Vi fortsetter å tenke ... på antall barn

[tzatziki1365380058]

Jeg tar gjerne i mot "hogg" ;-)

Regner med at de kommer i RL også, hvis dette blir noe av...

Hvorfor ønsker vi fire barn?

*Vi er en liten familie i utgangspunktet. Jeg har kun ei søster, mannen min er enebarn. Vi er veldig slektskjære personer, og ønsker at familien ikke skal være så liten som den har vært på "vårt trinn". Jeg ønsker at mine barnebarn skal kunne ha glede av mange kusiner, fettere, tanter og onkler, slik som jeg og min søster hadde det - men som mine barn ikke har.

*Jeg liker barn, jeg liker å se dem forandre seg fra små babyer, til småttisser, til barn med egne personligheter og vilje. Selv om det er slitsomt til tider (for det er deg definitivt), så er det veldig givende å se hvordan ens egne barn utvikler seg. Men det er jo forsåvidt det samme om en har ett eller fire barn...

*Vi har flere kjente med 3-5 barn i omgangskretsen, og de fleste takler dette bra. De mindre søsknene lærer av de større, og de større har omsorg for de mindre.

*To av våre tre barn har sagt mange ganger at de ønsker seg et søsken til - særlig eldstemann.

*Ja - det frister med permisjon og det å ha baby en siste gang, det innrømmer jeg.

*Økonomisk har vi det greit. Ikke stramt, ikke fett. Har lite gjeld, og middels inntekt. Vi kan vel klare oss ganske greit på 1,5 inntekt - dvs at en jobber fullt og en annen halvt. Min jobb er veldig fleksibel på dette, mannen min er kanskje litt mer fastlåst, men ikke sikkert det.

Mjaaa - hva synes du om argumentene?

Det er ikke veldig viktig hva jeg synes, siden det er dere som skal leve med valget

Når det er sagt, så har jeg stor sympati for de to første argumentene, absolutt ting jeg "kjøper". Det med at søsken ønsker seg en til, er jo også kjempebra dersom/når det blir aktuelt. Fint å ha støtte blant ungene, selv om de ikke skal bestemme.

Vi har en gedigen familie rundt oss på alle kanter, og er kjempeglad for det. Så det behovet, har jeg absolutt forståelse for.

Det med at familiene i omgangskretsen ser ut til å klare det bra, ville jeg nok ikke lagt vekt på. Kommer som sagt fra en stor familie selv, og vi så helt sikkert også "kjempebra" ut. Det som gjorde det vanskelig, var ikke noe man kunne oppdage utenfra, og kom vel ikke til syne i ungene før vi nesten var voksne. Når det er sagt, så var det spesielle forhold i vår familie som gjorde det ekstra vanskelig.

Det mer permisjon og sånn er ikke vanskelig å skjønne, men det er likevel et dårlig og kortsiktig argument. Og det vet jo du også

Men gå for nummer 4. Tross min generelle motstand mot ideen, så har jeg tro på dere

[tzatziki1365380058]

Hei....

Her har vi fire barn....kjempegøy....men nå er det høy stemning det meste av døgnet....alle fire er ungdommer, da er det helt andre utfordringer enn når de er små.

Musikk fra fire rom, fire med forskjellige fritids sysler, store slamper som spiser deg ut av huset og som ikke kan arve klær eller sko etter hverandre, barnetrygden er peanøtter og klær er viktig for de i den aldern.

Det er langt fra en syvseter som holder da. :-)))

Men LYKKE TIL

Hilsen lykkelig mamma

Dette var en snodig blanding av et avskrekkende oppmuntrende innlegg

[Gjest AveM]

Jeg er veldig fornøyd med å ha fått 4 barn, men kan ikke tenke meg flere enn det. Jeg er så glad for at lengselen etter flere barn forsvant den dagen hun kom.

Jeg synes det går utrolig fint. Hun sover godt om natta og har ellers sklidd fint i vår familie. Vi har eget soverom til henne, men måtte bytte ut bilen.

Jeg har vært mer avslappet for hvert barn som har kommet. Jeg er langt mer tålmodig med henne enn jeg var med den første. De to eldste er så store at de behandler henne med større respekt enn f eks søsken som er jevngamle. De er aldri sinte på henne. Vi hadde endel sjalusi mellom minste og nest minste det første året, men det er historie nå.

Det som gir ekstra arbeid er alle klærne som skal vaskes og holdes orden på. Det er ikke få par sko vi har liggende her og der. Yttertøy også. På kjøkkenet er det alltid smuler og kopper og kar som skal vaskes og ryddes bort. Jeg blir aldri arbeidsledig her hjemme.

Vi var litt usikre på om vi skulle gå for nr 4 slik som dere, så hun er et resultat av litt slurv med prevensjonen kan en vel si

[over30firebarn]

Jeg var av dem som "stemte mot" barn nr. 4 da du hadde innlegget sist. Det gjør jeg fremdeles, pga egne erfaringer med å være del av en stor søskenflokk. Jeg tror det er bedre å ha foreldre med mer tid til hver enkelt, enn det er å ha mange søsken - altså når det allerede er en flokk på 3.

Jeg har lyst til å spørre om en ting: Hvorfor har du lyst på et barn til. Hva er grunnen til at dere ønsker nr. 4? Og hvordan er økonomien deres? Har dere det så romslig at dere kan la være å jobbe - en av dere - dersom dere "må", har dere krevende jobber i dag? Har dere stort nettverk av besteforeldre og andre hjelpere i nærheten? I det hele tatt; Hvilken livssituasjon befinner folk seg i som ønsker seg 4 barn?

Ikke vondt ment. Jeg er bare nysgjerrig, siden det for meg er delvis ubegripelig at folk ønsker seg 4 barn Sammenlikner jo med egen situasjon, og vi ville måtte bruke all tid på ungene dersom vi skulle hatt 4. Det er ikke vår prioritering. Jeg ser heller ikke at vi kunne ha mulighet til å følge opp godt nok med 4, og jeg ser heller ikke at økonomien vår tillater det, enda vi på ingen måte tjener dårlig. Og hva er det med 3 barn som føles "for lite"? Eller går det mest på egne behov for å være gravid, ha baby osv?

Jeg "kjøper" ikke argumentet om at man ønsker en barneflokk som er "partall". Det høres fint ut, men i praksis har man ikke noen garanti for verken det ene eller det andre i forhold til hvordan flokken fungerer.

Jeg er bare nysgjerrig. Legger ikke skjul på at jeg synes 3 er mer enn nok, men lurer altså på hvordan deres situasjon er og hva som "driver" folk til å få mange barn nå til dags.

Det sies jo at barn brukes som status-symbol, at folk får mange barn for å vise at de makter og har økonomi til det. Det er mulig det er sånn i noen miljøer på beste Oslo Vest, men jeg tror ikke det gjelder generelt for folk som får mange barn. Så derfor lurer jeg på andre, og mer grunnleggende motiv.

Det å velge å få mange barn er jo også en ny ting. Da det tidligere var vanlig med store barneflokker skyldtes det mangel på gode prevensjonsmidler. Ettersom de ble bedre, og selvbestemt abort kom, så sank jo fødselstallet dramatisk. Mens det nå altså tar seg opp igjen.

Dette er jo ikke bare et spørsmål til deg, prust, men til alle som har mer enn 3 barn. Du står bare så "lagelig til for hogg" siden du drøfter saken her inne.

Og hvordan er økonomien deres?

- Vår økonomi er helt grei.Rik er vi ikke og vi går som regel i minus i slutten av hver mnd.Mye fordi jeg er i ulønnet permisjon dette året. Kontantstøtte gange 3 er min "lønn" frem til august.

Har dere det så romslig at dere kan la være å jobbe - en av dere - dersom dere "må", har dere krevende jobber i dag?

- Begge må være i jobb.Men om vi bare hadde hatt ett barn så måtte vi uansett jobbet begge to.Det må jo de aller fleste.

Har dere stort nettverk av besteforeldre og andre hjelpere i nærheten?

- Jeg får hjelp når det er behov for det.Ikke ofte,men kanskje et par ganger i mnd. Men jeg opplever ikke at vi behøver hjelp heller,selv om det er en flott bonus når beste-og-oldeforeldre vil låne ungene litt.

I det hele tatt; Hvilken livssituasjon befinner folk seg i som ønsker seg 4 barn?

-Tja, vi var i slutten av 20årene,etablert,hadde særkullsbarn begge to og et stort ønske om flere barn,helst før jeg ble 30.Mye fordi jeg ikke ønsket å være borte fra arbeidslivet i alt for mange år.

Vi har fast jobb begge to.Hus, syvseter,flott uteområde,skole og barnehage i umiddelbar nærhet.De tre yngste er lekekamerater.Helt supert:)

Vi lever i en unntakstilstand med så mange små barn,men jeg visste at mine egne egne behov ville bli "satt på vent" i småbarnsårene. Godt forberedt:)

Har også en mann som er veldig familieorientert slik at vi hjelper og avlaster hverandre. Dessuten koser vi oss masse med denne gjengen. Mye glede, fart og liv hver dag:)

Vi bruker all vår tid og energi på ungene. Ikke alle makter det. Er veldig glad for snart å være tilbake på jobb.Få litt sosial stimuli og nye impulser.Men å få mulighet til å være hjemme i tre år har uansett vært en gave.

At ikke alle ønsker seg 4 barn forstår jeg godt:)

[tzatziki1365380058]

Og hvordan er økonomien deres?

- Vår økonomi er helt grei.Rik er vi ikke og vi går som regel i minus i slutten av hver mnd.Mye fordi jeg er i ulønnet permisjon dette året. Kontantstøtte gange 3 er min "lønn" frem til august.

Har dere det så romslig at dere kan la være å jobbe - en av dere - dersom dere "må", har dere krevende jobber i dag?

- Begge må være i jobb.Men om vi bare hadde hatt ett barn så måtte vi uansett jobbet begge to.Det må jo de aller fleste.

Har dere stort nettverk av besteforeldre og andre hjelpere i nærheten?

- Jeg får hjelp når det er behov for det.Ikke ofte,men kanskje et par ganger i mnd. Men jeg opplever ikke at vi behøver hjelp heller,selv om det er en flott bonus når beste-og-oldeforeldre vil låne ungene litt.

I det hele tatt; Hvilken livssituasjon befinner folk seg i som ønsker seg 4 barn?

-Tja, vi var i slutten av 20årene,etablert,hadde særkullsbarn begge to og et stort ønske om flere barn,helst før jeg ble 30.Mye fordi jeg ikke ønsket å være borte fra arbeidslivet i alt for mange år.

Vi har fast jobb begge to.Hus, syvseter,flott uteområde,skole og barnehage i umiddelbar nærhet.De tre yngste er lekekamerater.Helt supert:)

Vi lever i en unntakstilstand med så mange små barn,men jeg visste at mine egne egne behov ville bli "satt på vent" i småbarnsårene. Godt forberedt:)

Har også en mann som er veldig familieorientert slik at vi hjelper og avlaster hverandre. Dessuten koser vi oss masse med denne gjengen. Mye glede, fart og liv hver dag:)

Vi bruker all vår tid og energi på ungene. Ikke alle makter det. Er veldig glad for snart å være tilbake på jobb.Få litt sosial stimuli og nye impulser.Men å få mulighet til å være hjemme i tre år har uansett vært en gave.

At ikke alle ønsker seg 4 barn forstår jeg godt:)

Bortsett fra at vi var eldre enn dere da vi satte i gang, så har dere det ikke så annerledes i forhold til økonomi og sånn. Kontoen er riktignok aldri skrapet ved månedsslutt, men så har vi heller ikke 4 barn

Jeg tror hovedforskjellen faktisk er det med å orke å bruke ALL tid på barna, sånn omtrent, da.

Jeg vil ikke det, men så ligger det helt sikkert noe i bunnen i forhold til biologisk behov eller noe sånt. Jeg tror faktisk jeg kunne levd et strålende liv uten barn - barnebehovet var aldri kjempestort hos meg. Nå kunne jeg ikke tenkt meg å leve uten barna, naturligvis, og er URTROLIG takknemlig for de vi har fått!!

[Mrs. Wallace]

Jeg tar gjerne i mot "hogg" ;-)

Regner med at de kommer i RL også, hvis dette blir noe av...

Hvorfor ønsker vi fire barn?

*Vi er en liten familie i utgangspunktet. Jeg har kun ei søster, mannen min er enebarn. Vi er veldig slektskjære personer, og ønsker at familien ikke skal være så liten som den har vært på "vårt trinn". Jeg ønsker at mine barnebarn skal kunne ha glede av mange kusiner, fettere, tanter og onkler, slik som jeg og min søster hadde det - men som mine barn ikke har.

*Jeg liker barn, jeg liker å se dem forandre seg fra små babyer, til småttisser, til barn med egne personligheter og vilje. Selv om det er slitsomt til tider (for det er deg definitivt), så er det veldig givende å se hvordan ens egne barn utvikler seg. Men det er jo forsåvidt det samme om en har ett eller fire barn...

*Vi har flere kjente med 3-5 barn i omgangskretsen, og de fleste takler dette bra. De mindre søsknene lærer av de større, og de større har omsorg for de mindre.

*To av våre tre barn har sagt mange ganger at de ønsker seg et søsken til - særlig eldstemann.

*Ja - det frister med permisjon og det å ha baby en siste gang, det innrømmer jeg.

*Økonomisk har vi det greit. Ikke stramt, ikke fett. Har lite gjeld, og middels inntekt. Vi kan vel klare oss ganske greit på 1,5 inntekt - dvs at en jobber fullt og en annen halvt. Min jobb er veldig fleksibel på dette, mannen min er kanskje litt mer fastlåst, men ikke sikkert det.

Mjaaa - hva synes du om argumentene?

Må bare blande meg inn og si at du leverte en overbevisende argumentrekke her, prust. Du virker skikkelig klar og motivert for firer'n. )

Men har ikke du klaget her inne tidligere over en mann som hjelper lite til hjemme? Eller blander jeg nå?

[Gjest togli]

Om et par år er jeg dødssliten av våkenetter....

Om tre år derimot, begynner rytmen å falle på plass :-)

Sant det, ja... Det er igrunnen kjempedeilig at minsten nå er 2,5 år gammel og bare blir mer og mer selvstendig :-)

[Gjest prust]

Må bare blande meg inn og si at du leverte en overbevisende argumentrekke her, prust. Du virker skikkelig klar og motivert for firer'n. )

Men har ikke du klaget her inne tidligere over en mann som hjelper lite til hjemme? Eller blander jeg nå?

Joda... jeg har nok klaget her litt av og til. Jeg VET at det finnes mange menn som gjør mye mer enn det mannen min gjør hjemme - men det finnes nok mange som gjør mindre enn ham også. Han har en krevende jobb i sommerhalvåret (fra mars til september), og da er jeg mye alene, dvs han er hjemme og sover, men på jobb ellers....

Han er ikke så veldig flink med det daglige husarbeidet, men flink når vi skal ha folk - flinkere enn meg til å få rotet ryddet og huset fint.

I perioder kan han være litt tungsindig, men etter at han byttet jobb ved nyttår, har hverdagen han vært mye lysere :-)

[Gjest prust]

Jeg er veldig fornøyd med å ha fått 4 barn, men kan ikke tenke meg flere enn det. Jeg er så glad for at lengselen etter flere barn forsvant den dagen hun kom.

Jeg synes det går utrolig fint. Hun sover godt om natta og har ellers sklidd fint i vår familie. Vi har eget soverom til henne, men måtte bytte ut bilen.

Jeg har vært mer avslappet for hvert barn som har kommet. Jeg er langt mer tålmodig med henne enn jeg var med den første. De to eldste er så store at de behandler henne med større respekt enn f eks søsken som er jevngamle. De er aldri sinte på henne. Vi hadde endel sjalusi mellom minste og nest minste det første året, men det er historie nå.

Det som gir ekstra arbeid er alle klærne som skal vaskes og holdes orden på. Det er ikke få par sko vi har liggende her og der. Yttertøy også. På kjøkkenet er det alltid smuler og kopper og kar som skal vaskes og ryddes bort. Jeg blir aldri arbeidsledig her hjemme.

Vi var litt usikre på om vi skulle gå for nr 4 slik som dere, så hun er et resultat av litt slurv med prevensjonen kan en vel si

Måtte bare takke for et fint svar her om dagen, angående antall barn!

Det virker som dere tenkte som oss - jeg har også blitt mer og mer avslappet for hvert barn, og har klart å kose meg mer med baby siste gangen enn de to første gangene...

Hvor gamle er dine barn nå? Hvis vi skal ha fire, kommer de til å være ca 4, snart 7 og ca 9 når minstemann blir født. Det høres veldig greit ut vel?

[Gjest AveM]

Måtte bare takke for et fint svar her om dagen, angående antall barn!

Det virker som dere tenkte som oss - jeg har også blitt mer og mer avslappet for hvert barn, og har klart å kose meg mer med baby siste gangen enn de to første gangene...

Hvor gamle er dine barn nå? Hvis vi skal ha fire, kommer de til å være ca 4, snart 7 og ca 9 når minstemann blir født. Det høres veldig greit ut vel?

Barna er 11,5 år, 9 år, 4 år og 19 mnd. Dvs at de eldste var 10, 7,5 og 2,5 år da minstepia kom. som jeg nevnte i forrige innlegg var hun på 2,5 år sjalu ganske lenge. Hun var sjalu på den måten at minsten aldri fikk fred, hun hang over henne hele tiden. For det meste ble det tvangskos, men også noen skjulte dult nå og da.

Jeg tror det kan gå bedre hos dere i og med at den minste dere har nå vil være såpass stor. Vi fikk jo nr 3 da de eldste var 7,5 og 5 år. Det gikk kjempefint!

En annen ting jeg synes kan være slitsomt noen ganger er å hjelpe 3. klassingen med lekser når småsøsknene har vill lek, eller lillesøster stjeler både bøker og blyanter. Hun er så liten at hun ikke har lært å ta hensyn enda. Vi arbeider stadig med å få bedre rutiner der Han trenger hjelp med leksene, mens storesøster greide seg fint uten da hun var på samme alder.

Har dere kommet noe nærmere svaret på om dere skal gå for fjerdemann eller ei? Jeg skjønner godt dere er usikre, men kan også huske den utrolige lengselen etter en til!

[Gjest prust]

Barna er 11,5 år, 9 år, 4 år og 19 mnd. Dvs at de eldste var 10, 7,5 og 2,5 år da minstepia kom. som jeg nevnte i forrige innlegg var hun på 2,5 år sjalu ganske lenge. Hun var sjalu på den måten at minsten aldri fikk fred, hun hang over henne hele tiden. For det meste ble det tvangskos, men også noen skjulte dult nå og da.

Jeg tror det kan gå bedre hos dere i og med at den minste dere har nå vil være såpass stor. Vi fikk jo nr 3 da de eldste var 7,5 og 5 år. Det gikk kjempefint!

En annen ting jeg synes kan være slitsomt noen ganger er å hjelpe 3. klassingen med lekser når småsøsknene har vill lek, eller lillesøster stjeler både bøker og blyanter. Hun er så liten at hun ikke har lært å ta hensyn enda. Vi arbeider stadig med å få bedre rutiner der Han trenger hjelp med leksene, mens storesøster greide seg fint uten da hun var på samme alder.

Har dere kommet noe nærmere svaret på om dere skal gå for fjerdemann eller ei? Jeg skjønner godt dere er usikre, men kan også huske den utrolige lengselen etter en til!

Vi har ikke snakket om det de siste dagene... men nå skal vi ha ferie, så da blir det tid til parting, håper jeg.

Føler at det er nå eller aldri. Jeg er 36 år, og vil ikke være nærmere 40 og få barn - da blir de andre så store. De andre gangene har jeg blitt gravid raskt, i løpet av 1-2 mnd. Det er selvfølgelig ikke sikkert det går like fort nå, men jeg regner liksom med at det ikke blir noe problem...

Jeg tenker på det nesten hele tida, men føler at jeg kan ikke "mase" om det hele tida overfor mannen min heller. For et par uker siden, skrudde vi ned rammen til trappegrinda. Da sa mannen min: "Skal jeg kappe den opp til ved, eller får vi bruk for den en gang til tro?" :-)

Jeg lengter etter en til, det er klart. Men vet at hverdagen, særlig etter permisjonen, blir hektisk.

Skjønner det med lekselesing med 3. klassingen. Jeg føler vel ofte på at jeg får litt liten alenetid til de to eldste nå -. mye skjer på minstejentas premisser...

[pekkaline]

Så koselig da! Ja da må du ikke vente til de andre barna blir enda større. Det fine er at søsken også kan ha et øye med minsten med du styrer med trimsykkelen din etter fødselen Lykke til!!

[Gjest AveM]

Vi har ikke snakket om det de siste dagene... men nå skal vi ha ferie, så da blir det tid til parting, håper jeg.

Føler at det er nå eller aldri. Jeg er 36 år, og vil ikke være nærmere 40 og få barn - da blir de andre så store. De andre gangene har jeg blitt gravid raskt, i løpet av 1-2 mnd. Det er selvfølgelig ikke sikkert det går like fort nå, men jeg regner liksom med at det ikke blir noe problem...

Jeg tenker på det nesten hele tida, men føler at jeg kan ikke "mase" om det hele tida overfor mannen min heller. For et par uker siden, skrudde vi ned rammen til trappegrinda. Da sa mannen min: "Skal jeg kappe den opp til ved, eller får vi bruk for den en gang til tro?" :-)

Jeg lengter etter en til, det er klart. Men vet at hverdagen, særlig etter permisjonen, blir hektisk.

Skjønner det med lekselesing med 3. klassingen. Jeg føler vel ofte på at jeg får litt liten alenetid til de to eldste nå -. mye skjer på minstejentas premisser...

Det var vel litt sånn her også at jeg ønsket en til mer enn han. Vi hadde noen måneder tidligere mistet et ufødt barn i uke 11-12. Rett etter kunne vi nesten ikke vente på å starte produksjonen igjen. Legen sa jeg måtte vente 3 mnd pga at jeg hadde mistet så mye blod. Da han sa 3 mnd ble jeg helt i fra meg, det var jo så lenge.. Da de 3 mnd var gått kom usikkerheten på om vi skulle prøve igjen.

Hvis jeg var deg ville jeg kun snakket om fjerdemann de gangene dere har det ekstremt koselig Ikke nevne det med et ord de gangene ungene bråker og sutrer.

Det er så vidunderlig å føle at familien er komplett, og det at jeg ikke lengter etter flere. Jeg håper virkelig du får oppleve det siden du verker etter å bli mor en gang til.

Du var inne på at det blir slitsomt etter du er ferdig med permisjonen, og det må jeg jo si at det ble for meg. Jeg dro på arbeid når han kom hjem, så det ble tungt å gå på arbeid etter en lang dag hjemme med hus og barn. Nå har jeg nylig tatt meg permisjon 1 år som prøve. Går det bra økonomisk blir jeg hjemme en stund. Jeg syntes spesielt jeg fikk lite tid med skolebarna. Når de var ferdig på skolen laget jeg middag før jeg dro på jobb. Ofte var de i seng når jeg kom hjem igjen.

[Gjest prust]

Så koselig da! Ja da må du ikke vente til de andre barna blir enda større. Det fine er at søsken også kan ha et øye med minsten med du styrer med trimsykkelen din etter fødselen Lykke til!!

Akkurat i dag når jeg var syk, var jeg glad vi hadde tre og ikke fire..... Det var nok forsåvidt mannen min også.....

Men jeg får ta opp tråden igjen når vi er helt friske!