12 åring som onanerer

[Gjest frøken blom]

Stakar unge, la han få litt privatliv. Han kan sikkert mer enn nok om dette, bare pinlig om mor skal begynne å snakke om det etter å ha blitt ferska i å runke. Dette er jo ikke noe du har noe med.

[Moder'n-2]

Tvert i mot. Man skal ha respekt for tenåringens privatliv og at dette er noe de ønsker å ha for seg selv.

Man deler ikke sex-livet sitt med mamma heller, vet du.

Wita - i svaret ditt skriver du:

"Tvert i mot. Man skal ha respekt for tenåringens privatliv og at dette er noe de ønsker å ha for seg selv."

Vi har nok forskjellig syn på hva det å "respektere tenåringers seksualliv" betyr. (Forøvrig er man ikke tenåring før man er 13.) Ved å late som om dette ikke har skjedd, gir man inntrykk av at dette er flaut og pinlig, og ikke noe man bør snakke om. At man kanskje selv som mor er flau, betyr ikke at det er riktig å videreføre denne flauheten til barnet.

Ja, gutten er helt sikkert dødsflau! Det gjør det ikke automatisk riktig å la være å nevne episoden.

Jeg syns personlig det kunne være på sin plass å snakke med gutten. Man kan for eksempel starte samtalen med å beklage at man braste inn på badet på denne måten, og dermed si at barnet selvsagt har rett på privatliv. Og så kan man tipse om at å onanere på en plass hvor folk ofte står i kø for å komme inn (for eksempel på badet om morgenen) ikke alltid er det lureste. I alle fall ikke om man ønsker å bevare privatlivet.

[Gemini]

Wita - i svaret ditt skriver du:

"Tvert i mot. Man skal ha respekt for tenåringens privatliv og at dette er noe de ønsker å ha for seg selv."

Vi har nok forskjellig syn på hva det å "respektere tenåringers seksualliv" betyr. (Forøvrig er man ikke tenåring før man er 13.) Ved å late som om dette ikke har skjedd, gir man inntrykk av at dette er flaut og pinlig, og ikke noe man bør snakke om. At man kanskje selv som mor er flau, betyr ikke at det er riktig å videreføre denne flauheten til barnet.

Ja, gutten er helt sikkert dødsflau! Det gjør det ikke automatisk riktig å la være å nevne episoden.

Jeg syns personlig det kunne være på sin plass å snakke med gutten. Man kan for eksempel starte samtalen med å beklage at man braste inn på badet på denne måten, og dermed si at barnet selvsagt har rett på privatliv. Og så kan man tipse om at å onanere på en plass hvor folk ofte står i kø for å komme inn (for eksempel på badet om morgenen) ikke alltid er det lureste. I alle fall ikke om man ønsker å bevare privatlivet.

Hadde du virkelig ønsket at moren eller faren din snakket med deg om onani da du var barn/tenåring?

[mariaflyfly]

Hadde du virkelig ønsket at moren eller faren din snakket med deg om onani da du var barn/tenåring?

Minner meg om en sketsj med Espen Eckbo når han er en sånn utrolig jovial pappa som skal snakke med sønnen sin om absolutt alt. Så vanvittig pinlig. Hehehe

[Gjest Wita]

Wita - i svaret ditt skriver du:

"Tvert i mot. Man skal ha respekt for tenåringens privatliv og at dette er noe de ønsker å ha for seg selv."

Vi har nok forskjellig syn på hva det å "respektere tenåringers seksualliv" betyr. (Forøvrig er man ikke tenåring før man er 13.) Ved å late som om dette ikke har skjedd, gir man inntrykk av at dette er flaut og pinlig, og ikke noe man bør snakke om. At man kanskje selv som mor er flau, betyr ikke at det er riktig å videreføre denne flauheten til barnet.

Ja, gutten er helt sikkert dødsflau! Det gjør det ikke automatisk riktig å la være å nevne episoden.

Jeg syns personlig det kunne være på sin plass å snakke med gutten. Man kan for eksempel starte samtalen med å beklage at man braste inn på badet på denne måten, og dermed si at barnet selvsagt har rett på privatliv. Og så kan man tipse om at å onanere på en plass hvor folk ofte står i kø for å komme inn (for eksempel på badet om morgenen) ikke alltid er det lureste. I alle fall ikke om man ønsker å bevare privatlivet.

Nei, jeg er totalt uenig.

Dette er noe "tenåringer" ønsker å ha for seg selv, eventuelt snakke med venner om.

Jeg begynte å onnarer mye tidligere og jeg skal si deg at jeg hadde vært dødsflau om jeg hadde hatt en mor som ville diskutere saken med meg.

Jeg husker da jeg fikk mensen. Min mor skulle liksom ha en sånn veldig alvorlig voksensamtale. Jeg synes det var dødsflaut. Derfor gikk jeg aldri til henne når jeg trengte bind. Jeg gikk til min far, fordi han gjorde ikke noe nummer ut av ting.

[NeaNoor]

Wita - i svaret ditt skriver du:

"Tvert i mot. Man skal ha respekt for tenåringens privatliv og at dette er noe de ønsker å ha for seg selv."

Vi har nok forskjellig syn på hva det å "respektere tenåringers seksualliv" betyr. (Forøvrig er man ikke tenåring før man er 13.) Ved å late som om dette ikke har skjedd, gir man inntrykk av at dette er flaut og pinlig, og ikke noe man bør snakke om. At man kanskje selv som mor er flau, betyr ikke at det er riktig å videreføre denne flauheten til barnet.

Ja, gutten er helt sikkert dødsflau! Det gjør det ikke automatisk riktig å la være å nevne episoden.

Jeg syns personlig det kunne være på sin plass å snakke med gutten. Man kan for eksempel starte samtalen med å beklage at man braste inn på badet på denne måten, og dermed si at barnet selvsagt har rett på privatliv. Og så kan man tipse om at å onanere på en plass hvor folk ofte står i kø for å komme inn (for eksempel på badet om morgenen) ikke alltid er det lureste. I alle fall ikke om man ønsker å bevare privatlivet.

"Og så kan man tipse om at å onanere på en plass hvor folk ofte står i kø for å komme inn (for eksempel på badet om morgenen) ikke alltid er det lureste. I alle fall ikke om man ønsker å bevare privatlivet".

Akkurat det har han sannsynligvis allerede skjønt...

[Moder'n-2]

Hadde du virkelig ønsket at moren eller faren din snakket med deg om onani da du var barn/tenåring?

Interessant kommentar, Gemini.

Selvsagt hadde jeg ikke noe ønske om at mine foresatte skulle snakke med meg om onani. Det kan jeg forøvrig garantere deg at mine foresatte _heller_ ikke hadde noe ønske om. Vi ville nok vært like flaue alle sammen.

DET er dog ikke noen grunn til at man skal la være å snakke med barna om dette. Onani er fremdeles (som det helt tydelig framgår av denne tråden) tabubelagt. Hvis denne 12-åringen har noe han lurer på i forbindelse med onani, så har han intet sted å rette disse spørsmålene. Er ikke det litt dumt? Hadde det ikke vært bedre om han følte han kunne spørre foreldrene sine?

Og hvis man som foreldre er flaue over onanering, hvordan skal det da bli naturlig å snakke om sex når den tid kommer?

[Gjest Wita]

Interessant kommentar, Gemini.

Selvsagt hadde jeg ikke noe ønske om at mine foresatte skulle snakke med meg om onani. Det kan jeg forøvrig garantere deg at mine foresatte _heller_ ikke hadde noe ønske om. Vi ville nok vært like flaue alle sammen.

DET er dog ikke noen grunn til at man skal la være å snakke med barna om dette. Onani er fremdeles (som det helt tydelig framgår av denne tråden) tabubelagt. Hvis denne 12-åringen har noe han lurer på i forbindelse med onani, så har han intet sted å rette disse spørsmålene. Er ikke det litt dumt? Hadde det ikke vært bedre om han følte han kunne spørre foreldrene sine?

Og hvis man som foreldre er flaue over onanering, hvordan skal det da bli naturlig å snakke om sex når den tid kommer?

Han har mange steder han kan henvende seg.

På skolen i dag holder ungene selv foredrag om onani og de kan søke på nett og finne ut hva de vil.

[Gjest la ruega]

Jeg begynte lenge før jeg var 12. IKKE si noe! Stakkars, han er sikkert megaflau!! Fra nå av så lær deg å bank på før du går inn. 12 åringer trenger privatliv de også.

Enig, de trenger privatliv.

Men hvorfor er det egentlig så flaut å bli ferska i å ronke? Det er da helt naturlig.

[Gjest la ruega]

Jeg banket på, men fikk ikke noe svar. Han trodde nok han hadde husket å låse døra

Hvordan reagerte han da du kom inn?

[Gjest mokkka]

Rundt 3 år faktisk, og jeg husker godt noen av de første gangene.

Jeg tror jeg var rundt 5-6. Var ikke flau i det hele tatt. Men jeg dro forhuden altfor langt bak, den ble sittende fast, og jeg fikk den ikke tilbake. Gikk opp i stua og fikk fattern til å dra den tilbake :-)

Sånn 6-7 år senere er jeg ganske forundret over at jeg ikke var flau den gangen!

[Gjest la ruega]

Du, og omtrent alle andre på dette forumet, sier at man skal late som ingenting, eventuelt som om man ikke har sett noe.

Hvorfor skal man egentlig late som om dette ikke har skjedd? Vil ikke det være med på å gjøre onani til noe "syndig og skittent"?

"Du, og omtrent alle andre på dette forumet, sier at man skal late som ingenting, eventuelt som om man ikke har sett noe.

Hvorfor skal man egentlig late som om dette ikke har skjedd? Vil ikke det være med på å gjøre onani til noe "syndig og skittent"?

- Moder'n-2 "

Nei, tvert imot! Det vil gjøre det til en privatsak, og det er nettopp det det er. Du har ingenting med ronkevanene til en 12-åring å gjøre. Det vil bare bli megaflaut for han hvis du setter i gang med "Du, Kristian (eller hva han heter), den gangen jeg gikk inn på badet..."

Men bra at du ikke synes onani er synd i hvert fall.

[Gjest la ruega]

Interessant kommentar, Gemini.

Selvsagt hadde jeg ikke noe ønske om at mine foresatte skulle snakke med meg om onani. Det kan jeg forøvrig garantere deg at mine foresatte _heller_ ikke hadde noe ønske om. Vi ville nok vært like flaue alle sammen.

DET er dog ikke noen grunn til at man skal la være å snakke med barna om dette. Onani er fremdeles (som det helt tydelig framgår av denne tråden) tabubelagt. Hvis denne 12-åringen har noe han lurer på i forbindelse med onani, så har han intet sted å rette disse spørsmålene. Er ikke det litt dumt? Hadde det ikke vært bedre om han følte han kunne spørre foreldrene sine?

Og hvis man som foreldre er flaue over onanering, hvordan skal det da bli naturlig å snakke om sex når den tid kommer?

Nei, onani er ikke tabubelagt, men en privatsak. Kameratgjengen snakker garantert om det, men det er ikke noe foreldre skal snakke med barna sine om. Slikt er pinlig. Spørre foreldrene om onani-tips! Lol! Den var god.

Hvis han føler for å spørre foreldrene, så la han spørre. Dog tror jeg de aller fleste heller spør på internettforumer, kamerater eller alle andre enn foreldrene om slike ting.

[Solsikkefrø]

Jeg tror jeg var rundt 5-6. Var ikke flau i det hele tatt. Men jeg dro forhuden altfor langt bak, den ble sittende fast, og jeg fikk den ikke tilbake. Gikk opp i stua og fikk fattern til å dra den tilbake :-)

Sånn 6-7 år senere er jeg ganske forundret over at jeg ikke var flau den gangen!

Hihi huff, men heldigvis var du bare 5-6 år, da kan man si sånn til foreldrene sine

[ylvali1365381015]

Det er da selvfølgelig så normalt som det kan bli! Barn tar på seg selv, men det er vel glidende overganger til onanering med klimaks. Min kusine sier hun alltid har onanert, hun husker ikke annet. Jeg onanerte også

første gang som tolvåring. Heldigvis kom ikke mamma over meg noen gang, hun taklet ikke denne siden av oppdragelsen særlig bra...

Håper du ba om unskyldning og trakk seg tilbake uten å lage noe nummer av det.

Men du kan jo bare fortelle, sånn lett henslengt, at det kan være lurt å låse døra når man vil være i fred.

Ennå litt tid gjenstår før det må snakkes prevensjon, men det skader ikke å være åpen for en prat om det han lurer på. Da må jo også du være åpen og tillitsvekkende.

Jeg har en sønn på ti. Han hadde en periode som liten da han ragerte med frustrasjon når tissen ble stiv, og slo/kløp seg der fordi det strammet og kjentes ubehagelig. Dette uroet meg en del, jeg ønsket jo ikke at han skulle få et forknytt forhold til noe så naturlig og (for de fleste mennesker) viktig. Jeg fortalte ham at han heller måtte kile tilbake, kose litt med tissen sin så ville det sikkert føles bedre, og at det var noe alle gutter opplevde. Derfor har dette vært tema relativt tidlig for oss, og vi har såppas åpenhet oss imellom at jeg kunne spørre ham direkte om hvordan det gikk nå ifht dette. Han fortalt at han hadde funnet utav det, og at det hendte at han koste litt med den. Jeg synes overhodet ikke at det er en ekkel tanke. Snarere beroligende. Men jeg håper selvfølgelig at jeg slipper å se det! ;-)

Du må for all del ikke la det skinne igjennom at du synes det er ekkelt det han gjør. Han ville jo synes det samme dersom han skulle overraske deg i en tilsvarende situasjon. Fint å være trygg på egen kropp og kunne sette pris på den!!! :-)

Du har et helt normalt barn som snart blir stor! :-)

[ylvali1365381015]

Hihi huff, men heldigvis var du bare 5-6 år, da kan man si sånn til foreldrene sine

Det kan man jo siden også. Snakke om det, mener jeg, dersom man lurer på noe.

Tror barn reagerer med flauhet og tilbaketrekning fordi de værer foreldrenes

holdninger. Det er viktig å respektere hverandres privatliv, men alle har ulike grenser. Det er også viktig å ikke avvise eller støte barn fra seg om de vil snakke om slike ting.

[ylvali1365381015]

Du, og omtrent alle andre på dette forumet, sier at man skal late som ingenting, eventuelt som om man ikke har sett noe.

Hvorfor skal man egentlig late som om dette ikke har skjedd? Vil ikke det være med på å gjøre onani til noe "syndig og skittent"?

Der er jeg enig med deg - "det unevnelige", liksom...

Jeg ville sagt unnskyld for at jeg braste inn, at det er bra at han kjenner kroppen sin og at han må huske å låse døra når han vil være alene. Ev gitt ham nøkkel til rommet mot enkelte regler for låsing (ikke om natta feks).

[ylvali1365381015]

Wita - i svaret ditt skriver du:

"Tvert i mot. Man skal ha respekt for tenåringens privatliv og at dette er noe de ønsker å ha for seg selv."

Vi har nok forskjellig syn på hva det å "respektere tenåringers seksualliv" betyr. (Forøvrig er man ikke tenåring før man er 13.) Ved å late som om dette ikke har skjedd, gir man inntrykk av at dette er flaut og pinlig, og ikke noe man bør snakke om. At man kanskje selv som mor er flau, betyr ikke at det er riktig å videreføre denne flauheten til barnet.

Ja, gutten er helt sikkert dødsflau! Det gjør det ikke automatisk riktig å la være å nevne episoden.

Jeg syns personlig det kunne være på sin plass å snakke med gutten. Man kan for eksempel starte samtalen med å beklage at man braste inn på badet på denne måten, og dermed si at barnet selvsagt har rett på privatliv. Og så kan man tipse om at å onanere på en plass hvor folk ofte står i kø for å komme inn (for eksempel på badet om morgenen) ikke alltid er det lureste. I alle fall ikke om man ønsker å bevare privatlivet.

Enig, så enig!

Før var det jo sånn med mensen også. Gjennom å tørre å ta ordene i sin munn endres holdningene til det også. trenger ikke si annet enn sorry for at jeg braste inn i morges! El lign. Bare for å normalisere det...

[ylvali1365381015]

Nei, jeg er totalt uenig.

Dette er noe "tenåringer" ønsker å ha for seg selv, eventuelt snakke med venner om.

Jeg begynte å onnarer mye tidligere og jeg skal si deg at jeg hadde vært dødsflau om jeg hadde hatt en mor som ville diskutere saken med meg.

Jeg husker da jeg fikk mensen. Min mor skulle liksom ha en sånn veldig alvorlig voksensamtale. Jeg synes det var dødsflaut. Derfor gikk jeg aldri til henne når jeg trengte bind. Jeg gikk til min far, fordi han gjorde ikke noe nummer ut av ting.

"Dette er noe tenåringer ønsker å ha for seg selv".

Synes det er et temmelig bastant og generaliserende utsagn, som du sikkert baserer på egne erfaringer og følelser. (Som alle andre selvfølgelig!). Ikke gjør dine personlige følelser om til allmengyldige standarder, folk er forskjellige og unge i dag er så milelangt fra dem vi var på samme alder. Akkurat når det gjelder onani synes jeg det er meget bra!

[ylvali1365381015]

Hadde du virkelig ønsket at moren eller faren din snakket med deg om onani da du var barn/tenåring?

Ja!

Jeg spurte tom min gammeltante om hun gjorde det da hun var ung i et forsøk på fortrolighet. ;-)

Der vurderte jeg selvfølgelig heeelt feil, da hun var født i det herrens år 1913...

Jaja, hun kom seg fort over det, og jeg lærte litt om generasjonskløfter. Men denne kløften eksisterer ikke i samme grad mellom meg og min tiåring. Og det kan tilskrives den dialogen vi alltid har hatt, selv om vi kan markere grenser.