Når dere var gravid..

[Pus123]

Var mannen/typen deres flink til å hjelpe til hjemme, eller måtte dere gjøre det meste selv, husarbeid og sånn..

[Åsemor]

Hjelpe til? Som om det er min jobb?

Han gjør mer enn ellers ja. Bekkenet mitt har absolutt ikke godt av hverken å bøye seg ned på gulvet og hente leker eller støvsuge, å rydde ut fra oppvaskmaskinen er helt krise, matlaging og oppvask forferdelig men klesvasken tar jeg fortsatt selv.

[jubalong70]

Han hjalp nok litt mer til, men måtte ofte bes om det

[Gjest uten nick her]

Han var ikke flink og han er det ikke nå heller.

[Gjest mij]

Han har vært, og er, helt enestående. :-)

[Lotte :o)]

Han var veldig oppofrende i alle svangerskap, og er forsatt flink i heimen - all den tid han er hjemme.

[Basf]

Han MÅTTE pga bekkenet som gjorde meg invalid, men noen selvfølge var det aldri...

[Lillemus]

Gjøre _selv_? Eksen min var alltid kjempeflink til å ta _sin_del_ av husarbeidet. Det har aldri vært bare min oppgave, men vår.

[Solsikkefrø]

Vel.. det er nytteløst å være anonym her. Jeg avslører meg uansett med dette svaret

Han var ikke flink. Jeg gjorde ALT. Med mindre jeg en sjelden gang ble så sliten at jeg begynte å gråte. Da vaska han kanskje opp grytene på kjøkken... Han var litt flink for en stund siden, men nå er det sløvt igjen dessverre :/

[Mrs. Wallace]

Ettersom jeg var i jobb under svangerskapet, var det ikke mer min oppgave enn hans å gjøre husarbeid - dermed delte vi det som vanlig, ja. Og i perioder hvor jeg var ekstra dårlig, gjorde han litt ekstra.

Akkurat som jeg gjør om han er dårlig eller har det ekstra travelt ellers.

[kaffepiken]

Mannen min tar sin del av husarbeidet. Sånn var det da jeg var gravid og sånn er det nå også. Siden vi begge jobber like mye er det en selvfølge.

Hvorfor tror så mange damer at husarbeidet i utgangspunktet er _hennes_ ansvar, mens han aller nådigst kan "hjelpe til" en gang i blant når hun er ekstra sliten?

[puttelull]

Gubben min har alltid vært veldig flink både i huset, hjemmet forøvrig og med ungene.

Men han ble pokka nødt til å vaske både klær, unger og gulv ettersom bekkenløsninga og hyperemesisen satte meg totalt ute av spill.

Heldigvis opparbeidet han seg vaner han enda ikke er blitt kvitt!;-)

[Rhea Silvia]

Jeg var hjemme som gravid og gjorde derfor det meste hjemme, selvsagt. Han hadde sine arbeidsoppgaver og de ble utvidet ettersom bekkenet sviktet.

Men han hjalp meg ikke, hus og hjem er jo ikke mitt prosjekt, det er felles. Vi har hver våre oppgaver nå også.

[emin]

Forrige gang delte vi omtrent likt på det, men denne gangen gjør han mer enn meg pga. bekkenløsninga mi. Jeg rydder/vasker kjøkkenet og diverse, samt vasker klær. Han tar større opprydninger, støvsuger hele huset, vasker gulv, måker snø og lager mat.

[Gjest togli]

Vi begge hjelper hverandre med husarbeid. Når jeg var gravid, tok mannen min en enda større del enn meg, og det uten å mukke. Han så at jeg var konstant trøtt og sliten, så det skulle bare mangle...

Jeg var fullt sykemeldt på slutten av svangerskapene og da tok jeg min del av husarbeid. Fordelte det utover dagen, så da var det ikke noe problem.

De siste tre-fire ukene før siste fødsel, våkna jeg alltid i 3-4 tida på morgenen. Jeg hadde vondt i ryggen, babyen sprella og jeg var lys våken. Dessuten hadde jeg ikke lenger forbud mot å løfte og styre, så jeg kunne gjøre hva jeg ville :-)

Disse ukene hendte det at jeg stod opp på natta for å vaske hus. Når mann og barn våkna på morgenen, dufta det nyvaska hus og noen ganger nylaga brød. Jeg var full av energi :-)

Når mann og barn var på jobb, skolen og i barnehagen, ramla jeg overende på sofaen og kunne gjerne sove i noen timer på formiddagen. Det var en deilig tid :-) (sorry avsporingen... ;-))

[caprice]

For å si det sånn så er det en grunn til at vi har vaskehjelp…. Den daglige jobben har vi jo likevel, og han var vel ikke så innmari god for å si det slik. Jeg husker godt at han ba meg vaske bilen (hans bil) innvendig _etter_ at jeg hadde gått ut i permisjon, samt at jeg dro ut badekaret - og vasket gulvet der 1 uke på overtid. Det skal sies at jeg var i usedvanlig god form da, men likevel. Gikk 7 km dagen før fødsel - det er vel ikke så verst? Til sitt forsvar så er han utrolig god på mange ting som jeg er helt håpløs på.

[Gjest som vanlig]

Jeg var frisk og fin under begge svangerskapene, jeg hadde ikke noe behov for spesiell hjelp til noe, så vi hadde samme fordeling som vi alltid har, dvs han hjelper meg der det trengs når jeg sier ifra.

[Gjest Ulvinnen]

Mannen min gjorde det meste av husarbeidet under svangerskapene, det var ikke mye jeg hjalp til.

[waxo]

Mannen har vasket gulvet 2 ganger og støvsuget 4 kanskje i årene 1995-2007.

Iløpet av den tiden har vi fått 3 barn.

Hus, hage, barn og bil er mitt ansvar. Han har ansvaret for garagen og hvis det skal bygges noe.

Sånn er det uansett graviditet eller ikke. En frisk gravid har ikke vondt av å jobbe.

Å holde hjemmet og barna rene og pene er tross alt en kvinnes ansvar.

Hilsen

[EllaJo]

Samboeren tar seg av alt arbeid hjemme for tiden. Med min dårlige rygg så hadde knapt blitt middag

Vil ikke kalle det å hjelpe til, han tar like stor del i husarbeidet hjemme som det jeg gjør