Forekommer omsorgssvikt like mye i høyere sosiale lag som lavere?

[Gjest også en barndom.]

Jeg har hatt en vond barndom, med foreldre som var ustabile og uforutsigbare. Jeg hadde ingenting jeg manglet materielt sett, men har aldri følt meg elsket.

Jeg ble ikke slått. Foreldrene mine drakk heller ikke. Foreldrene mine har vært aktiv i FAU, klasserepresentant etc.Og da skulle vel alt vært i orden?

i dag blir barnevernet kontaktet om barnet ikke får mat hjemme, om mor og far drikker, eller om man blir fysisk mishandlet.

Hva med de barna som "bare" opplever å bli neglisjert? Er det bedre enn å oppleve synlige tegn på mishandling?

Regnes dette også som omsorgsvikt?

[DarkPink]

Det var som å lese om meg. Jeg mener ikke jeg ble utsatt for omsorgssvikt, ingen foreldre er perfekte. Men det har vært vondt, og jeg har gått til terapi i ettertid for å greie å forholde meg bedre til andre mennesker.

[Gjest GA]

Jeg har en nesten lik historie, men jeg regner det ikke som omsorgssvikt. Jo kanskje litt fra faren min sin side. Har tenkt som så at mange har hatt det mye værre enn meg, og at en gang må man jo slutte å skylde på en ulykkelig barndom.

Men en god del grums ligger nok i bånn når jeg begynner å grave i det ja :-(

[Gjest girasol]

Jeg har en nesten lik historie, men jeg regner det ikke som omsorgssvikt. Jo kanskje litt fra faren min sin side. Har tenkt som så at mange har hatt det mye værre enn meg, og at en gang må man jo slutte å skylde på en ulykkelig barndom.

Men en god del grums ligger nok i bånn når jeg begynner å grave i det ja :-(

Ja dette grumset du!... Hos meg begynte det å boble til overflaten etter at jeg ble mor sjøl... og det er nok ikke helt bearbeidet ennå...

Vi har vel alle noe å kicke på i forhold til barndommen vår, tenker jeg!

Nesten skummelt å skulle være mor og oppdra barn sjøl - tenk hva ungene våre kommer til å trekke fram på dol eller i andre fora om 20 år! )

[Gjest GA]

Ja dette grumset du!... Hos meg begynte det å boble til overflaten etter at jeg ble mor sjøl... og det er nok ikke helt bearbeidet ennå...

Vi har vel alle noe å kicke på i forhold til barndommen vår, tenker jeg!

Nesten skummelt å skulle være mor og oppdra barn sjøl - tenk hva ungene våre kommer til å trekke fram på dol eller i andre fora om 20 år! )

Ja, huff.

Skumle saker å oppdra små mennesker.

jeg er iallefall veldig nøye på å be om unnskyldning hvis jeg er urimelig, det tror jeg aldri jeg har hørt faren min si...

[Gjest girasol]

Ja, huff.

Skumle saker å oppdra små mennesker.

jeg er iallefall veldig nøye på å be om unnskyldning hvis jeg er urimelig, det tror jeg aldri jeg har hørt faren min si...

Det er helt, helt sant! Tror veldig mye er vunnet på å be barna om unnskyldning!! Og snakke dem gjennom krisene.

[Dorthe]

Det er helt, helt sant! Tror veldig mye er vunnet på å be barna om unnskyldning!! Og snakke dem gjennom krisene.

Men likevel får du slengt i trynet de minste feilene du har gjort og det er ikke alltid like gøy, det lover jeg.

[Gjest girasol]

Men likevel får du slengt i trynet de minste feilene du har gjort og det er ikke alltid like gøy, det lover jeg.

Nei... det kan jeg godt tenke meg! Jeg jobber med ungdommer, og av og til blandes jeg inn i heftige foreldre-barn/ungdommer-konflikter. Det er interessnt - og får meg til å vurdere mitt forhold til mitt barn og måten jeg håndterer ham og konfliktløsing i heimen på.

Her ikke tro på at det finnes noe sånt som perfekte foreldre - får bare håpe det holder til at vi får et godt forhold til hevrandre!

[Dorthe]

Nei... det kan jeg godt tenke meg! Jeg jobber med ungdommer, og av og til blandes jeg inn i heftige foreldre-barn/ungdommer-konflikter. Det er interessnt - og får meg til å vurdere mitt forhold til mitt barn og måten jeg håndterer ham og konfliktløsing i heimen på.

Her ikke tro på at det finnes noe sånt som perfekte foreldre - får bare håpe det holder til at vi får et godt forhold til hevrandre!

Dattera til venninna mi snakket stadig om den gangen hun nesten fikk en ørefik ;o)

Så det skal ikke så mye til nei.

[bouenas]

Jeg har ikke hatt en vond barndom, faktisk ganske rosenrød. Men jeg tenker ofte på hvordan ting ble gjort hjemme.

De passet aldri på at jeg gjorde lekser, pusset tennene, osv. De fikk meg aldri i seng til vetig tid, jeg satt oppe til 2-3 på natten når jeg skulle på skolen. Fra tidlig barndom. Jeg hadde aldri fine/moderne klær, som mine venninner. Jeg hadde én dukke, that's it, av leker. De sa aldri de var glade i meg. Gav meg aldri en klem. Osv.

Mine foreldre er/var også i det såkalt "høyere sosiale sjikt".

Bare lurer på hvordan dette ville vært i dag, om det ville blitt betegnet som omsorgssvikt. Jeg har et godt forhold til dem, og bærer ikke nag, men tenker på det innimellom. Og jeg er veldig nøye på å ikke gjøre de samme "feilene" med mine barn.

[tzatziki1365380058]

Jeg har ikke hatt en vond barndom, faktisk ganske rosenrød. Men jeg tenker ofte på hvordan ting ble gjort hjemme.

De passet aldri på at jeg gjorde lekser, pusset tennene, osv. De fikk meg aldri i seng til vetig tid, jeg satt oppe til 2-3 på natten når jeg skulle på skolen. Fra tidlig barndom. Jeg hadde aldri fine/moderne klær, som mine venninner. Jeg hadde én dukke, that's it, av leker. De sa aldri de var glade i meg. Gav meg aldri en klem. Osv.

Mine foreldre er/var også i det såkalt "høyere sosiale sjikt".

Bare lurer på hvordan dette ville vært i dag, om det ville blitt betegnet som omsorgssvikt. Jeg har et godt forhold til dem, og bærer ikke nag, men tenker på det innimellom. Og jeg er veldig nøye på å ikke gjøre de samme "feilene" med mine barn.

Jeg kan ikke tenke meg at det du beskriver ville blitt oppfattet som omsorgssvikt i dag heller. Skolen ville kanskje tatt en prat med foreldre om leggetider og lekser dersom sene netter og manglende oppfølging gjorde at du møtte trøtt og uforberedt, men foreldre av ditt kaliber ville sannsynligvis skjerpet seg da.

Dessuten - omsorgssvikt er veldig vanskelig å oppdage. Spesielt dersom man har med ressurssterke og lojale barn å gjøre, som dekker over foreldrene.

Jeg ble utsatt for klassisk omsorgssvikt på noen områder som jeg ikke vil utdype nærmere, men absolutt ingen oppdaget det i skoletiden. Mine foreldre fulgte heller ikke opp lekser og leggetider, men "stolte på" at jeg fikset det selv. Og det gjorde jeg jo. Og så lenge jeg var ren i tøyet, flink på skolen, og ikke for trøtt, så merket jo ikke noen noe av det underliggende som virkelig burde blitt reagert på.

[Gjest spiolina...]

Det du beskriver regnes som omsorgsvikt.

[akicha]

Dette ville jeg helt klart kalle omsorgssvikt ja. For at barn skal kunne utvikle seg optimalt trenger de foreldre som er fysisk og psykisk til stede, som sørger for trygghet og forutsigbarhet for barna sine og som bidrar til barnas utvikling av et godt selvbilde.

Men, om det ville blitt satt inn tiltak fra barnevernet er en annen sak... Dette er vel kanskje av den typen saker som blir nedprioritert av et barnevern i tids- og økonomisk press. Og så er det jo et problem at mange av disse sakene aldri når barnevernet.

Jeg tror omsorgssvikt skjer i alle sosiale sjikt i samfunnet- men det kan utarte seg på forskjellig vis. Penger er ikke en faktor som gjør voksne i stand til å være psykisk til stede for barna sine.

[Gjest også en barndom.]

Dette ville jeg helt klart kalle omsorgssvikt ja. For at barn skal kunne utvikle seg optimalt trenger de foreldre som er fysisk og psykisk til stede, som sørger for trygghet og forutsigbarhet for barna sine og som bidrar til barnas utvikling av et godt selvbilde.

Men, om det ville blitt satt inn tiltak fra barnevernet er en annen sak... Dette er vel kanskje av den typen saker som blir nedprioritert av et barnevern i tids- og økonomisk press. Og så er det jo et problem at mange av disse sakene aldri når barnevernet.

Jeg tror omsorgssvikt skjer i alle sosiale sjikt i samfunnet- men det kan utarte seg på forskjellig vis. Penger er ikke en faktor som gjør voksne i stand til å være psykisk til stede for barna sine.

jeg kunne ønske at foreldrene mine var alkoholikere eller tilhørte et lavere sosialt lag i samfunnet.

Da ville dette i det minste ha vært synlig og noen kunne fanget meg opp. Det er vanskelig å bli trodd når man sier at man blir neglisjert hjemme når faren din er klassekontakt, moren din er sykepleier, du bor i et fint hus, har bra økonomi etc. Det er jo ingenting å gripe fatt i

!

[tzatziki1365380058]

jeg kunne ønske at foreldrene mine var alkoholikere eller tilhørte et lavere sosialt lag i samfunnet.

Da ville dette i det minste ha vært synlig og noen kunne fanget meg opp. Det er vanskelig å bli trodd når man sier at man blir neglisjert hjemme når faren din er klassekontakt, moren din er sykepleier, du bor i et fint hus, har bra økonomi etc. Det er jo ingenting å gripe fatt i

!

Alkoholisme synes slett ikke alltid. Det skal være ille for at det synes. Mange som har et alkoholmisbruk klarer å opprettholde en fasade. De færreste alkoholikere er sånne som man ser på gaten. Og det er ikke synlig på barna, heller, siden de ofte er lojale og pliktoppfyllende og beskytter foreldrene.

Dessuten tror jeg du skal vokte deg vel for å ønske deg skjebnen til barn av alkoholikere, annet rusmisbruk og psykopatforeldre. Barn av foreldre med slike diagnoser, har visstnok liknende problemer som voksne, og det er ikke "peanuts".

Det skal MYE til for å bli fanget opp av barnevernet dersom ikke barnet selv tar kontakt. Det er i alle fall min erfaring.

[willow]

Jeg vil påstå at det også er omsorgssvikt. Det er derimot vanskeligere å fange opp enn mer synlige saker.

[nanna]

Det er også omsorgssvikt, ingen tvil om det.

[Gjest girasol]

jeg kunne ønske at foreldrene mine var alkoholikere eller tilhørte et lavere sosialt lag i samfunnet.

Da ville dette i det minste ha vært synlig og noen kunne fanget meg opp. Det er vanskelig å bli trodd når man sier at man blir neglisjert hjemme når faren din er klassekontakt, moren din er sykepleier, du bor i et fint hus, har bra økonomi etc. Det er jo ingenting å gripe fatt i

!

OK, men derfra til å ønske at foreldrene er alkoholikere!... Den er for drøy da

[Gjest også en barndom.]

OK, men derfra til å ønske at foreldrene er alkoholikere!... Den er for drøy da

Det manglet vel et ord her. "jeg ville (heller) ønsket at mine foreldre var alkoholikere høres vel bedre ut selv om jeg helst ville ønsket meg helt normale kjærlige foreldre.