Uhyggelig tema - Hva om dere begge dør?

[Gjest Elextra]

For et fælt scenario. Hadde vel Ikke lett å si hvem jeg hadde valgt. Hvem ville hatt barna hos seg uansett?

Hva er vanlig at skjer i slike tilfeller?

For meg ville det være en selvfølge å ta over omsorgen for barna til søsteren min om foreldrene skulle falle fra og det ikke fantes noen annen nærliggende løsning.

[jubalong70]

Vi har snakket om dette med både besteforeldre og tanter/onkler av barna. Alle er interesserte i å ta over omsorgen. Så jeg regner med at det ordner seg. Antageligvis vil det vel bli ett av tante/onkel-parene som tar dem. Med god hjelp av besteforeldrene.

[Lillemus]

Vi bor ikke sammen og har ikke snakket om dette. Anser faren for at vi begge skulle falle fra før ungene blir store som så liten at det ikke har blitt tatt opp.

Men ungene har flusst av nære slektninger (tanter) som glatt hadde tatt dem til seg om så skulle skjedd så det er jeg faktisk ikke redd for.

[Gjest prust]

Nei - vi har ikke hatt dette oppe til vurdering hos oss. Sjansen er jo minimal, men selvfølgelig, det KAN skje, og en burde kanskje ha tenkt gjennom saken.

Alle barnas besteforeldre er for gamle til å ha daglig ansvar for barna våre, så det måtte være min søster eller noen gode venner. Min søster og mannen hennes har imidlertid fem barn (alle bor ikke hos dem hele tiden), og med våre tre blir det da åtte...

De fleste vennene våre har minst tre barn, så det ville jo blitt en stor flokk da...

Jeg har ikke lyst til å ta det opp - håper inderlig at det aldri blir aktuelt. Vi har forresten et vennepar som har snakket om akkurat dette. De har familien sin i et annet land, og vet ikke helt hva som da ville skje med barna...

[morsan]

Nei, vi har ikke skrevet noen slik erklæring. Faren for at begge skal falle fra samtidig er jo ikke så stor, selv om det selvsagt kan skje.

Jeg vil håpe og tro at en tante overtar ansvaret for barnet vårt, og p.t. er det en av dem som utpeker seg mer enn de andre, mest på grunn av geografi.

Jeg hadde selv ikke nølt med å overta omsorgen for mine søsters barn, selv om det hadde mangedoblet antall barn i familien.

Det samme gjelder for min manns søsters barn.

[Glimtipper]

Er det ikke veldig usannsynlig at begge dør samtidig, når man ikke engang bor sammen...?

Mine er 13, 16 og 23 år, så de kan vel stort sett avgjøre det selv. Tror min søster hadde vært det beste alternativ, i så fall, ungene mine kjenner henne aller best...

Joda, temmelig usannsynlig, men det hender jo rett som det er at vi sitter i samme bil, er på samme fly, reiser med samme kollektivtransport osv.

[Glimtipper]

Har ikke du tatt opp dette spørsmålet minst en gang før?

Er det en spesiell grunn til at du tenker på det, har dere dårlig helse eller noe?

Jeg har ingen slekt jeg stoler nok på til at de kan overta foreldreansvaret. Enten er de uetablerte festmennesker, alkoholikere, sykdomsrammede eller ondskapsfulle. Synd men sant!

Det måtte bli andre bekjente, men jeg håper det aldri blir nødvendig. Tenker ærlig talt aldri over det, og har ikke skrevet noe. Burde kan hende skrive noe som forhindret uegnede slektninger å overta ansvar.

Jeg tror ikke jeg har tatt om emnet før, men det kan være. Grunnen til at jeg spør nå, er fordi jeg gjerne vil ha det gjort.

Vi er opptatt av dette spørsmålet, da vi vet at -om- noe skjer (selv om sjansene er veldig, veldig små), så har vi mennesker i familien som nok ville kjempet for omsorgen, men som vi absolutt -ikke- vil at skal ha den.

[Glimtipper]

Hvordan få skrevet en slik erklæring? Vi vil helst klart at min mor oghennes mann skal ta over omsorgen for sønnen vår hvis vi skulle faller bort. Men vi har ikke skrevet det ned noen sted. Har tenkt på det siden han ble født, men aldri kommet så langt. Grunnen er i hovedsak at jeg ikke vet om vi må til advokat, om mamma må skrive under på noe eller hvordan dette gjøres..? Har snakket med mammma om det, og hun har sagt hun stiller opp. Men det hjelper vel ikke bare å prate?

Jeg vet faktisk ikke hvordan man skriver en sånn erklæring. Vi kan spørre Dorthe, som har gjort det

Det blir jo en viljeerklæring og binder ikke myndighetene til noe, men det vil nok garantert bli vektlagt om noe skulle skje.

[Glimtipper]

Vi har tenkt over det, og vi vet hvem vi ville skulle overtatt omsorgen for barna hvis vi begge døde. Vedkommende vet det også. Men noen erklæring har vi ikke skrevet. Trenger man egentlig det?

Det vet jeg ikke. Skulle noen andre ønske omsorgen og det blir rettsak, så kan det veie tungt hva foreldrene selv ønsket.

[org]

Vi har ikke skrevet noen erklæring. Men våre nærmeste vet hva vi ønsker, og de aktuelle har sagt at det er greit. De ble veldig rørt over at vi valgte dem. De er i nær familie, og er fra før godkjente som fosterforeldre.

[morsan]

Merkelig holdning. Hva hvis det var dine fire barn som ble foreldreløse, det er jo veldig mye å ta i mot fire stykker?

Altså det jeg mener er at hvis det verst tenkelige skjer, hvis barn i nær familie (nevøer, nieser) mister begge foreldrene sine, da syns jeg det er en selvfølge at familiemedlemmer stiller opp og tar seg av barna. Dvs det forutsetter jo at man har mulighet til å ta seg av dem, enten man ikke har barn fra før selv, eller man har fire.

Hvis min søster døde og etterlot seg fire barn ville jeg tatt meg av dem uten å nøle, selv om det ville blitt trangt på alle måter.

Jeg vet om noen som tok over en hel søskenflokk på 4. De hadde riktignok ikke barn selv, men likefullt en kjempeomveltning både for barn og voksne, i tillegg til den tragiske hendelsen som gjorde barna foreldreløse.

Men et mer kjærlig hjem skal man lete lenge etter:-)

[Glimtipper]

Vi har ikke skrevet noen erklæring. Men våre nærmeste vet hva vi ønsker, og de aktuelle har sagt at det er greit. De ble veldig rørt over at vi valgte dem. De er i nær familie, og er fra før godkjente som fosterforeldre.

Det høres fint ut

Det var disse gode vennene våre som nevnte dette først og det fordi de rett og slett lurte på om det var ønsket at de i så fall skulle ta over.

"Problemet" er jo at mange i familien vil ønske det samme og da er det kanskje viktig at alle vet våre ønsker ang. det.

[Noraførr]

Vi har to barn på 3 og 5 år. Mannen min har tre voksne barn. Vi har en avtale med storesøster på 23 år om at hun skal ta småjentene om noe skulle tilstøte oss.

Hun kom selv om meldte seg til "jobben", da hun visste at vi fra før hadde en avtale med min manns søster og svigerbror. Den avtalen inngikk vi da vi ventet nr. 1 - og ikke syns at vi hadde andre gode alternativer. Det ble som en "nødløsning" - i mangel på noe bedre.

Nå er vi godt fornøyd med den avtalen vi har, selv om vi satser alt på at vi aldri får bruk for den. Storesøster er ei ansvarlig og flott jente. Hun er utdannet barne- og ungdomsarbeider og har jobbet i bhg. i mange år. At hun forguder sine småsøstre er heller ingen ulempe *ler*

Vi har skrevet dette ned - og har fått vitner til å bevitne underskriftene våre - og at vi var ved våre fulle fem da avtalen ble inngått. Avtalen er utstedt i to eksemplarer, hvor vi har den ene (i bankboks) og storesøster har den andre.

Vi har ikke sjekket noe sted om dette er nok - men har noen ganger tenkt på at vi burde ha gjort det.

Enig at temaet er uhyggelig, men ikke desto mindre viktig å tenke igjennom.

[flisa]

Søstra mi og mannen

[Jentene2]

Tvi tvi...men skulle dette skjer er det tante og hennes samboer som tar over ansvaret (hvis myndighetene godkjenner det da, men skulle ikke tro det er noe problem).

De har sagt at de gjerne gjör det og vi har skrevet det ned og gitt kopi til de. Vi har også fortalt det til resten av den nære familien, at det er vårt ønske og de er enige. På den måten blir det en ting mindre å tenkte på i en slik situasjon.

Men det er jo viktig å tenke på at det ikke er en selvfølge at de man selv har valgt blir vergene. Det er myndighetene som har siste ord, men de går visst veldig langt i å oppfylle ønskene til foreldrene, hvis de som skal ha barna er "gode mennesker".

Uff, vil helst ikke tenke på det, men man må jo være realist, go tankene komemr spes hvis jeg og mannen min er ute å reiser sammen.

[Speak]

Nei, jeg har ikke skrevet noe, men mamma har sagt at ho selvsagt ville tatt på seg denne jobben. (Ho er nok også den beste til å ta denne jobben)

[Rhea Silvia]

Vi er begge enige i at det skal min søster X.

Hun har voksne barn, hun kjenner barna godt, vi har felles oppfatninger om barneoppdragelse mm og ikke minst : hun er villig til det.

Dessuten bor hun i nærheten sli at barna ikke må skifte miljø og fremdeles får nærhet til begge sett med besteforeldre og familie ellers.

[Gjest bik bok]

Jeg er helt sikker på at våre søsken enten på den ene eller andre siden hadde tatt seg av jentene. Det hadde nok gått helt fint. De er høyt elsket av både tanter, onkler og kusiner ( de har 10 kusiner ) ingen fettere.Vi har ikke laget noen avtale, men jeg er 110% sikker på at det hadde gått greit. Det samme hadde vi gjort, ingen problemer med å la kusiner vokse opp sammen med oss, hvis det verste skulle skje. Håper vi slipper denne problemstillingen da.

[Mrs. Wallace]

Merkelig holdning. Hva hvis det var dine fire barn som ble foreldreløse, det er jo veldig mye å ta i mot fire stykker?

Altså det jeg mener er at hvis det verst tenkelige skjer, hvis barn i nær familie (nevøer, nieser) mister begge foreldrene sine, da syns jeg det er en selvfølge at familiemedlemmer stiller opp og tar seg av barna. Dvs det forutsetter jo at man har mulighet til å ta seg av dem, enten man ikke har barn fra før selv, eller man har fire.

Hvis min søster døde og etterlot seg fire barn ville jeg tatt meg av dem uten å nøle, selv om det ville blitt trangt på alle måter.

Helt enig. Jeg ville satt himmel og jord i bevegelse for å ta meg av tantebarn om det verste skulle skje.

[calendula]

Jeg regner med at storebroren deres ville tatt dem.

Men jeg har ikke spurt...