg ikke gjort. Jeg tenker vel at det skal max uflaks til om vi dør samtidig. Og så har jeg den tanken om at barnas faddere stiller opp å tar ansvaret med å finne det beste for umgene. Fadderene er i vår nære familie. Ja dette var et uhyggelig tema..... 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 13. februar 2007 Skrevet 13. februar 2007 Er det ikke veldig usannsynlig at begge dør samtidig, når man ikke engang bor sammen...? Mine er 13, 16 og 23 år, så de kan vel stort sett avgjøre det selv. Tror min søster hadde vært det beste alternativ, i så fall, ungene mine kjenner henne aller best... 0 Siter
Dorthe Skrevet 13. februar 2007 Skrevet 13. februar 2007 Jeg har bedt dattera mi og eldstemann å gå til rettsak for å kreve at minstemann skal bo hos en av dem. Jeg har det skriftelig også sammen med testamentet mitt som er tinglyst. 0 Siter
Gjest Kunnstneren Skrevet 13. februar 2007 Skrevet 13. februar 2007 Har ikke du tatt opp dette spørsmålet minst en gang før? Er det en spesiell grunn til at du tenker på det, har dere dårlig helse eller noe? Jeg har ingen slekt jeg stoler nok på til at de kan overta foreldreansvaret. Enten er de uetablerte festmennesker, alkoholikere, sykdomsrammede eller ondskapsfulle. Synd men sant! Det måtte bli andre bekjente, men jeg håper det aldri blir nødvendig. Tenker ærlig talt aldri over det, og har ikke skrevet noe. Burde kan hende skrive noe som forhindret uegnede slektninger å overta ansvar. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 13. februar 2007 Skrevet 13. februar 2007 Vi har "valgt" en onkel og tante av barna, og har snakket med dem om å ta det ansvaret om noe skulle skje med oss. Vi ville gjøre det samme motsatt vei. Føles faktisk veldig betryggende, vi har et nært forhold og stoler på dem. 0 Siter
Sofline Skrevet 14. februar 2007 Skrevet 14. februar 2007 Jeg svarer selv om jeg ikke har barn enda. :-) Jeg er ganske sikker på at jeg ville valgt noen i nærmeste familie, da jeg er svært så familieorientert. Sannsynligvis ville det blitt moren min, eventuelt tanta mi som har masse overskudd og selv har barn. (Svigerforeldrene mine er for gamle.) Men jeg kunne også vurdert et nært vennepar hvis det ikke var noen i familien som passet. Jeg har en jeg vil kjempe med nebb og klør for om foreldrene hennes går bort-Gud og alle andre forby! 0 Siter
Sofline Skrevet 14. februar 2007 Skrevet 14. februar 2007 Jeg svarer selv om jeg ikke har barn enda. :-) Jeg er ganske sikker på at jeg ville valgt noen i nærmeste familie, da jeg er svært så familieorientert. Sannsynligvis ville det blitt moren min, eventuelt tanta mi som har masse overskudd og selv har barn. (Svigerforeldrene mine er for gamle.) Men jeg kunne også vurdert et nært vennepar hvis det ikke var noen i familien som passet. Jeg har en jeg vil kjempe med nebb og klør for om foreldrene hennes går bort-Gud og alle andre forby! Jeg har forresten flere jeg vil kjempe for å overta om det skulle være aktuelt. *grøsser ved tanken* Bank i bordet! 0 Siter
Gjest zakkoo Skrevet 14. februar 2007 Skrevet 14. februar 2007 For et fælt scenario. Hadde vel Ikke lett å si hvem jeg hadde valgt. Hvem ville hatt barna hos seg uansett? Hva er vanlig at skjer i slike tilfeller? 0 Siter
Sofline Skrevet 14. februar 2007 Skrevet 14. februar 2007 For et fælt scenario. Hadde vel Ikke lett å si hvem jeg hadde valgt. Hvem ville hatt barna hos seg uansett? Hva er vanlig at skjer i slike tilfeller? Jeg vet om et tilfelle hvor dette skjedde. Barna havnet hos tante og onkel. 0 Siter
Gjest zakkoo Skrevet 14. februar 2007 Skrevet 14. februar 2007 Jeg vet om et tilfelle hvor dette skjedde. Barna havnet hos tante og onkel. Men var ikke tante og onkel kritiske til å ta imot (enda flere) unger? Og får de støtte i slike tilfeller, eller er det deres plikt til å ta over ungene dersom de avdøde ønsker det? 0 Siter
Sofline Skrevet 14. februar 2007 Skrevet 14. februar 2007 Men var ikke tante og onkel kritiske til å ta imot (enda flere) unger? Og får de støtte i slike tilfeller, eller er det deres plikt til å ta over ungene dersom de avdøde ønsker det? Selvfølgelig er det ikke deres plikt å ta imot dem. Hvis det ikke er familie som vil ha barna, eller barnevernet (?) mener eventuelle familiemedlemmer er uegnede, kommer de i fosterhjem. Myndighetene har heller ikke plikt til å følge avdødes ønsker når det gjelder barna, selv om det står i testamentet. Om jeg hadde nevøer og nieser som mistet foreldrene sine, ville jeg helt klart tatt meg av dem om jeg hadde ressurser til det, selv om det så klart ville føre til mer jobb og flere bekymringer. 0 Siter
Gjest zakkoo Skrevet 14. februar 2007 Skrevet 14. februar 2007 Selvfølgelig er det ikke deres plikt å ta imot dem. Hvis det ikke er familie som vil ha barna, eller barnevernet (?) mener eventuelle familiemedlemmer er uegnede, kommer de i fosterhjem. Myndighetene har heller ikke plikt til å følge avdødes ønsker når det gjelder barna, selv om det står i testamentet. Om jeg hadde nevøer og nieser som mistet foreldrene sine, ville jeg helt klart tatt meg av dem om jeg hadde ressurser til det, selv om det så klart ville føre til mer jobb og flere bekymringer. Snilt gjort. Hvis man ikke har 4 unger i huset fra før, så klarer man det vel. 0 Siter
alwaysme Skrevet 14. februar 2007 Skrevet 14. februar 2007 Har ikke tenkt over det, egentlig. Med ser for meg at det hadde blitt mine foreldre, som enda er såpass unge. Men deres iver etter å bruke tid på ungene er ikke så stor, så jeg vet sannelig ikke om de hadde gjort det..... 0 Siter
Spirello Skrevet 14. februar 2007 Skrevet 14. februar 2007 Hvordan få skrevet en slik erklæring? Vi vil helst klart at min mor oghennes mann skal ta over omsorgen for sønnen vår hvis vi skulle faller bort. Men vi har ikke skrevet det ned noen sted. Har tenkt på det siden han ble født, men aldri kommet så langt. Grunnen er i hovedsak at jeg ikke vet om vi må til advokat, om mamma må skrive under på noe eller hvordan dette gjøres..? Har snakket med mammma om det, og hun har sagt hun stiller opp. Men det hjelper vel ikke bare å prate? 0 Siter
Gjest også en mamma Skrevet 14. februar 2007 Skrevet 14. februar 2007 Vi har tenkt over det, og vi vet hvem vi ville skulle overtatt omsorgen for barna hvis vi begge døde. Vedkommende vet det også. Men noen erklæring har vi ikke skrevet. Trenger man egentlig det? 0 Siter
Gjest også en mamma Skrevet 14. februar 2007 Skrevet 14. februar 2007 Snilt gjort. Hvis man ikke har 4 unger i huset fra før, så klarer man det vel. Merkelig holdning. Hva hvis det var dine fire barn som ble foreldreløse, det er jo veldig mye å ta i mot fire stykker? Altså det jeg mener er at hvis det verst tenkelige skjer, hvis barn i nær familie (nevøer, nieser) mister begge foreldrene sine, da syns jeg det er en selvfølge at familiemedlemmer stiller opp og tar seg av barna. Dvs det forutsetter jo at man har mulighet til å ta seg av dem, enten man ikke har barn fra før selv, eller man har fire. Hvis min søster døde og etterlot seg fire barn ville jeg tatt meg av dem uten å nøle, selv om det ville blitt trangt på alle måter. 0 Siter
Gjest Underskrift Skrevet 14. februar 2007 Skrevet 14. februar 2007 Merkelig holdning. Hva hvis det var dine fire barn som ble foreldreløse, det er jo veldig mye å ta i mot fire stykker? Altså det jeg mener er at hvis det verst tenkelige skjer, hvis barn i nær familie (nevøer, nieser) mister begge foreldrene sine, da syns jeg det er en selvfølge at familiemedlemmer stiller opp og tar seg av barna. Dvs det forutsetter jo at man har mulighet til å ta seg av dem, enten man ikke har barn fra før selv, eller man har fire. Hvis min søster døde og etterlot seg fire barn ville jeg tatt meg av dem uten å nøle, selv om det ville blitt trangt på alle måter. Jeg tror Zakko er en tenåringsgutt. Så den holdningen endrer seg sikkert etterhvert. Mulig jeg tar feil, men jeg tror i alle fall at han er det. Vennlig hilsen 0 Siter
Gjest også en mamma Skrevet 14. februar 2007 Skrevet 14. februar 2007 Jeg tror Zakko er en tenåringsgutt. Så den holdningen endrer seg sikkert etterhvert. Mulig jeg tar feil, men jeg tror i alle fall at han er det. Vennlig hilsen OK, da skjønner jeg litt bedre. :-) Forresten ville jeg aldri forventet at en ung slektning (tenåring, student) skulle overtatt omsorgen for barn i nær familie. Men "voksne" med jobb og noen lunde stabilt liv... jo, det forventer jeg at folk ville gjort. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 14. februar 2007 Skrevet 14. februar 2007 Nei, regner det for svært lite sannsynlig at vi begge skal falle fra før barna er store. Om det skulle skje har vi flere personer i nær familie som er godt egnet, og som nok vil ta dem til seg. Dvs. om de finnes egnet av Barnevernet, og det tror jeg nok. Besteforeldrene er nok litt for gamle. Men - det blir neppe nødvendig ) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.