Pappaen er

[Gjest dendsa]

Min mann greier ikke å sette grenser for barna slik at de blir respektert. Seksåringen driver til stadighet og tester pappas grenser. Pappaen har mere en pusekattstemme. Han er ikke noe som helst tydelig og myndig. Noen ganger sitter jeg i et annet rom og hører på i bakgrunnen. Det koker inni meg. Jeg blir irritert på ungen som oppfører seg så dårlig mot pappaen og jeg blir irritert på mannen min som ikke kan være myndig i stemmen for å sette seg i respekt. Det blir ofte til at jeg må komme for å irettesette min sønn. Han oppfører seg sjelden slik mot meg. Min mann sier også til min sønn at hvis han ikke er snill så skal han si det til mamma. Føler jeg må oppdra mine barn alene. Nytter ikke å prøve å forklare min mann at han må være mere tydelig, evt. be ungen sette seg på en stol, frata goder eller noe. Han er like mild hver gang om min sønn bare fortsetter med å teste grensene hans. Er det noen andre som har det slik?

[Gjest dendsa]

Slik skulle stå. Kan ikke skjønne at jeg hadde visket det bort men må vel ha gjort det i blinde.

[Gemini]

Det er håpløst å holde på slik i år etter år med kun en forelder som evner å virkelig være forelder.

En kamerat av meg har et noe tilsvarende problem, men der bor ikke foreldrene sammen.

Kanskje kan det hjelpe dere å gå til familierådgivning, slik at en nøytral utenforståenden kan få mannen din til å forstå viktigheten av at dere er på linje med hverandre ifbm. grensesetting og oppdragelse.

[PieLill]

Det høres slitsomt og frustrerende ut - og ikke bra for barna.

Kanskje det første du må begynne med er å slutte å redde pappaen. Ikke kom han til unnsetning når han ikke klarer å ordne opp selv. For da blir han aldri nødt til å gjøre det. For det andre finnes det få måter mer effektive til å svekke hans autoritet i barnas øyne på.

Du kan ikke sette ham i respekt. Han må gjøre det selv.

Du må også gjøre det klart for ham at han ikke kan bruke deg som riset bak speilet. Han begraver sin egen autoritet på den måten.

De fleste vil til slutt av ren overlevelsesdrift sette grenser for barn om de bare er med dem lenge nok.

Hva med å utforder han til / kreve at han søker veiledning for dette. Dine råd funker åpenbart ikke. I hvert fall sklir de ikke inn.

Dernest må du trekke deg tilstrekkelig tilbake tilstrekkelig lenge til at han får anledning til å finne ut av tingene selv.

Om han føler at du er konstant missfornøyd med måten han gjør ting på og stadig blander deg inn, vil dette kunne bidra til ytterligere passifisering.

Tenk også nøye over på hvilke måter du selv (ikke) viser din mann respekt. Slikt vil på på godt og vondt smitte over på barna.

Vær obs på om dere kan ha gått i skyttergravene. Der den ene prøver å veie opp for den andres strenghet. Mens den andre synes det må veies opp for unnfallenhet.

Du må nok også underveis sluke en del kameler mhp hans måter å gjøre ting på. Men et minste felles multiplum må man som foreldre komme fram til.

mvh