Gutters lek med dukker...

[Gjest togli]

Hehe ;-)

Minstemor på 2,5 år leker utrolig godt med fetteren sin på 3,5 år. De er veldig samstemte og har alltid masse moro sammen!

Når de leker med dukker og dukkevogn, er det utenkelig for henne å kjøre rundt i en dukkevogn uten dukke oppi! For ham er det ett fett om det er ei dukke oppi eller ikke. Han er nemlig mest opptatt av hjulenes bevegelser når han triller rundt...

[jubalong70]

*ha-ha-ha* det skulle jeg gjerne sett!

Husker jeg satt med leikekatalogen sammen med guttungen som da var 2 år. Jeg var gravid med lillesøster, og vi kikka en stund på "de rosa sidene" med dokkevogner og dokker. Etter en stund kom det oppgitt fra ungen "Mamma, hvor er det BOR og SAG hen?!"

He, he!

[jubalong70]

Hehe ;-)

Minstemor på 2,5 år leker utrolig godt med fetteren sin på 3,5 år. De er veldig samstemte og har alltid masse moro sammen!

Når de leker med dukker og dukkevogn, er det utenkelig for henne å kjøre rundt i en dukkevogn uten dukke oppi! For ham er det ett fett om det er ei dukke oppi eller ikke. Han er nemlig mest opptatt av hjulenes bevegelser når han triller rundt...

He, he, morsomt å observere forskjellene, ja.

[snø]

Takk for en god latter!

Jeg har en liten fyr som heller ikke er særlig kjærlig med dukkene: ligger det en i vognen, så kaster han den ut i en fei, og kjører bromm-bromm med vognen.

Men gi ham en bamse, da kan han kose, da!

[snø]

Kanskje jentene ikke hadde lekeverktøy?

Jeg tror den der ideen om at gutter leker så annerledes enn jenter skyldes at foreldrene aldri har gitt barna reelt like muligheter, og slett ikke lik påvirkning.

Jeg tror (og håper) ikke at det ligger i gutters natur å knuse hodet på mennesker med hammer. :-)

Man påvirker barnas lek ubevisst, og man styrer jentenes lek med dukker slik at de "skjønner" hvordan det skal lekes. Og så triumferer man i det stille når gutten går løs på dukka med hammeren, eller bruker dukkevogna til lastebil - for da føler man at man har fått bevist at gutter og jenter ER forskjellige, og man har ikke minst fått bevist at sin egen gutt ikke er noen veik jente-gutt, men en skikkelig macho-gutt. Og hvertfall ikke homo.

Og jeg tror du tar helt feil :-) Jeg har en av hver. Jenta kom først, og pappa sine biler og leker har stått side om side med hennes dukker. Fritt valg på øverste hylle. Er hun alene, eller sammen med andre jenter, så leker hun med dukker og barbie, har hun besøk av søskenbarna sine (alle gutter) så leker de med guttelekene.

Og vår jente har aldri vært noen pyntedukke, men tvert i mot en ganske aktiv "guttejente". Det er fremdeles dukker og rosa dill-dall som fenger mest.

Så kom gutten, han er 20 mnd nå, 13 mnd da vi kom hjem med ham. Dukkevognen står i lekekroken, men han har knapt tatt i den. Ikke dukken heller. Han er siiiiinsykt opptatt av traktorer og gravemaskiner, elsker å leke med det, og å titte i bøker med gravemaskiner og traktorer i. Blar raskt forbi alle andre sider, det er ikke interessant. Og det er overhode ikke noe vi har gjort for å å vri ham i den retningen, det hele startet da han forelsket seg i en grønn "aktooor" i åpen barnehage.

Så selv om jeg tror vi foreldre kan gjøre en del for å påvirke våre søte små sine interesser, så tror jeg at en del bare rett og slett er medfødt. Vår eldste apekatt er høyt og lavt og en skulle overhode ikke tro at hun må krangles inn i en bukse, der hun henger i et tre eller ruller seg i en sølepytt. Og her i huset har bilene stått side om side med dukkene fra dag en.

[laban]

Og jeg tror du tar helt feil :-) Jeg har en av hver. Jenta kom først, og pappa sine biler og leker har stått side om side med hennes dukker. Fritt valg på øverste hylle. Er hun alene, eller sammen med andre jenter, så leker hun med dukker og barbie, har hun besøk av søskenbarna sine (alle gutter) så leker de med guttelekene.

Og vår jente har aldri vært noen pyntedukke, men tvert i mot en ganske aktiv "guttejente". Det er fremdeles dukker og rosa dill-dall som fenger mest.

Så kom gutten, han er 20 mnd nå, 13 mnd da vi kom hjem med ham. Dukkevognen står i lekekroken, men han har knapt tatt i den. Ikke dukken heller. Han er siiiiinsykt opptatt av traktorer og gravemaskiner, elsker å leke med det, og å titte i bøker med gravemaskiner og traktorer i. Blar raskt forbi alle andre sider, det er ikke interessant. Og det er overhode ikke noe vi har gjort for å å vri ham i den retningen, det hele startet da han forelsket seg i en grønn "aktooor" i åpen barnehage.

Så selv om jeg tror vi foreldre kan gjøre en del for å påvirke våre søte små sine interesser, så tror jeg at en del bare rett og slett er medfødt. Vår eldste apekatt er høyt og lavt og en skulle overhode ikke tro at hun må krangles inn i en bukse, der hun henger i et tre eller ruller seg i en sølepytt. Og her i huset har bilene stått side om side med dukkene fra dag en.

Sønnen min forsøkte å si "traktor" før han gadd å si mamma.

Selvsagt _kunne_ han si stavelsene ma ma og pa pa, men de var ikke prioritert.

"Bil" var hans første ord.

Siden han har en storesøster, har han hatt full tilgang på jenteleker, inkludert den nesten ubrukte traktoren hennes.

[jubalong70]

Takk for en god latter!

Jeg har en liten fyr som heller ikke er særlig kjærlig med dukkene: ligger det en i vognen, så kaster han den ut i en fei, og kjører bromm-bromm med vognen.

Men gi ham en bamse, da kan han kose, da!

Lillemann her er også veldig glad i bamsene sine. Og det er sant, de får også bedre behandling enn det dukken fikk i går.

[Gjest girasol]

He,he, gutten min er visst av den litt ømmere typen ;-) Ofte når jeg henter ham i barnehagen har han kledd seg ut i kjole, går med håndveske og høyhæla sko. I armene har han et babyteppe med en babydokke (gjerne opp-ned) oppi, og ha er i full gang med å lage mat på lekekjøkkenet. Han har ikke så mye dokkestyr her hjemme, så den siden av ham er bare små glimt jeg får når jeg henter ham i bhg.

[Gjest også en mamma]

Gutten til en kjenning av meg fikk en barbie i gave, og uttrykte stor begeistring. Det første han gjorde var å rive hodet av henne, så satt han henne oppå motorsykkelen sin og kjørte rundt i stua noen runder.

Og så ler dere. Ikke sant? For det er morsomt, det er "typisk gutt", og dere får bekreftet at gutten ikke er en liten homse, men en skikkelig macho-gutt.

Og da er dere med på å bekrefte overfor gutten at det er sånn gutter skal leke med dukker. Riv hue av dem, slå dem med hammer.

Tenk over deres egne reaksjoner hvis jenta hadde gjort det samme. Da ville dere sannsynligvis satt dere på golvet og satt hodet på dukken, funnet fram noen klær og gitt jenta signaler på at SÅNN leker søte små jenter med Barbie!

Så jeg gir meg ikke helt ennå, jeg. Vi behandler ikke barna "likt". Vi gir dem ulik respons på det de gjør, og mye av det er knyttet til våre egne forventninger til kjønn. Gutten får respons når han velger traktoren, og jenta får respons når hun viser "bebien" omsorg.

Jeg sier ikke at jenter og gutter er identiske, men jeg vil påstå at svært mye av forskjellen i valg av leker skyldes ytre påvirkning.

[snø]

Sønnen min forsøkte å si "traktor" før han gadd å si mamma.

Selvsagt _kunne_ han si stavelsene ma ma og pa pa, men de var ikke prioritert.

"Bil" var hans første ord.

Siden han har en storesøster, har han hatt full tilgang på jenteleker, inkludert den nesten ubrukte traktoren hennes.

Hehe, og så sier noen at det er tillært - som om noen mamma setter pris på at poden sier traktor i stedet for mamma ;o)

Her har poden, etter mye strev, også fått sving på ordet "gravemaskin". Eller "graaaamasine", som det heter her i huset. Gutten er helt i ekstase bare han hører lyden av et stort kjøretøy. Og alle pappas biler, som har støvet ned i kassen sin på lekerommet, har nå fått et nytt liv. Dukkene til storesøster måtte vi legge bort en periode, det var et par av dem han gikk fysisk til angrep på med tennene, og storesøster satte ikke pris på bitemerker i dukkene, rart nok ;o)

[snø]

He,he, gutten min er visst av den litt ømmere typen ;-) Ofte når jeg henter ham i barnehagen har han kledd seg ut i kjole, går med håndveske og høyhæla sko. I armene har han et babyteppe med en babydokke (gjerne opp-ned) oppi, og ha er i full gang med å lage mat på lekekjøkkenet. Han har ikke så mye dokkestyr her hjemme, så den siden av ham er bare små glimt jeg får når jeg henter ham i bhg.

Søtt :-) Kjenner en liten 3-åring som synes det kjekkeste som finnes er å kle seg ut i søsteren sine klær, han springer støtt og stadig rundt i ballerina-drakt eller kjole. Husker en av de første gangene at jeg lurte på om jeg hadde tatt feil da jeg trodde at minstemann var en gutt, for han så definitvt ikke ut slik der han sprang rundt i søsterens turndrakt med tyllskjørt ;o)

[flisa]

*LOL* ...tenker på den dagen han skal ha pappapermisjon

[flisa]

Kanskje jentene ikke hadde lekeverktøy?

Jeg tror den der ideen om at gutter leker så annerledes enn jenter skyldes at foreldrene aldri har gitt barna reelt like muligheter, og slett ikke lik påvirkning.

Jeg tror (og håper) ikke at det ligger i gutters natur å knuse hodet på mennesker med hammer. :-)

Man påvirker barnas lek ubevisst, og man styrer jentenes lek med dukker slik at de "skjønner" hvordan det skal lekes. Og så triumferer man i det stille når gutten går løs på dukka med hammeren, eller bruker dukkevogna til lastebil - for da føler man at man har fått bevist at gutter og jenter ER forskjellige, og man har ikke minst fått bevist at sin egen gutt ikke er noen veik jente-gutt, men en skikkelig macho-gutt. Og hvertfall ikke homo.

Jeg tror du tar helt feil

[Gjest girasol]

Søtt :-) Kjenner en liten 3-åring som synes det kjekkeste som finnes er å kle seg ut i søsteren sine klær, han springer støtt og stadig rundt i ballerina-drakt eller kjole. Husker en av de første gangene at jeg lurte på om jeg hadde tatt feil da jeg trodde at minstemann var en gutt, for han så definitvt ikke ut slik der han sprang rundt i søsterens turndrakt med tyllskjørt ;o)

He,he, nei det kan du si! Knærten vår er egentlig veldig machogutt også Så selv om hangjerne vil ha spenner i håret og flette og greir, så er han liksom veldig gutt for det ;-) Og det er kanskje like greit...

[jubalong70]

He,he, gutten min er visst av den litt ømmere typen ;-) Ofte når jeg henter ham i barnehagen har han kledd seg ut i kjole, går med håndveske og høyhæla sko. I armene har han et babyteppe med en babydokke (gjerne opp-ned) oppi, og ha er i full gang med å lage mat på lekekjøkkenet. Han har ikke så mye dokkestyr her hjemme, så den siden av ham er bare små glimt jeg får når jeg henter ham i bhg.

Så søtt da!!!

[jubalong70]

*LOL* ...tenker på den dagen han skal ha pappapermisjon

Eh, kanskje farmor skal trå litt støttende til da

[Gjest bikku]

Og så ler dere. Ikke sant? For det er morsomt, det er "typisk gutt", og dere får bekreftet at gutten ikke er en liten homse, men en skikkelig macho-gutt.

Og da er dere med på å bekrefte overfor gutten at det er sånn gutter skal leke med dukker. Riv hue av dem, slå dem med hammer.

Tenk over deres egne reaksjoner hvis jenta hadde gjort det samme. Da ville dere sannsynligvis satt dere på golvet og satt hodet på dukken, funnet fram noen klær og gitt jenta signaler på at SÅNN leker søte små jenter med Barbie!

Så jeg gir meg ikke helt ennå, jeg. Vi behandler ikke barna "likt". Vi gir dem ulik respons på det de gjør, og mye av det er knyttet til våre egne forventninger til kjønn. Gutten får respons når han velger traktoren, og jenta får respons når hun viser "bebien" omsorg.

Jeg sier ikke at jenter og gutter er identiske, men jeg vil påstå at svært mye av forskjellen i valg av leker skyldes ytre påvirkning.

Ja, jeg må innrømme at vi lo av situasjonen - men i skjul. Det var IKKE ok at han ødela leker, verken dukker eller traktorer. Og han fikk respons på at det ikke var ok. Syns du trekker litt kjappe konklusjoner for å få fram poenget ditt. Men tror likevel du har et poeng i det du sier.