hvordan har barna deres det på skolen

[Gjest jeg spør hver dag]

har ei jente som går i 1 klasse.jeg spør henne hver dag hun kommer hjem om hvordan hun har hatt det på skolen og hva de har gjort.

hun pleier noen dager og ha med seg veninner hjem og i går når jeg spurte henne om hvordan dagen har vært så sier veninnene"hvofor spør du hver daag om hvordan vi har hatt det på skolen?"

og de fortalte att det pleide ikke de og bli spurt om hjemme.

er det virkelig slik rundt om kring..

[Lurveline]

Jeg spør hver dag. Og ved middagsbordet snakker vi alltid om hvordan dagen vår har vært. Dette synes jeg er meget viktig.

[oppptimisten]

Jeg spør hver dag. Og ved middagsbordet snakker vi alltid om hvordan dagen vår har vært. Dette synes jeg er meget viktig.

Det spør jeg selvfølgelig om hver eneste dag...

Vil jo gjerne vite hva som har skjedd og hva hun har opplevd i løpet av dagen, både på skolen og SFO.Tror det er kjempeviktig at man spør og viser interesse for hvordan barna har det alle de timene man ikke er sammen...

[Jally]

Vi samtaler alltid om hvordan dagen har vært, når vi spiser middag.

Jeg merker at min 1.klassing (jente) er mye mer nølende med å fortelle meg ting enn det hun var før.

Tor det har litt med alder og løsriving å gjøre...og dessuten er hun også begynt å sammenligne seg/oss mer med andre. Et standard argument her hjemme er ...."Jammen de gjør ikke det" eller "Sånn er det ikke hos..."...

Tror bare det er viktig å spørre, jeg...å vise interesse... så får hun svare på det hun vil

[MHC]

Spør selvfølgelig hver dag. Det samme spør jeg de to i barnehagen om. oen dager har vi "god tid" og kan prate masse om hva de har gjort, andre dager mindre.

[laban]

Jeg tror det er svært vanlig å snakke litt sammen om denslags.

Men noen barn bobler over og gir full rapport uten å bli spurt, andre freser "helt greit, hvorfor maser du om det hver dag?".

Men jeg ville ikke lagt all verden i at venninnene spør på den måten. Kanskje er de vant til at man venter med den samtalen til middagsbordet eller sengekanten, for eksempel. Det trenger ikke bety at det "virkelig er slik rundt omkring", hva du nå legger i det. De fleste gjør sikkert så godt de kan

tror

[Gjest jeg spør hver dag]

Jeg tror det er svært vanlig å snakke litt sammen om denslags.

Men noen barn bobler over og gir full rapport uten å bli spurt, andre freser "helt greit, hvorfor maser du om det hver dag?".

Men jeg ville ikke lagt all verden i at venninnene spør på den måten. Kanskje er de vant til at man venter med den samtalen til middagsbordet eller sengekanten, for eksempel. Det trenger ikke bety at det "virkelig er slik rundt omkring", hva du nå legger i det. De fleste gjør sikkert så godt de kan

tror

dette var ikke ment som kritikk.beklager om det støter noen

[MHC]

Jeg tror det er svært vanlig å snakke litt sammen om denslags.

Men noen barn bobler over og gir full rapport uten å bli spurt, andre freser "helt greit, hvorfor maser du om det hver dag?".

Men jeg ville ikke lagt all verden i at venninnene spør på den måten. Kanskje er de vant til at man venter med den samtalen til middagsbordet eller sengekanten, for eksempel. Det trenger ikke bety at det "virkelig er slik rundt omkring", hva du nå legger i det. De fleste gjør sikkert så godt de kan

tror

Etter å ha vært veldig mye med i min datters andreklasse har jeg forstått at det er MANGE som aldri blir spurt om hvordan det var på skolen. Lekser fikser de selv (så godt det går...), de lager matpakke selv, noen må ha vekkerklokke og stå opp selv for å komme seg på skolen.

Det er sjokkerende mange barn som har det greit materiellt sett, men elendig sosialt. Det er faktisk menge av de med en "fin" fasade som har det værst.

[Gjest Tatjana]

Jeg spør hver dag, jeg. Men ikke "Hvordan har du hatt det?" Det blir for vagt og lite konkret. Jeg stiller heller spørsmål av typen:

"Hva gjorde dere i engelsktimen i dag? Lærte dere noen sanger? Var det NN som hadde musikken i dag? Har dere hørt på CD da eller? Hva gjorde dere i gymtimen? Var dere ute eller inne?"

Slike spørsmål er lettere å få svar på, og tydeligvis lettere (for mitt barn) å svare på. Og jeg får vite masse. Naturligvis spør jeg også om friminuttene og klassekameratene.

Når mitt barn får spørsmål av typen "hvordan har du hatt det i dag?" så ser h*n rart på meg og svarer kort: Bra.

[laban]

dette var ikke ment som kritikk.beklager om det støter noen

Jeg ble ikke fornærmet. Men uttrykket "er det virkelig slik" kunne liksom inneholde litt av hvert. Helt greit at du ikke mente det var omsorgssvikt :-))

[laban]

Etter å ha vært veldig mye med i min datters andreklasse har jeg forstått at det er MANGE som aldri blir spurt om hvordan det var på skolen. Lekser fikser de selv (så godt det går...), de lager matpakke selv, noen må ha vekkerklokke og stå opp selv for å komme seg på skolen.

Det er sjokkerende mange barn som har det greit materiellt sett, men elendig sosialt. Det er faktisk menge av de med en "fin" fasade som har det værst.

Det kan godt hende at det stemmer, det er mye som tyder på det.

Jeg mente bare at det trenger ikke være snakk om et alarmerende tilfelle selv om ungen ikke har registrert akkurat denne dialogen.

Sønnen min kan f.eks. sikkert komme til å fortelle at vi aldri spiser kveldsmat. Det kan jo høres ut til å være litt på kanten (han er tynn som en strek).

For meg som vet hva han mener med det, stiller saken seg litt annerledes: Han storspiser hver kveld, men siden han er den eneste som har lyst på og behov for mat på akkurat den tiden av døgnet (vi andre skal være oppe langt flere timer), får han ordne det alene, uten at vi andre sitter ved bordet. Det er han også svært fornøyd med.

Nåja, det var en digresjon.

[jubalong70]

Jeg spør også hver dag. Gjerne litt mer spesifikt enn "hvordan har du hatt det" - for da får jeg bare "bra" til svar.

[Gjest prust]

Jeg spør hver dag, jeg. Men ikke "Hvordan har du hatt det?" Det blir for vagt og lite konkret. Jeg stiller heller spørsmål av typen:

"Hva gjorde dere i engelsktimen i dag? Lærte dere noen sanger? Var det NN som hadde musikken i dag? Har dere hørt på CD da eller? Hva gjorde dere i gymtimen? Var dere ute eller inne?"

Slike spørsmål er lettere å få svar på, og tydeligvis lettere (for mitt barn) å svare på. Og jeg får vite masse. Naturligvis spør jeg også om friminuttene og klassekameratene.

Når mitt barn får spørsmål av typen "hvordan har du hatt det i dag?" så ser h*n rart på meg og svarer kort: Bra.

Jeg gjør slik som du gjør. Sønnen min husker aldri hva de har gjort på skolen hvis jeg spør generelt - men han kommer på mer hvis jeg spør spesifikt, - om lyttekroken, i gymtimen, hva de spiste på sfo, om KRL osv.

Han sa her en dag at han ikke orket å fortelle så mye, fordi hvis han fortalte LITT, så ville jeg bare at han skulle fortelle ALT, og det orket han ikke...

Prøver å ikke mase, men få ham interessert i å fortelle meg litt om hverdagen sin!

[Gjest selvfølgelig]

Selvfølgelig spør vi, men du bør kanskje se på måten du spør på.

Jeg spør også som flere her, mer spesifiserte spørsmål. Vet jo hvilke fag de har hatt hver og en dag, og spør da ut fra det. Barna her i huset forteller også veldig mye fra skoledagene sine, så det er ikke alltid vi trenger å spørre.

[Gjest lagerløf]

Å spørre gir dårlige resultater og kan dessuten virke litt kunstig, det er bedre å fortelle om din egen dag og håpe at barnet forteller tilbake. Sånn som du ville gjort med menn, venner og mødre. "Hva har du gjort i dag" er liksom litt utspørrende.

[Gjest Jente31]

Om vi spør om hvordan de har hatt det på skolen idag så sier de "fint". Så vi snakker heller litt med dem om det, hva de har lært og hvordan de har hatt det med klassen, vennene osv, under middagen.

[Gjest skolemams]

Har to i 2. og 5. klasse, vi tar i hvertfall en runde rundt middagsbordet om hvordan vi har hatt det i dag alle sammen, og hvis jeg ikke begynner å snakke om det, så spør ungene "men skal du ikke spørre oss om hvordan vi har hatt det i dag da mamma!"

Må stille konkrete spørsmål for å få lillebror til å svare, ofte svarer han ikke, (lever i nuet) men han inkluderes jo likevel, f.eks; Har alle vært snille med deg i dag, er det noen som er sjuke i klassen din nå, hadde dere x til lærer i dag, sang dere noen sanger, var du fornøyd med nista di i dag, er det noen som erter, har du lekt mest med y i dag - var lærer x streng, fikk du skryt for at du hadde gjort leksene dine så fint - altså helt enkle spørsmål, for at han skal fortelle noe - og snakke om et emne, men gutter er visst ikke helt som jenter - det som skjedde i sted er ikke interessant - nå er det NÅ som gjelder. Ikke minst derfor er det jo viktig å lære dem å samtale om det som har vært. det er jo ikke slik at de har rapporteringsplikt, og at vi snakker om det som har vært, det som er og det som skal komme er da slik en familie skal gjøre.

Hun i 5. klasse kommuniserer på en annen måte, kan fortelle masse selv uten at jeg spør f.eks.

[Gjest Tatjana]

Jeg gjør slik som du gjør. Sønnen min husker aldri hva de har gjort på skolen hvis jeg spør generelt - men han kommer på mer hvis jeg spør spesifikt, - om lyttekroken, i gymtimen, hva de spiste på sfo, om KRL osv.

Han sa her en dag at han ikke orket å fortelle så mye, fordi hvis han fortalte LITT, så ville jeg bare at han skulle fortelle ALT, og det orket han ikke...

Prøver å ikke mase, men få ham interessert i å fortelle meg litt om hverdagen sin!

Hehe, jeg kjenner meg igjen litt da :-). Det hender noen ganger at mannen min spør meg hvordan dagen min har vært, hvordan jeg har hatt det eller noe sånt. Og jeg orker ikke å snakke om det. Ikke fordi jeg har det fælt på jobb, men jeg går nå der i den samma grauten dag ut og dag inn. Og det nytter liksom ikke å fortelle litt heller, fordi alt som skjer hender i en sammenheng. Og da må jeg i grunnen ta med alt. Jeg vil heller koble ut og ha fri til neste dag.

(Og ikke tro at jeg ikke trives i jobben min, for det gjør jeg.)

[waxo]

Etter å ha vært veldig mye med i min datters andreklasse har jeg forstått at det er MANGE som aldri blir spurt om hvordan det var på skolen. Lekser fikser de selv (så godt det går...), de lager matpakke selv, noen må ha vekkerklokke og stå opp selv for å komme seg på skolen.

Det er sjokkerende mange barn som har det greit materiellt sett, men elendig sosialt. Det er faktisk menge av de med en "fin" fasade som har det værst.

Har en 2. klassing og en 5.klassing.

De står riktig nok ikke opp selv, men ordner seg frokost og matpakke selv.

De ordner også leksene selv. Jeg sitter aldri ved de og forstyrrer når de gjør lekser.

Men jeg sjekker jo over at alt er gjort og gjort på en skikkelig måte etter middag.

Jeg spør heller så godt som aldri om hvordan de har hatt det på skolen, men vi sitter jo og snakker under middagen og senere på ettermiddagen, og da er det gjerne de forteller ting som har skjedd.

På den måten holder jeg en viss kontroll på livet deres, uten å være overkontrollerende.

Jeg selv hadde jo blitt sprø, og stukket hvis noen skulle hatt en spørretime med meg hver dag.

Hilsen

[Speak]

Jeg spør ikke hver dag,men vi snakker litt løst og fast om hva de gjør og om ho koser seg.