Har du et tips til belønningsskjema til en 7 års jente?

[Gjest mor til en liten hustyran]

Datteren vår har alltid vært av den tverre typen. Hun er svært sta og ønsker å bestemme over mor, far og storesøster. Dette har vært svært tungt til tider. Feks starter dagen med at hun ikke vil vaske seg, kle på seg. Videre har hun alltid en formening over den maten hun får, liker ikke ovs. Så skal hun på skolen, nekter å kle på seg, gjør seg sen og kommer med argumenter hele tiden. Hun kverulerer på det meste. Ofte går hun sint til skolen, og vi foreldre og storesøster er fortvilet over hennes oppførsel. Når vi henter henne på skolen, er det på samme viset. Da spør hun hva vi skal ha til middag, og som oftest liker hun det ikke og lager uhygge. Etter middag har hun alltid forventninger om at vi skal gjøre noe sammen med henne, og får hun det ikke som hun vil lager hun uro, og maser på oss, selv om vi noen ganger sier vi er slitne og vil slappe av etter en arbeidsdag. Hun virker sjelden fornøyd. Vi har tidligere vært i kontakt med BUP, og de sier at hun ingenting feiler, bare ekstremt sterk vilje. Vi fikk da en belønningsskjema som var helt enkelt (hun var 5 år da) som virket kanske greit. Vi sluttet da ei stund med det.

Nå ønsker vi å kanskje få til et nytt skjema, men vet ikke helt hva vi kan ha med siden hun nå er blitt 7 år. Vi prøvde med det gamle skjemaet, men det passet ikke lengre.

Har noen et genialt tips til oss? føler vi må gjøre noe da dette er svært enegergitapende for oss alle.

PS. hun oppfører seg alltid bra i skole, og sammen med andre.

[caprice]

Ingen gode tips - vil bare si at jeg ofte - veldig ofte kjenner meg igjen i det du skriver - om det er noen trøst. Datteren min blir 7 om noen måneder. Vi er altså flere i samme båt.

[Gjest prust]

Hun likner litt på den mellomste hos oss, selv om vår jente KAN være en solstråle, når hun selv vil!

Vi laget til et belønningsskjema til måltidene litt før jul. Laget til ei rute for hvert måltid i to uker. Etter hvert måltid ble vi enige om vi skulle tegne ei sol (koselig måltid uten bråk), ei sky (litt uro), tordensky (bråk, krangling) eller skilpadde (somling). Da gjaldt det for alle rundt bordet. Hvis det var én som skilte seg ut mht oppførsel, tegnet vi et lite symbol bare for den.

F.eks. et koselig måltid uten bråk, men med en somlete storebror ble: Stor SOL, og ei lita skilpadde med storebrors forbokstav på.

Dette fungerte så fint for oss at vi faktisk ikke ble ferdig med de to ukene før vi sluttet med det :-)

Hadde ikke noen premier, bare dette arket som hang på kjøleskapet!

[Gjest togli]

Datteren din minner meg litt om min eldste datter på ni år, slik hun var før...

Vi prøvde med belønningsskjemaer, men det funka ikke i lengden. Løsningen for oss var å lage avtaler med henne om at hun f.eks. ikke fikk lov å bruke dataen, GameBoy e.l. samme dag, flere dager, en uke framover etc.. Dette har vi brukt med stort hell!

Niåringen har fortsatt kort lunte, men hun er full av empati og godhet. Hun velger selv å gå på rommet sitt for å roe seg når hun blir sinna. Fem min etterpå er hun tilbake, blid som ei sol ;-)

Dere får trøste dere med at barn som oppfører seg fint ute, vet hva som er rett og galt! Hun vet at dere elsker henne uansett, så det er dere som får gjennomgå.. Lag avtaler med henne om hva konsekvensen av dårlig oppførsel blir og vær helt konsekvente på gjennomføringen!

Lykke til:-)

[jubalong70]

Jeg mener ikke å være frekk nå. Men siden hun oppfører seg bra når hun ikke er sammen med dere, kan det være at samspillet dere i mellom kan være en medvirkende årsak til problemene?

Får hun klare og tydelige grenser? Har hun blitt forklart konsekvenser for den uønskede oppførselen?

Kanskje det kan hjelpe å få veiledning i hvordan man skal være klar og tydelig som foreldre? Vet det finnes kurs basert på Webster-Stratton som mange skryter av. Jeg ikke har prøvd dem, men det kan kanskje være noe å tenke på.

http://deutroligearene.no/

Ellers vil jeg på det varmeste anbefale en bok av Phil McGraw. Vet ikke om den har kommet på norsk, men om du leser engelsk er denne fenomenal.

http://tinyurl.com/2nud5v

[Gjest Jentemammaen]

Jeg mener ikke å være frekk nå. Men siden hun oppfører seg bra når hun ikke er sammen med dere, kan det være at samspillet dere i mellom kan være en medvirkende årsak til problemene?

Får hun klare og tydelige grenser? Har hun blitt forklart konsekvenser for den uønskede oppførselen?

Kanskje det kan hjelpe å få veiledning i hvordan man skal være klar og tydelig som foreldre? Vet det finnes kurs basert på Webster-Stratton som mange skryter av. Jeg ikke har prøvd dem, men det kan kanskje være noe å tenke på.

http://deutroligearene.no/

Ellers vil jeg på det varmeste anbefale en bok av Phil McGraw. Vet ikke om den har kommet på norsk, men om du leser engelsk er denne fenomenal.

http://tinyurl.com/2nud5v

Du mener ikke å være frekk? Men det er jo akkurat det du er! Veldig frekk!

Selv om du har vært heldig og ikke følt sånne problemer på kroppen, synes jeg det er hårreisende å beskylde foreldrene for dette! Leste du ikke at de har ett barn til? Som det ikke er problemer med? Har du hørt om den såkalte "mini-puberteten"? Det er svært mange barn, særlig jenter, med slike problemer i 6-9-årsalderen. I min omgangskrets er vi mange med samme utfordringer. Både psykologer, førskolelærere, lærere og oss andre uten spesiell kompetanse om barn. Dette har_ingenting_med_foreldrene å gjøre!

Som om jeg skulle si til deg: Har du tenkt på at du kanskje spiser for mye siden du er så tykk? Kanskje du skulle lese litt om kosthold og spise mindre og sunnere. Like frekt!

Boken "De utrolige årene" kan anbefales. Og til "mor til en liten hustyrann": Håper du har andre foreldre du kan snakke med om dette. Hvis du nevner det for noen, kan du nesten være sikker på at de har tilsvarende opplevelser. Lykke til!

[mariaflyfly]

Du mener ikke å være frekk? Men det er jo akkurat det du er! Veldig frekk!

Selv om du har vært heldig og ikke følt sånne problemer på kroppen, synes jeg det er hårreisende å beskylde foreldrene for dette! Leste du ikke at de har ett barn til? Som det ikke er problemer med? Har du hørt om den såkalte "mini-puberteten"? Det er svært mange barn, særlig jenter, med slike problemer i 6-9-årsalderen. I min omgangskrets er vi mange med samme utfordringer. Både psykologer, førskolelærere, lærere og oss andre uten spesiell kompetanse om barn. Dette har_ingenting_med_foreldrene å gjøre!

Som om jeg skulle si til deg: Har du tenkt på at du kanskje spiser for mye siden du er så tykk? Kanskje du skulle lese litt om kosthold og spise mindre og sunnere. Like frekt!

Boken "De utrolige årene" kan anbefales. Og til "mor til en liten hustyrann": Håper du har andre foreldre du kan snakke med om dette. Hvis du nevner det for noen, kan du nesten være sikker på at de har tilsvarende opplevelser. Lykke til!

Veit du hva, jeg synes ikke jubalong var frekk i det hele tatt, jeg synes det er du som er passe kjip når du kommenterer vekta hennes.

Når du skriver inn her og vil ha innspill, må du tåle at folk sier meninga si. Jubalong kom faktisk med ganske konstruktive innspill.

Når det gjelder en 7-åring som oppfører seg kjipt på hjemmebane, men eksemplarisk på skolen, veit jeg mye om det, og jeg veit også at det skyldes samspillet mellom han og meg. Hvis du vil høre mer om det, kan du jo si ifra.

[mariaflyfly]

Du mener ikke å være frekk? Men det er jo akkurat det du er! Veldig frekk!

Selv om du har vært heldig og ikke følt sånne problemer på kroppen, synes jeg det er hårreisende å beskylde foreldrene for dette! Leste du ikke at de har ett barn til? Som det ikke er problemer med? Har du hørt om den såkalte "mini-puberteten"? Det er svært mange barn, særlig jenter, med slike problemer i 6-9-årsalderen. I min omgangskrets er vi mange med samme utfordringer. Både psykologer, førskolelærere, lærere og oss andre uten spesiell kompetanse om barn. Dette har_ingenting_med_foreldrene å gjøre!

Som om jeg skulle si til deg: Har du tenkt på at du kanskje spiser for mye siden du er så tykk? Kanskje du skulle lese litt om kosthold og spise mindre og sunnere. Like frekt!

Boken "De utrolige årene" kan anbefales. Og til "mor til en liten hustyrann": Håper du har andre foreldre du kan snakke med om dette. Hvis du nevner det for noen, kan du nesten være sikker på at de har tilsvarende opplevelser. Lykke til!

Beklager, jeg trodde det var du som var trdstarter.

[jubalong70]

Du mener ikke å være frekk? Men det er jo akkurat det du er! Veldig frekk!

Selv om du har vært heldig og ikke følt sånne problemer på kroppen, synes jeg det er hårreisende å beskylde foreldrene for dette! Leste du ikke at de har ett barn til? Som det ikke er problemer med? Har du hørt om den såkalte "mini-puberteten"? Det er svært mange barn, særlig jenter, med slike problemer i 6-9-årsalderen. I min omgangskrets er vi mange med samme utfordringer. Både psykologer, førskolelærere, lærere og oss andre uten spesiell kompetanse om barn. Dette har_ingenting_med_foreldrene å gjøre!

Som om jeg skulle si til deg: Har du tenkt på at du kanskje spiser for mye siden du er så tykk? Kanskje du skulle lese litt om kosthold og spise mindre og sunnere. Like frekt!

Boken "De utrolige årene" kan anbefales. Og til "mor til en liten hustyrann": Håper du har andre foreldre du kan snakke med om dette. Hvis du nevner det for noen, kan du nesten være sikker på at de har tilsvarende opplevelser. Lykke til!

Oj, dette var harde ord.

Meningen min var absolutt ikke å virke som noen perfekt mor - for det er jeg langt i fra. Jeg prøvde å komme med råd som har hjulpet oss med våre barn. Og om du føler det var frekt, så beklager jeg virkelig det. Det var ikke meningen.

[avtrykk]

Du mener ikke å være frekk? Men det er jo akkurat det du er! Veldig frekk!

Selv om du har vært heldig og ikke følt sånne problemer på kroppen, synes jeg det er hårreisende å beskylde foreldrene for dette! Leste du ikke at de har ett barn til? Som det ikke er problemer med? Har du hørt om den såkalte "mini-puberteten"? Det er svært mange barn, særlig jenter, med slike problemer i 6-9-årsalderen. I min omgangskrets er vi mange med samme utfordringer. Både psykologer, førskolelærere, lærere og oss andre uten spesiell kompetanse om barn. Dette har_ingenting_med_foreldrene å gjøre!

Som om jeg skulle si til deg: Har du tenkt på at du kanskje spiser for mye siden du er så tykk? Kanskje du skulle lese litt om kosthold og spise mindre og sunnere. Like frekt!

Boken "De utrolige årene" kan anbefales. Og til "mor til en liten hustyrann": Håper du har andre foreldre du kan snakke med om dette. Hvis du nevner det for noen, kan du nesten være sikker på at de har tilsvarende opplevelser. Lykke til!

Det viser seg ofte at klar og tydelig grensesetting bedrer forholdene til frustrerte barn. Noen trenger mer veiledning for å orientere seg, og for mye valgmuligheter kan være frustrerende.

Det at en har barn som ikke har oppført seg på samme måte, har ingen ting å si i forhold til det enkelte barn. Barn er forskjellige, og trenger ofte svært forskjellig oppfølging.

Dette sier jeg, fordi jeg er i samme situasjon. Min yngste trenger mye tydligere grensesetting, mens den eldste ikke har trengt dette.

[hidi, the scorpion]

Du mener ikke å være frekk? Men det er jo akkurat det du er! Veldig frekk!

Selv om du har vært heldig og ikke følt sånne problemer på kroppen, synes jeg det er hårreisende å beskylde foreldrene for dette! Leste du ikke at de har ett barn til? Som det ikke er problemer med? Har du hørt om den såkalte "mini-puberteten"? Det er svært mange barn, særlig jenter, med slike problemer i 6-9-årsalderen. I min omgangskrets er vi mange med samme utfordringer. Både psykologer, førskolelærere, lærere og oss andre uten spesiell kompetanse om barn. Dette har_ingenting_med_foreldrene å gjøre!

Som om jeg skulle si til deg: Har du tenkt på at du kanskje spiser for mye siden du er så tykk? Kanskje du skulle lese litt om kosthold og spise mindre og sunnere. Like frekt!

Boken "De utrolige årene" kan anbefales. Og til "mor til en liten hustyrann": Håper du har andre foreldre du kan snakke med om dette. Hvis du nevner det for noen, kan du nesten være sikker på at de har tilsvarende opplevelser. Lykke til!

Synes du er frekk!

Jubalong70 forsøker da virkelig å hjelpe...

Dessuten var svaret til trådstarter og ikke til deg, så din reaksjon blir ganske uforståelig.

[hidi, the scorpion]

Oj, dette var harde ord.

Meningen min var absolutt ikke å virke som noen perfekt mor - for det er jeg langt i fra. Jeg prøvde å komme med råd som har hjulpet oss med våre barn. Og om du føler det var frekt, så beklager jeg virkelig det. Det var ikke meningen.

Du var overhodet ikke frekk, jubalong70, ikke tenk på det engang.

Alle vi andre vet du ville bare hjelpe, dessuten var det ikke trådstarter som svarte deg!

klemtildeg

[avtrykk]

Jeg har hatt veldig positiv erfaring med belønningskjema. Når du starter opp igjen, ta for deg adferden du synes er viktigst å endre. Det nytter ikke å endre på alt med en gang. Hva synes du er viktigst? Er det morgenstellet, middagen,leksene, kveldstellet med mer? Ta for deg en, to eller max tre ting. Vær så konkret som mulig.

Vær snill ved middagen, er f.eks lite konkret. Konkretiser hva du mener med snill. F.eks Snakk med innestemme, Si positive, hyggelige ting som ingen blir lei seg for. (Dette kan også forklares) osv.... Jo tydeligere du er, jo bedre forstår datteren din hva du mener.

Det er viktig at du velger ut noe som du vet datteren din er i stand til å mestre.

Når jeg har hatt belønningskart, har jeg krysset av for hver dag det har gått greit. Har ikke barnet klart en hel uke, har kryssene fra de dagene det har gått greit, blitt stående til neste uke, slik at barnet har blitt belønnet for de dagene det har gått greit.

Greie ukesbelønninger kan være: Valg av middag en bestemt dag, Valg av turmål på søndagen, Leie en film hun liker, Lesestund av valgfri bok med mer. Ønsker du å ha en større månedsbelønning, er det også noe en kan jobbe seg mot. Snakk om hva hun selv synes er greie belønninger.

Lykke til!!

[morsan]

Oj, dette var harde ord.

Meningen min var absolutt ikke å virke som noen perfekt mor - for det er jeg langt i fra. Jeg prøvde å komme med råd som har hjulpet oss med våre barn. Og om du føler det var frekt, så beklager jeg virkelig det. Det var ikke meningen.

Jeg synes heller ikke du var frekk.

Det er da ikke noe uvanlig i at foreldrenes måte å takle barnet på har veldig stor betydning for hvordan barnet oppfører seg!

[jubalong70]

Jeg synes heller ikke du var frekk.

Det er da ikke noe uvanlig i at foreldrenes måte å takle barnet på har veldig stor betydning for hvordan barnet oppfører seg!

Det er min erfaring også. Godt jeg ikke er den eneste som synes det

[jubalong70]

Du var overhodet ikke frekk, jubalong70, ikke tenk på det engang.

Alle vi andre vet du ville bare hjelpe, dessuten var det ikke trådstarter som svarte deg!

klemtildeg

Takk for støtten. Jeg antok at det ikke var trådstarter som svarte, men ble litt paff.

[morsan]

Det er min erfaring også. Godt jeg ikke er den eneste som synes det

*S* Jeg har jo egentlig ikke "lov" å si slikt jeg, da, som bare har ett barn! ;-) En venninne er meget snar med å påpeke det at tingene straks blir annerledes når man har flere barn med ulike personligheter...;-)

Og selvsagt har man da både flere utfordringer og mer travel hverdag, men jeg mener at "grunnprinsippet" er likt.

Men mange av oss, og meg inkludert, liker jo gjerne å tenke at alle barnets gode sider skyldes vår eminente barneoppdragelse, mens alle de sidene som ikke er fullt så bra skyldes genene fra den andre forelderen! ;-)

[Tinkebøtta]

Hun likner litt på den mellomste hos oss, selv om vår jente KAN være en solstråle, når hun selv vil!

Vi laget til et belønningsskjema til måltidene litt før jul. Laget til ei rute for hvert måltid i to uker. Etter hvert måltid ble vi enige om vi skulle tegne ei sol (koselig måltid uten bråk), ei sky (litt uro), tordensky (bråk, krangling) eller skilpadde (somling). Da gjaldt det for alle rundt bordet. Hvis det var én som skilte seg ut mht oppførsel, tegnet vi et lite symbol bare for den.

F.eks. et koselig måltid uten bråk, men med en somlete storebror ble: Stor SOL, og ei lita skilpadde med storebrors forbokstav på.

Dette fungerte så fint for oss at vi faktisk ikke ble ferdig med de to ukene før vi sluttet med det :-)

Hadde ikke noen premier, bare dette arket som hang på kjøleskapet!

Genialt!

Denne ideen må jeg bare "stjele". Og jeg synes det er kjempeflott at det ikke er verken premier eller "straff" med i opplegget. Nedtegningen er nok i seg selv. For prinsipielt synes jeg det er galt å belønne normalt god/forventet oppførsel - men jeg innser jo at det trengs iblant..

[Gjest prust]

Genialt!

Denne ideen må jeg bare "stjele". Og jeg synes det er kjempeflott at det ikke er verken premier eller "straff" med i opplegget. Nedtegningen er nok i seg selv. For prinsipielt synes jeg det er galt å belønne normalt god/forventet oppførsel - men jeg innser jo at det trengs iblant..

Værsågod! Stjel i vei :-)

Jeg stjal den fra ei venninne. De brukte det på sin femåring når det gjaødt morgenstellet. Særlig skilpadda synes jeg var morsom :-)

[mariaflyfly]

Oj, dette var harde ord.

Meningen min var absolutt ikke å virke som noen perfekt mor - for det er jeg langt i fra. Jeg prøvde å komme med råd som har hjulpet oss med våre barn. Og om du føler det var frekt, så beklager jeg virkelig det. Det var ikke meningen.

Du var ikke frekk. Vedkommende var en skikkelig wanker.