Ekteskapsrådgivning - litt utenfor tema...

[Gjest ...et håp om å forbli gift]

Så kom man da til det punktet hvor det ser ut som ekteskapsrådgivning kan være det eneste som kan redde ekteskapet vårt.

Vi har to nydelige barn som absolutt fortjener foreldre som kan bo sammen og være glad i hverandre og sammen gi barna en stabil og rolig oppvekst.

Ekteskapsrådgivning er et helt fremmed område... Hva kan man forvente, hva slags type mennesker er det som er rådgivere, rapporterer de til noen etc og ikke minst:

Hvor finner man frem en ekteskapsrådgiver? Jeg har sett i gulesider og søkt litt på nettet, uten hell.

Jeg tar også veldig gjerne i mot erfaringer fra andre som har forsøkt dette eller forsøkt andre måter å komme sammen igjen på.

På forhånd takk for alle svar!

[Gjest en annen gift]

Jeg har ikke svar til deg, men jeg lurer på hva dere har gjort før dere tok dette steget? Jeg har selv foreslått rådgivning for mannen min, men han er ikke interessert i det. Hva er det dere sliter med?

[Gjest ...et håp om å forbli gift]

Jeg har ikke svar til deg, men jeg lurer på hva dere har gjort før dere tok dette steget? Jeg har selv foreslått rådgivning for mannen min, men han er ikke interessert i det. Hva er det dere sliter med?

Akkurat nå er vi ueninge om det meste. De siste tre årene har vært tunge med mye krangling. Krangling om økonomi (som egentlig er god), barneoppdragelse, hvem som jobber når og hvor mye etc.. I tillegg har vi gjennom de 13 årene vi har vært sammen utviklet oss ganske mye og kanskje litt i forskjellig retning

Jeg har foreslått rådgivning mange ganger før og alltid blitt møtt med at det gidder han hvertfall ikke.

Han har i årenes løp "truet" med å gå og "truet" med andre ting. Jeg har aldri gjort det så når jeg nå sa at nå bestiller jeg time så får du være med eller ikke, men tenk godt igjennom svaret ditt, for det avgjør oss videre fikk pipen en litt annen lyd.

Lykke til videre til deg/dere!

[Gemini]

Dersom dere går til offentlig rådgivning, så sorterer det under familievernkontorene, som du finner en oversikt over her:

http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=243/

Det finnes også private tilbud, bl.a. i kirkens regi, men også frittstående private tilbud.

[Gjest du kan gå alene]

Jeg har gjennom jobben hatt litt kontakt med kommunens tjeneste, og har sett at det kan være lurt at dene ene går selv om den andre ikke vil være med.

Og at hjelpen er verdifull selv om det ender med samlivsbrudd, i så fall har de fleste fått litt hjelp til å takle bruddet og livet med barna fordelt på to hjem, bedre enn om de ikke hadde fått slik veiledning.

[Gjest Rådgivning]

Legen min henviste meg til sykehuset i fylket vårt. Her har de en egen familiepoliklinikk. En får tre psykologer til rådighet, og opplegget er veldig bra. Vi lærte enormt mye. Ikke minst jeg. Jeg lærte å se meg selv med "andre" øyne, og fant ut at skulle et forhold fungere, var vi nødt til å jobbe med seg selv, begge to.

psykologene er der for dere, men jobben må dere gjøre selv. Prøv å være så åpen som mulig, og gi opplegget en sjanse. Hvis en kommer inn dit med en holdning om at psykologene må "fikse" mannen din, har du selv en lang vei å gå.

Håper dere har noe tilsvarende i fylket der dere bor. Hør med legen din. Kjenner flere som er veldig fornøyd med ett slikt tilbud.

Har tidligere forsøkt familierådgivningskontor uten å være fornøyd. Opplegget på sykehuset var mye mer "proff".

Lykke til. Håper dere klarer dere. Hvis ikke det er liv laga, er egeninnsikt ikke bortkastet.

[trissie]

Akkurat nå er vi ueninge om det meste. De siste tre årene har vært tunge med mye krangling. Krangling om økonomi (som egentlig er god), barneoppdragelse, hvem som jobber når og hvor mye etc.. I tillegg har vi gjennom de 13 årene vi har vært sammen utviklet oss ganske mye og kanskje litt i forskjellig retning

Jeg har foreslått rådgivning mange ganger før og alltid blitt møtt med at det gidder han hvertfall ikke.

Han har i årenes løp "truet" med å gå og "truet" med andre ting. Jeg har aldri gjort det så når jeg nå sa at nå bestiller jeg time så får du være med eller ikke, men tenk godt igjennom svaret ditt, for det avgjør oss videre fikk pipen en litt annen lyd.

Lykke til videre til deg/dere!

Hei!

Jeg har fått masse god hjelp av rådgivere, men aller mest av å snakke med noe som kjente oss.

Når jeg leser innleggene dine, er det nesten som å høre meg selv for noen år siden. Derfor har jeg lyst til å spørre deg om noe.

Før dere går i terapi, er det kanskje noe du kan tenke over og spørre deg selv om. Du sier han har ”truet” med å gå. Altså er det noe han har ønsket å få en forandring på?

Mens du har definert det som trusler?

Mens du sikkert vil mene at HAN skal forandre seg først, kan jeg forsikre deg om at det er umulig å vite hva som kom først av høna eller egget.

Det var det første jeg måtte forandre innstilling til!

Har du tenkt noe over hva DU gjør eller ikke gjør som hindrer dere i å være fornøyd? Det er temmelig sikkert at han også er misfornøyd med et eller annet.

DU er vant til hans reaksjoner og væremåte, og han er vant til deg på samme måte.

Det vil si at når du sier og gjør en ting, vet du ganske nøyaktig hva hans reaksjoner blir. Og det samme vet han om deg.

Hva vil du da med rådgivningen?

Det kan være det er blitt slik fordi dere begge har prøvd å tilpasse den andre til å bli litt lik den andre, men mislykket. Da lever man i kompromisset i stedet for å leve for spenning og forskjeller.

Hva tror du?

Jeg provoserer deg kanskje litt nå, men det er også meningen :-)

[Gjest det virker]

Vi fikk samlivsrådgivning gjennom familievernkontoret. Rådgiveren vår var en ung, homofil mann, utdannet psykolog. Han var ganske dyktig (for han tok hele tiden mitt parti, ha ha), men nå har han skiftet beite og er på psykiatrisk avdeling på sykehuset.

[Gjest hønemora29]

Jeg kontaktet familievernkontoret når vi trengte hjelp. Der var det inntaksstopp. DE begynte først å begynne å ta inn par om 3 mnd, deretter sto vi på venteliste fra da av.

vi bestilte hos en privat familieterapeut. Fint å en 3. person som ser forholdet med andre øyne. Hjelper for oss.

Lykke til:)

[Gjest ... et håp om å forbli gift]

Hei!

Jeg har fått masse god hjelp av rådgivere, men aller mest av å snakke med noe som kjente oss.

Når jeg leser innleggene dine, er det nesten som å høre meg selv for noen år siden. Derfor har jeg lyst til å spørre deg om noe.

Før dere går i terapi, er det kanskje noe du kan tenke over og spørre deg selv om. Du sier han har ”truet” med å gå. Altså er det noe han har ønsket å få en forandring på?

Mens du har definert det som trusler?

Mens du sikkert vil mene at HAN skal forandre seg først, kan jeg forsikre deg om at det er umulig å vite hva som kom først av høna eller egget.

Det var det første jeg måtte forandre innstilling til!

Har du tenkt noe over hva DU gjør eller ikke gjør som hindrer dere i å være fornøyd? Det er temmelig sikkert at han også er misfornøyd med et eller annet.

DU er vant til hans reaksjoner og væremåte, og han er vant til deg på samme måte.

Det vil si at når du sier og gjør en ting, vet du ganske nøyaktig hva hans reaksjoner blir. Og det samme vet han om deg.

Hva vil du da med rådgivningen?

Det kan være det er blitt slik fordi dere begge har prøvd å tilpasse den andre til å bli litt lik den andre, men mislykket. Da lever man i kompromisset i stedet for å leve for spenning og forskjeller.

Hva tror du?

Jeg provoserer deg kanskje litt nå, men det er også meningen :-)

Hei og takk for svar!

Jeg tror nok vi er ganske enige mannen og jeg om at dette skyldes oss begge og at den ene ikke er bedre enn den andre. Vi har pratet opp og ned og i mente.

Når jeg sier "truer" mener jeg at han slenger det ut av seg kun for å såre. Den delen gjør ikke jeg( jeg har mine ting jeg og bare så det er sagt..)

Det har kommet mye bra i svarene fra alle her.

Vi går begge inn i dette med åpne øyne og med et håp om å få hjelp til å hjelpe oss selv. Et forhold krever mye jobb, det er det ingen tvil om, men jeg tror det er verd det hvis man kan få det til å funke.

Tusen takk!

[Speak]

Familievernkontoret er stedet å kontakte. Tror det hovedsaklig er psykologer som jobber der.

Absolutt vært et forsøk. Det gjør i hvertfall ikke saken værre.

[Gjest lullalulla]

Synes vi ble flinkere til å prate med hverandre, og flinkere til å lytte. Og tror mannen min først da virkelig skjønte hvor lei meg jeg egentlig var.