Gå til innhold

Vi fortsetter å tenke ... på antall barn


Anbefalte innlegg

For en måneds tid siden hadde jeg et innlegg her vedrørende tanker om et barn til. Vi har tre fra før, og lurer på å sette i gang med fjerdemann. Fikk mange fine tilbakemeldinger her da.

Jeg har fortsatt å tenke, og tenker vel på det hver dag. Har også pratet med ei av venninnene mine om det. Hun har fem barn.

Mannen min og jeg tenker litt hver for oss, litt sammen. Her en kveld satt han i minst to timer og kikket på 7 setere på finn.no :-)

Og nå har han jammen meg lyst til å kjøpe 7 seter!!!

Tror kanskje vi går for dette jeg.....! Men er ikke helt sikker altså! Det er jo deilig når barna begynner å klare seg selv!

Hmmmmmm!

Fortsetter under...

Lykke til med valget:-)

Selv har vi 3 barn, og jeg er enig med deg at det er deilig når de begynner å klare seg selv. Mye mer du kan gjøre sammen med alle osv...

Men samtidig ligger ønsket der om en fjerde-mann.

Så lykke til med valget. Det blir sikkert kjempestas med nr 4!!

Så spennende, prust! Uansett hva dere bestemmer dere for, så blir det greit :)

Ja, det er spennende! Nå skal jeg ha en pillefri uke, og så starter jeg kanskje på mitt siste p-pillebrett i livet etterpå....???

_Hvis_ vi skal ha en til, så blir det keisersnitt (har hatt to med keisersnitt fra før), og da vil jeg steriliseres.

Så kanskje jeg er firebarnsmor om ca ett år ;-)

Her kommer jeg og er i det pessimistiske hjørnet i dag! ;-) Det er slett ingen garanti for at nr. 4 er frisk og rask, jo flere barn jo større sjanse for at det kan "være noe". Vær sikker på at du er klar for det meste iallefall!

Noen dager er det tungt å ha tre barn der nr. 3 har en funksjonshemming....

7 seter er jo kjekt å ha uansett da!

Annonse

Her kommer jeg og er i det pessimistiske hjørnet i dag! ;-) Det er slett ingen garanti for at nr. 4 er frisk og rask, jo flere barn jo større sjanse for at det kan "være noe". Vær sikker på at du er klar for det meste iallefall!

Noen dager er det tungt å ha tre barn der nr. 3 har en funksjonshemming....

7 seter er jo kjekt å ha uansett da!

Hei bb71! Det er ditt barn som er født med sterk hjerneskade, ikke sant?

Husker godt innleggene dine fra han/hun var baby... Født i 2003/2004 omtrent?

Jeg vet at vi kan få barn med skade eller funksjonshemming. Jeg vet det. Men jeg har ikke lyst til å tenke at det skjer oss...

Tenkte du mye på at det kunne skje da dere skulle ha tredjemann?

Hvordan er hverdagen deres nå? Og hvordan har de to eldste det i forhold til den minste?

Lykke til med valget:-)

Selv har vi 3 barn, og jeg er enig med deg at det er deilig når de begynner å klare seg selv. Mye mer du kan gjøre sammen med alle osv...

Men samtidig ligger ønsket der om en fjerde-mann.

Så lykke til med valget. Det blir sikkert kjempestas med nr 4!!

Hei....

Her har vi fire barn....kjempegøy....men nå er det høy stemning det meste av døgnet....alle fire er ungdommer, da er det helt andre utfordringer enn når de er små.

Musikk fra fire rom, fire med forskjellige fritids sysler, store slamper som spiser deg ut av huset og som ikke kan arve klær eller sko etter hverandre, barnetrygden er peanøtter og klær er viktig for de i den aldern.

Det er langt fra en syvseter som holder da. :-)))

Men LYKKE TIL

Hilsen lykkelig mamma

Hei bb71! Det er ditt barn som er født med sterk hjerneskade, ikke sant?

Husker godt innleggene dine fra han/hun var baby... Født i 2003/2004 omtrent?

Jeg vet at vi kan få barn med skade eller funksjonshemming. Jeg vet det. Men jeg har ikke lyst til å tenke at det skjer oss...

Tenkte du mye på at det kunne skje da dere skulle ha tredjemann?

Hvordan er hverdagen deres nå? Og hvordan har de to eldste det i forhold til den minste?

Jo datteren min har en hjeneskade, den kom etter en hjernhinnebettenelse når hun var nyfødt.

I dag er jeg litt pessimistisk, men egentlig må jeg si det går greit med jenta. Hun vil ikke være pleietrengende resten av livet, så sånn sett er vi heldige. Søskene har måttet tåle at vi foreldre var en del borte første året, men nå har det stabilisert seg greit.

Jeg tenkte aldri at det kunne hende oss, men nå i etterkant synes jeg at jeg var litt naiv... :-) Nå kjenner jeg jo mange som har barn som må passes på hele døgnet hele livet. Det er ingen selvfølge å få friske barn, men som regel er det jo akkurat det man får da!

Nei nå fikk jeg litt dårlig samvittighet for de negative tankene, gå for barn 4!

Spennende da!

Jeg tror nok at vi hadde gått for nr 4 hadde vi vert noen år yngre. Eller barna hadde komt litt tettere enn de faktisk kom.Det er en liten sorg at nr 4 aldri kommer, selv om jeg føler meg ferdig...

Jeg er en av seks søsken og det er en stor rikdom og glede i livet mitt. Og jeg var nr fire og det er et privilegium å ha tre eldre søsken ( som saboterer foreldrenes forsøk på oppdragelse :-))

Lykke til,

Annonse

Ja, det er spennende! Nå skal jeg ha en pillefri uke, og så starter jeg kanskje på mitt siste p-pillebrett i livet etterpå....???

_Hvis_ vi skal ha en til, så blir det keisersnitt (har hatt to med keisersnitt fra før), og da vil jeg steriliseres.

Så kanskje jeg er firebarnsmor om ca ett år ;-)

Ååååå, så utrolig spennende!!!

Jeg skulle ønske jeg hadde fler søsken, hvertall hvis jeg hadde like godt forhold til dem som til søsteren min.

Og jeg skulle ønske at mine to kunne fått fler.

Men, gubbelure syns det holder, og jeg vil ha "enige-om-detbarn", så da ble det "bare" to. Til gjengjeld er de fineste da :-)

Jeg syns du er superheldig som har muligheten til å få fire!! Lykke til da :-)

Gjest meg som forhåpentligvis snart bytter forum :o)

Jeg var nok inne på det innlegget og klaget min nød sammen med deg.... Mannen min sa nemlig bestemt nei til mer enn to barn :o(

Men gjett hvem som har satt i gang med nr tre i disse dager?????!!

Og jeg er verdens lykkeligste - selv om jeg vet at dette kan bli slitsomt også :o)

Hilsen

[quote name=meg som forhåpentligvis snart bytter forum :o)' timestamp='1172046777' post='3540437]

Jeg var nok inne på det innlegget og klaget min nød sammen med deg.... Mannen min sa nemlig bestemt nei til mer enn to barn :o(

Men gjett hvem som har satt i gang med nr tre i disse dager?????!!

Og jeg er verdens lykkeligste - selv om jeg vet at dette kan bli slitsomt også :o)

Hilsen

Så moro!!!! Lykke til da - vi får følges ad fremover - selv om vi som sagt ikke er 100% sikker på at vi skal sette i gang ennå....

tzatziki1365380058

Jeg var av dem som "stemte mot" barn nr. 4 da du hadde innlegget sist. Det gjør jeg fremdeles, pga egne erfaringer med å være del av en stor søskenflokk. Jeg tror det er bedre å ha foreldre med mer tid til hver enkelt, enn det er å ha mange søsken - altså når det allerede er en flokk på 3.

Jeg har lyst til å spørre om en ting: Hvorfor har du lyst på et barn til. Hva er grunnen til at dere ønsker nr. 4? Og hvordan er økonomien deres? Har dere det så romslig at dere kan la være å jobbe - en av dere - dersom dere "må", har dere krevende jobber i dag? Har dere stort nettverk av besteforeldre og andre hjelpere i nærheten? I det hele tatt; Hvilken livssituasjon befinner folk seg i som ønsker seg 4 barn?

Ikke vondt ment. Jeg er bare nysgjerrig, siden det for meg er delvis ubegripelig at folk ønsker seg 4 barn :) Sammenlikner jo med egen situasjon, og vi ville måtte bruke all tid på ungene dersom vi skulle hatt 4. Det er ikke vår prioritering. Jeg ser heller ikke at vi kunne ha mulighet til å følge opp godt nok med 4, og jeg ser heller ikke at økonomien vår tillater det, enda vi på ingen måte tjener dårlig. Og hva er det med 3 barn som føles "for lite"? Eller går det mest på egne behov for å være gravid, ha baby osv?

Jeg "kjøper" ikke argumentet om at man ønsker en barneflokk som er "partall". Det høres fint ut, men i praksis har man ikke noen garanti for verken det ene eller det andre i forhold til hvordan flokken fungerer.

Jeg er bare nysgjerrig. Legger ikke skjul på at jeg synes 3 er mer enn nok, men lurer altså på hvordan deres situasjon er og hva som "driver" folk til å få mange barn nå til dags.

Det sies jo at barn brukes som status-symbol, at folk får mange barn for å vise at de makter og har økonomi til det. Det er mulig det er sånn i noen miljøer på beste Oslo Vest, men jeg tror ikke det gjelder generelt for folk som får mange barn. Så derfor lurer jeg på andre, og mer grunnleggende motiv.

Det å velge å få mange barn er jo også en ny ting. Da det tidligere var vanlig med store barneflokker skyldtes det mangel på gode prevensjonsmidler. Ettersom de ble bedre, og selvbestemt abort kom, så sank jo fødselstallet dramatisk. Mens det nå altså tar seg opp igjen.

Dette er jo ikke bare et spørsmål til deg, prust, men til alle som har mer enn 3 barn. Du står bare så "lagelig til for hogg" siden du drøfter saken her inne.

Jeg var av dem som "stemte mot" barn nr. 4 da du hadde innlegget sist. Det gjør jeg fremdeles, pga egne erfaringer med å være del av en stor søskenflokk. Jeg tror det er bedre å ha foreldre med mer tid til hver enkelt, enn det er å ha mange søsken - altså når det allerede er en flokk på 3.

Jeg har lyst til å spørre om en ting: Hvorfor har du lyst på et barn til. Hva er grunnen til at dere ønsker nr. 4? Og hvordan er økonomien deres? Har dere det så romslig at dere kan la være å jobbe - en av dere - dersom dere "må", har dere krevende jobber i dag? Har dere stort nettverk av besteforeldre og andre hjelpere i nærheten? I det hele tatt; Hvilken livssituasjon befinner folk seg i som ønsker seg 4 barn?

Ikke vondt ment. Jeg er bare nysgjerrig, siden det for meg er delvis ubegripelig at folk ønsker seg 4 barn :) Sammenlikner jo med egen situasjon, og vi ville måtte bruke all tid på ungene dersom vi skulle hatt 4. Det er ikke vår prioritering. Jeg ser heller ikke at vi kunne ha mulighet til å følge opp godt nok med 4, og jeg ser heller ikke at økonomien vår tillater det, enda vi på ingen måte tjener dårlig. Og hva er det med 3 barn som føles "for lite"? Eller går det mest på egne behov for å være gravid, ha baby osv?

Jeg "kjøper" ikke argumentet om at man ønsker en barneflokk som er "partall". Det høres fint ut, men i praksis har man ikke noen garanti for verken det ene eller det andre i forhold til hvordan flokken fungerer.

Jeg er bare nysgjerrig. Legger ikke skjul på at jeg synes 3 er mer enn nok, men lurer altså på hvordan deres situasjon er og hva som "driver" folk til å få mange barn nå til dags.

Det sies jo at barn brukes som status-symbol, at folk får mange barn for å vise at de makter og har økonomi til det. Det er mulig det er sånn i noen miljøer på beste Oslo Vest, men jeg tror ikke det gjelder generelt for folk som får mange barn. Så derfor lurer jeg på andre, og mer grunnleggende motiv.

Det å velge å få mange barn er jo også en ny ting. Da det tidligere var vanlig med store barneflokker skyldtes det mangel på gode prevensjonsmidler. Ettersom de ble bedre, og selvbestemt abort kom, så sank jo fødselstallet dramatisk. Mens det nå altså tar seg opp igjen.

Dette er jo ikke bare et spørsmål til deg, prust, men til alle som har mer enn 3 barn. Du står bare så "lagelig til for hogg" siden du drøfter saken her inne.

Jeg tar gjerne i mot "hogg" ;-)

Regner med at de kommer i RL også, hvis dette blir noe av...

Hvorfor ønsker vi fire barn?

*Vi er en liten familie i utgangspunktet. Jeg har kun ei søster, mannen min er enebarn. Vi er veldig slektskjære personer, og ønsker at familien ikke skal være så liten som den har vært på "vårt trinn". Jeg ønsker at mine barnebarn skal kunne ha glede av mange kusiner, fettere, tanter og onkler, slik som jeg og min søster hadde det - men som mine barn ikke har.

*Jeg liker barn, jeg liker å se dem forandre seg fra små babyer, til småttisser, til barn med egne personligheter og vilje. Selv om det er slitsomt til tider (for det er deg definitivt), så er det veldig givende å se hvordan ens egne barn utvikler seg. Men det er jo forsåvidt det samme om en har ett eller fire barn...

*Vi har flere kjente med 3-5 barn i omgangskretsen, og de fleste takler dette bra. De mindre søsknene lærer av de større, og de større har omsorg for de mindre.

*To av våre tre barn har sagt mange ganger at de ønsker seg et søsken til - særlig eldstemann.

*Ja - det frister med permisjon og det å ha baby en siste gang, det innrømmer jeg.

*Økonomisk har vi det greit. Ikke stramt, ikke fett. Har lite gjeld, og middels inntekt. Vi kan vel klare oss ganske greit på 1,5 inntekt - dvs at en jobber fullt og en annen halvt. Min jobb er veldig fleksibel på dette, mannen min er kanskje litt mer fastlåst, men ikke sikkert det.

Mjaaa - hva synes du om argumentene?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...