Om barn som ikke spiser...

[cec5]

Vi har vært gjennom det samme som kaffepiken. Vår sønn spiste så å si ingenting, og ble bare mer og mer vanskelig i kosten.

Etter å ha forhørt meg her på dol fikk jeg mistanke om at det kunne være noe med mandlene.

Han ble operert for mandler og polypper før jul.

Nå spiser og spiser han, og skal visst ta igjen alt han ikke har spist før.

Det er godt å se at han setter pris på maten. Og nå er han ikke kresen lenger heller, men spiser det meste. Før spiste han bare ting som fristet eksta mye, og det var selvsagt det som var mest usunt.

Åja mandlene...

Han har tatt PH måling (nå denne uka), og han har ikke refluks.

Han skal ta gastroskopi for å sjekke om han har cøliaki. Blodprøvene var fine. Men det hender jo at blodprøvene er ok, mens biopsi viser noe annet.

Men han er nå en pussig skrue. Han har gode og dårlige perioder. I gode perioder er han nesten altetende. Han vil ikke ha melk og poteter. Ellers går det meste ned. I dårlige perioder tar han en bit, men brekker seg og spytter den ut. Kan spise så lite som 1/2 brødskive på hele dagen. Da virker han kvalm. Han har ikke tarmbetennelse (det er sjekket). Lavt jernnivå på blodprøver.

Skulle ønske han kunne snakke, så han kunne si hva som plager han!!!

Han er i godt humør, så det virker jo ikke som han lider heller. Skjønner ingenting!!

[kaffepiken]

Kan jeg spørre om hvilken fysiologisk årsak det er snakk om?

Vi sliter veldig med guttungen på 2 år og 5 mnd. Han er under utredning. Nå er det også snakk om å gi han sondemat i dårlige spiseperioder.

Noen her som har erfaring med det?

I likhet med Tonettes barn så var det altfor store mandler i halsen som var problemet. Etter at de ble fjernet har han ikke hatt problemer med å spise, heldigvis! Håper de finner ut hva som feiler gutten din snart da, det er stressende å gå sånn i det uvisse.

Men det høres jo veldig refluks-liknende ut når du forteller at han vegrer seg for å spise, stadig kaster opp, og at det kommer og går i perioder.

[tzatziki1365380058]

Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen din. Jeg kjenner faktisk ingen mødre som oppfører seg sånn som du beskriver.

De finnes sikkert, og jeg er enige i at mange mødre og fedre bekymrer seg for mye. Men i dag hvor vi blir tutet ørene fulle av hvor fete vi er i ferd med å bli, hvor mye diabetes vi alle kommer til å få, hvor farlig sukker er, og hvor viktig det er med barnas kosthold, så er det jammen ikke rart at folk blir bekymret og lurer på om de får i ungene det de "bør".

[bb71]

Det er noe styr med denne maten, og ofte er styret mer skadelig enn mangel på mat.

Mannen min klager alltid på at han ikke får ros fordi han er flink til å spise mye. :-) Hva er det vi sier: når du er liten skal du dytte i deg, men når du blir større er du flink om du spiser lite?

[Tinkebøtta]

Hva mener du man skal gjøre med slike barn, istedet for å gi pizza o.l ?

Om man har et barn som spiser lite/er småspist - mener jeg det er viktigere å fokusere på hva_de_spiser enn hvor mye_de_spiser. Altså kvalitet fremfor kvantitet.

Ved å tilby mat med et ok næringsinnhold sikrer man ihvertfall at barnet får i seg noe verdifullt.

Storspiste barn vil gjerne få dekket sitt behov for vitaminer, mineraler og fettsyrer uansett - men hos småspiste barn må man være ekstra påpasselig med at det lille de faktisk spiser er nyttig.

[Gjest bare ute etter tiltak]

Om man har et barn som spiser lite/er småspist - mener jeg det er viktigere å fokusere på hva_de_spiser enn hvor mye_de_spiser. Altså kvalitet fremfor kvantitet.

Ved å tilby mat med et ok næringsinnhold sikrer man ihvertfall at barnet får i seg noe verdifullt.

Storspiste barn vil gjerne få dekket sitt behov for vitaminer, mineraler og fettsyrer uansett - men hos småspiste barn må man være ekstra påpasselig med at det lille de faktisk spiser er nyttig.

Ja, men hva med de barna som ikke spiser i hele tatt.

Har noen slike i barnehagen, som ikke vil spise overhodet fordi de ikke liker det de får servert.

Spiser kun hvis det serveres pølse eller pizza, noe vi sjelden har.

Hva gjøre med dem???

[Linnea78]

Feil feil feil

Javel? Barn som er undervektige f.eks.er ikke friske. Da er de på veg til å utvikle anoreksi.... Og dette gjelder,heldigvis, bare noen få barn.

Barn spiser iallefall ikke mer av folk som stresser rundt dem med maten. Eller hører mye at de må spise. Jeg var ett barn som ikke ville spise da jeg var lita, og jeg ble da "stor" jeg også.....

Så jeg står på mitt, barn som ikke feiler noe vil spise da de er sultne. :-) Ha en fin dag.

[Tinkebøtta]

Ja, men hva med de barna som ikke spiser i hele tatt.

Har noen slike i barnehagen, som ikke vil spise overhodet fordi de ikke liker det de får servert.

Spiser kun hvis det serveres pølse eller pizza, noe vi sjelden har.

Hva gjøre med dem???

Når vi snakker om FRISKE barn altså, mener jeg bestemt at de før eller siden vil spise det som blir servert så sant det ikke er altfor sært, og så sant de er sultne nok.

De voksne må bare tørre å ha litt is i magen. Det er ingen barn som sulter i hjel i Norge i våre dager, og ingen friske barn tar skade av å hoppe over noen måltider. Da må man bare være påpasselig med å ikke tilby noe annet mellom måltidene. Det er også viktig å være obs på drikke som noen barn inntar i store mengder mellom måltidene og som fyller opp en liten mage. Hjemme hos oss tilbyr vi ikke drikke før litt ut i måltidet.

Når det gjelder kronisk syke barn som har dårlig næringsopptak, vektnedgang/stagnasjon og nedsatt apetitt f.eks. på grunn av tarmsykdom er det selvsagt en helt annen sak. Disse må såklart følges opp i helsevesenet og det kan være nødvendig å gi næringstilskudd og annen behandling. B-vitaminer kan bl.a. stimulere apetitt har jeg hørt. Men prinispielt mener jeg at man også for disse barna må tenke kvalitet fremfor kvantitet i matinntaket. Bedre tynn og sunn enn tynn og mangelsykdommer for å sette det på spissen. Hva som funker for det enkelte barn må man jo prøve seg fram til, men det sier seg selv at loff og sjokade pluss pølser til middag som basiskosthold er mangelfullt over tid.

Akutt syke barn som ellers er friske kan godt også klare seg uten mat noen dager så lenge de drikker nok.

Hvis du har barn i barnehagen som overhodet ikke spiser over lang tid må jo foreldrene på banen og barnet eventuelt undersøkes. Du mener vel ikke på alvor at barnehagen skal begynne å servere "junk food" av den grunn? (for å tilfredstille kresne barn?)

[Gjest bare ute etter tiltak]

Ja, men hva med de barna som ikke spiser i hele tatt.

Har noen slike i barnehagen, som ikke vil spise overhodet fordi de ikke liker det de får servert.

Spiser kun hvis det serveres pølse eller pizza, noe vi sjelden har.

Hva gjøre med dem???

Problemet hos oss er at forldrene sender med vaffler, pizza o.l i matpakka fordi ungen ikke liker det vi serverer....

Jeg får bare bekreftet det jeg mener selv når jeg leser det du skriver.

Er SÅ enig.

Men det er ikke så lett når forldrene ikke er enige...

[Gjest Elextra]

NOEN mødre (for det er jo alltid mødrene det er noe feil med!) overdriver sikkert litt når de klager over problemer med mat, søvn eller oppførsel. Spesielt kanskje de som ikke har andre barn å sammenlikne med og / eller blir utsatt for helsesøstre, venninner eller (sviger)mødre med tydelige pekefingre.

NOEN mødre har også helt feil forventninger, f.eks. om at ungen skal spise middag etter at den har spist kjeks halve formiddagen.

Men det finnes sikkert også barn som spiser eller sover uvanlig lite, og derfor tydelig mangler energi. Jeg tror ikke alle disse bare lider av hysteriske eller hjernedøde mødre.

Jeg tror generelt ikke på enkle sammenhenger. Det er innlegg her også iblant av typen "vi har vært SÅ flinke med ditt og datt fra dag 1, og DERFOR har vi heller ikke hatt problemer med dette". Jeg tror ikke det er så enkelt. Man kan faktisk gjøre en masse "riktige" ting uten å lykkes, det er bl.a. derfor hvert barn gir forskjellig utfordringer.

Man kan komme med tips om at "dette funket for oss", men man har ingen garanti. Vi har f.eks. ikke hatt spesielle problemer med søvn, men jeg tror det har like mye med flaks som med meg å gjøre.

Godt innlegg.

En bekjent av meg gikk i nøyaktig den fellen du nevner, hun hadde ingen problemer med sin første, og regnet med det var fordi hun gjorde ting riktig. Så fikk hun nummer to! Da ble det problemer med både amming, søvn og mat, til tross for samme "riktige" behandling. Da måtte hun bite i seg en del velmente råd hun hadde gitt til andre tidligere :-). Det at hun er lege og jobber med barn gjorde selvfølgelig sitt til at hun mente hun hadde grunn til å tro hun tidligere visste best.

Barn er forskjellige, det finnes nok ingen "bruksanvisning" som passer alle :-).

(mine barn kom heldigvis i omvendt rekkefølge - andremann var langt enklere å hanskes med som baby).

[Tinkebøtta]

Problemet hos oss er at forldrene sender med vaffler, pizza o.l i matpakka fordi ungen ikke liker det vi serverer....

Jeg får bare bekreftet det jeg mener selv når jeg leser det du skriver.

Er SÅ enig.

Men det er ikke så lett når forldrene ikke er enige...

Oj, da skjønner jeg mer. Hva med å ta det opp i konferansetimer om barnet? Som forelder ville jeg ikke likt det om andre barn fikk lov å ha med vafler og slikt i matpakka si - tenk på hvordan dette må virke på de andre barna..!

Ellers mener jeg at man må kunne nekte barnet å dra frem matpakke til fellesmåltider som barnehagen tilbyr.

I vår barnehage funker det ganske bra å la kresne barn være med på råvareinnkjøp og matlaging i en periode, Medvirkning hjelper som regel godt på motivasjonen og matlysten både i barnehagen og på hjemmefronten.

[Gjest midia]

Takk for mange innspill, veldig flott å høre andres synspunkter.Klart vi alle er bekymret for barna våre. Og klart alle vil barnets beste! Beklager jeg ikke klarte å formidle at det er forskjell på det å være bekymret og det å være hysterisk. Men jeg ser at mange (ja, stort sett er det mødre) er svært, svært fortvilet over dette med spisingen, og at dette sliter dem helt ut! Av hensyn til seg selv trenger de/vi å få vite at det er normalt at barns matlyst går opp og ned. Det kan også oppstå et matpress på barna som er uheldig. (Snakker om friske barn som kan ta til seg mat selv)

"Det kan også oppstå et matpress på barna som er uheldig. (Snakker om friske barn som kan ta til seg mat selv) "

Akkurat dette er min sønn offer for å det i fra barnehagen der han ble truet til å spise og drikke uansett om han var sulten, ikke likte det osv..

Gang på gang måtte han "smake" på det han ikke likte selv om de måtte true det i munnen hans.

Dette har fått følger i at han ikke spiser hos andre folk.

[Gjest ikke alltid mammas skyld]

Oj, da skjønner jeg mer. Hva med å ta det opp i konferansetimer om barnet? Som forelder ville jeg ikke likt det om andre barn fikk lov å ha med vafler og slikt i matpakka si - tenk på hvordan dette må virke på de andre barna..!

Ellers mener jeg at man må kunne nekte barnet å dra frem matpakke til fellesmåltider som barnehagen tilbyr.

I vår barnehage funker det ganske bra å la kresne barn være med på råvareinnkjøp og matlaging i en periode, Medvirkning hjelper som regel godt på motivasjonen og matlysten både i barnehagen og på hjemmefronten.

Nå går mine i barnehage ennå, og vi sender med mat til frokost hvis de ikke har spist hjemme, og til fruktmåltidet. Har vi vafler eller pannekaker, ja så hender det at "restene" finner veien til barnas matbokser. Hva andre foreldre mener om det gir jeg i grunnen blaffen i.

Jeg mener det er håpløst av ansatte i barnehage eller på skole å blande seg borti barnas spisevaner. Det er nok mer enn ett barn som har pådratt seg både spiseproblemer og motvilje gjennom overivrige ansatte i barnehagen som "mener" så mye.

Kort sagt mener jeg at hvis det er et problem at et barn ikke liker det som serveres i barnehagen, og foreldrene velger å sende med matpakke, så burde egentlig både ansatte og andre foreldre holde kjeft. Det er foreldrenes avgjørelse, og de gjør det av hensyn til sitt barn, som de normalt sett kjenner best.

Forøvrig har vi også vært i gjennom årevis med "liker ikke", og du kan si hva du vil om kvantitet og kvalitet, men noen ganger koker det faktisk ned til kvantitet. Noen ganger er det viktigere AT barnet spiser, enn HVA det spiser. Innen rimelighetens grenser, selvsagt. Vi serverer ikke godteri, men hvis ungen vil ha et halvt vaffelhjerte eller en halv skive med nugatti, så får han det. For det ER viktig for kroppen med jevn tilførsel av næring.

Hvis vi skulle holdt fast ved kvalitetsmat, så ville sannsynligvis ungen endt på sykehus med sondemating. Vi har jobbet med spiseproblemer i 5 år, og sakte men sikkert ser vi at det bedrer seg.

[Tinkebøtta]

Nå går mine i barnehage ennå, og vi sender med mat til frokost hvis de ikke har spist hjemme, og til fruktmåltidet. Har vi vafler eller pannekaker, ja så hender det at "restene" finner veien til barnas matbokser. Hva andre foreldre mener om det gir jeg i grunnen blaffen i.

Jeg mener det er håpløst av ansatte i barnehage eller på skole å blande seg borti barnas spisevaner. Det er nok mer enn ett barn som har pådratt seg både spiseproblemer og motvilje gjennom overivrige ansatte i barnehagen som "mener" så mye.

Kort sagt mener jeg at hvis det er et problem at et barn ikke liker det som serveres i barnehagen, og foreldrene velger å sende med matpakke, så burde egentlig både ansatte og andre foreldre holde kjeft. Det er foreldrenes avgjørelse, og de gjør det av hensyn til sitt barn, som de normalt sett kjenner best.

Forøvrig har vi også vært i gjennom årevis med "liker ikke", og du kan si hva du vil om kvantitet og kvalitet, men noen ganger koker det faktisk ned til kvantitet. Noen ganger er det viktigere AT barnet spiser, enn HVA det spiser. Innen rimelighetens grenser, selvsagt. Vi serverer ikke godteri, men hvis ungen vil ha et halvt vaffelhjerte eller en halv skive med nugatti, så får han det. For det ER viktig for kroppen med jevn tilførsel av næring.

Hvis vi skulle holdt fast ved kvalitetsmat, så ville sannsynligvis ungen endt på sykehus med sondemating. Vi har jobbet med spiseproblemer i 5 år, og sakte men sikkert ser vi at det bedrer seg.

Må nok bare konstatere at vi er uenige her.

Barnas kosthold og helse er foreldrenes ansvar så lenge de er små, ja. Hva folk gjør hjemme synes jeg ikke barnehagen skal legge seg opp i. Her må hver enkelt stå til ansvar for sine valg.

Men den tiden barna tilbringer i barnehage må faktisk barnehagen ha lov til å sette noen grenser. Fellesskapet må hensyntas også, ikke bare individuelle behov. Dette gjelder ikke bare mat, men på mange områder som lek, oppførsel, sikkerhet, ha-med-egne-leker-regler, bursdagsfeiring-regler for å nevne noen. Som forelder synes jeg det er helt naturlig at barnehagen har et eget regelsett. I vår barnehage er det ikke lov å ha med kake til bursdag, kun frukt. Jeg synes personlig dette er unødvendig strengt, men det er likt for alle så jeg aksepterer og etterfølger barnehagens standpunkt.

Nå er vi så heldige at våre barns barnehage har egen kokk som tilbereder sunn og god mat fra bunnen av til 3 måltider om dagen. Derfor er det uaktuelt å ha med mat hjemmefra. Hva ville du gjort i et slikt tilfelle? Sendt med egen mat likevel?

[Gjest ikke alltid mammas skyld]

Må nok bare konstatere at vi er uenige her.

Barnas kosthold og helse er foreldrenes ansvar så lenge de er små, ja. Hva folk gjør hjemme synes jeg ikke barnehagen skal legge seg opp i. Her må hver enkelt stå til ansvar for sine valg.

Men den tiden barna tilbringer i barnehage må faktisk barnehagen ha lov til å sette noen grenser. Fellesskapet må hensyntas også, ikke bare individuelle behov. Dette gjelder ikke bare mat, men på mange områder som lek, oppførsel, sikkerhet, ha-med-egne-leker-regler, bursdagsfeiring-regler for å nevne noen. Som forelder synes jeg det er helt naturlig at barnehagen har et eget regelsett. I vår barnehage er det ikke lov å ha med kake til bursdag, kun frukt. Jeg synes personlig dette er unødvendig strengt, men det er likt for alle så jeg aksepterer og etterfølger barnehagens standpunkt.

Nå er vi så heldige at våre barns barnehage har egen kokk som tilbereder sunn og god mat fra bunnen av til 3 måltider om dagen. Derfor er det uaktuelt å ha med mat hjemmefra. Hva ville du gjort i et slikt tilfelle? Sendt med egen mat likevel?

Hvis kokken, uansett hvor flink, konsekvent eller jevnlig lagde mat som mitt barn ikke ville spise så ville jeg sendt med egen mat, ja. Jeg syns ikke det er sammenlignbart med regler for å ha med leker. Maten spises til faste måltider, og om da ett barn spiser noe annet, ser jeg ikke det som verre enn at noen f.eks. ikke tåler melk eller ikke kan spise pølser.

For eksempel - hvis mitt barn ikke greide å spise brød med hele korn, og det ble servert i barnehagen, så ville jeg heller valgt å sende med eget brød enn at ungen ikke fikk mat.

[frøken rosanna]

Enig med deg!

[Gjest GA]

Det er nok ikke alltid så svart-hvitt som du framstiller det.

Vi har flere "sære spisere" i familien, og det er slett ikke alltid så enkelt som du skisserer her.

Så jeg håper du ikke dømmer for raskt etter å ha lest endel av svarene du har fått.