Som jeg redet

[Gjest manges mor]

ligger jeg.

Vi har nesten alltid dårlig råd, vi er mange og jeg er enslig mor og far betaler under en tusenlapp i måneden pr. barn.

Nesten hver måned, en eller annen gang, er det noe vi ikke har råd til. Kino er for eksempel luksus for oss, turer i svømmehallen, også. Da skeier vi virkelig ut.

Men så har jeg altså skjemt eldstemann skikkelig bort, innser jeg. FOrsøkt å få ham avgårde på de leirene hans fritidsaktiviteter medfører, og i fjor droppet til og med vi andre ferien for at han skulle få et utenlandsopphold!

Så når han nå får stipend fra lånekassen til videregående hadde jeg, sannelig, forventet at han kunne bidra litt når det kniper her i familien. Aktuelt akkurat nå, f.eks., å kjøpe en flaske saft til 30 kroner siden vi ikke har råd på grunn av en uforutsett og større utgift...

Så nekter han! Det er helt utrolig og jeg innser at jeg har bommet fullstendig i oppdragelsen. Jeg tror det er to feil: Har ikke stilt krav til ham hele veien. Og - når det har knepet økonomisk, har jeg sagt fra, men likevel hver gang klart å få tak i penger likevel. Resultatet er at han tror jeg _lyver_ når jeg sier vi ikke har penger, og tror jeg gjør det, som han sier: For å lure penger ut av ham! Da blir jeg virkelig sinna!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få ham til å forstå at alt han omgir seg med til daglig, faktisk både tak over hodet, varme på rommet og ikke minst i dusjen, rene klær og mat _koster_? Og at han som storebror kanskje kunne gjøre noe med stipendpengene for å glede yngre søsken? Ta dem med i svømmehallen, f.eks.? Eller kjøpe en flaske saft.

På tampen: Andre som har barn som får stipend til videregående - må barna betale noe av det hjemme, eller hva gjør dere? Hos oss har jeg latt ham få de pengene - men kjøper ikke lenger klær eller andre ting til ham. (Bare mat, husleie, strøm...som nevnt) Er jeg dumsnill?

[kaffepiken]

Jeg har et forslag: Hva om du tar ham med i å sette opp neste måneds budsjett. Da vil han få se nøyaktig hva du får inn i inntekter og hvor mye det faktisk koster å holde hjulene i gang. Kanskje det kan være en AHA-opplevelse for ham? Kjenner noen som har gjort dette med godt resultat.

[Gjest Kitty Cat 82]

Han er sikkert veldig glad for at han for første gang har penger han kan bruke slik han selv ønsker det!

Sett et krav om at han handler inn mat til f.eks. en middag i uka og lager den også. Da kan han bestemme middagen, og få følelsen av litt selvstendighet og å være voksen.

La han betale for seg selv når dere finner på noe hele familien (f.eks. kino).

Men jeg synes at du burde snakke med han som om han skulle være voksen. Gjerne sette opp budsjett og regnskap sammen. Lær han å være ansvarsfull når det gjelder penger. Kanskje det går opp for ham hva du egentlig har gjort for ham til slutt! Og da blir han mer bevisst hva det vil si å ha penger. Ikke bare kjøpe med en gang en har råd til noe.

Huff, egentlig ble det et kaotisk svar! Håper det ordner seg!

[Gjest Mener nå jeg]

Hvor gammel er han da? 16? Jeg synes ikke en 16-åring skal behøve å bidra til husholdningen med stipendpengene sine. Han må jo allerede kjøpe alt (foruten mat o.l) selv. Og stipendet er vel ikke så veldig høyt? Det koster, tro det eller ei, å være tenåring.

Og hva bruker du egentlig pengene på, om du ikke har råd til å bruke 30 kr. på en flaske saft? Er det kanskje slike unødvendige ting som nettopp saft? Man MÅ ikke ha saft. Man kan drikke vann, og dermed har man spart de 30 kronene.

Forøvirg er jeg enig i det de andre skriver her. Vis ham, med et budsjett, hva ting faktisk koster. Men ikke legg for stort ansvar på ham. Om han skal være nødt til å betale betydelige deler til husholdningen av stipendpengene sine, lønner det seg vel for ham å flytte ut.

[alwaysme]

Man får jo ikke stipend når man bor hjemme?

[Gemini]

Sett opp budsjett (om du ikke allerede har det). Full oversikt over enhver inntekt og utgift. Da blir det lettere å legge frem realitetene for store barn. Mange tenåringer tenker rett og slett ikke i slike baner.

[Gjest manges mor]

Hvor gammel er han da? 16? Jeg synes ikke en 16-åring skal behøve å bidra til husholdningen med stipendpengene sine. Han må jo allerede kjøpe alt (foruten mat o.l) selv. Og stipendet er vel ikke så veldig høyt? Det koster, tro det eller ei, å være tenåring.

Og hva bruker du egentlig pengene på, om du ikke har råd til å bruke 30 kr. på en flaske saft? Er det kanskje slike unødvendige ting som nettopp saft? Man MÅ ikke ha saft. Man kan drikke vann, og dermed har man spart de 30 kronene.

Forøvirg er jeg enig i det de andre skriver her. Vis ham, med et budsjett, hva ting faktisk koster. Men ikke legg for stort ansvar på ham. Om han skal være nødt til å betale betydelige deler til husholdningen av stipendpengene sine, lønner det seg vel for ham å flytte ut.

Ja, akkurat det sier sønnen min, også! 30 kroner er da ingenting!

Da har jeg akkurat betalt månedskortet hans, en spanskbok han selv ikke har fått tak i selv ennå, reiseforsikringen vår som han nettopp har hatt bruk for, mobilen hans og forsikringen på den, også, og lagt ut for treningsstudioet han skal betale selv. Om noen dager forfaller lisensen på tv-en han ligger og glaner på i timesvis hver dag, og i år blir det straffegebyr fordi den ikke betales i tide.

10 minutter seinere ringer han meg og spør om jeg kan kjøpe lypsyl til ham, det mangler såpe på badet, sier han, og sjampoo. Han dusjer minst daglig og har et batteri av dyre deodoranter til over 100-150-200 kroner stykket på hylla.

Siste måneden har vi bare drukket vann med isbiter, sunt og godt - som du sier. Jeg prioriterer nemlig frukt og grønt før sukkerholdige drikker der saft er det sterkeste vi drikker!

Sløser med penger på unødvendige ting - nei, du. Det vil jeg påstå jeg ikke gjør. Og om vi drikker solbærsaft til vanlig har jeg faktisk ikke vond samvittighet av den grunn.

[Gjest Kitty Cat 82]

Ja, akkurat det sier sønnen min, også! 30 kroner er da ingenting!

Da har jeg akkurat betalt månedskortet hans, en spanskbok han selv ikke har fått tak i selv ennå, reiseforsikringen vår som han nettopp har hatt bruk for, mobilen hans og forsikringen på den, også, og lagt ut for treningsstudioet han skal betale selv. Om noen dager forfaller lisensen på tv-en han ligger og glaner på i timesvis hver dag, og i år blir det straffegebyr fordi den ikke betales i tide.

10 minutter seinere ringer han meg og spør om jeg kan kjøpe lypsyl til ham, det mangler såpe på badet, sier han, og sjampoo. Han dusjer minst daglig og har et batteri av dyre deodoranter til over 100-150-200 kroner stykket på hylla.

Siste måneden har vi bare drukket vann med isbiter, sunt og godt - som du sier. Jeg prioriterer nemlig frukt og grønt før sukkerholdige drikker der saft er det sterkeste vi drikker!

Sløser med penger på unødvendige ting - nei, du. Det vil jeg påstå jeg ikke gjør. Og om vi drikker solbærsaft til vanlig har jeg faktisk ikke vond samvittighet av den grunn.

Mobilregning, og busskort kan han da stå for selv? Det er da ganske dyre saker, og han lærer nok å bergense mobilbruken dersom han må betale regningen selv!

Jeg tror ikke at du sløser med noe...

Jeg tror heller at du forventer at han skal plutselig kjøpe det som har blitt tomt, som f.eks. sjampo etc. Det ligger ikke naturlig for en gutt å gjøre det helt uten videre... Forstår godt at han stritter imot!

La han begynne å ta vare på sine egne saker, og ikke klandre han så mye for det som er en naturlig reaksjon på denne overgangen til å bli mer voksen!

[Gjest kvitsymra]

Ja, akkurat det sier sønnen min, også! 30 kroner er da ingenting!

Da har jeg akkurat betalt månedskortet hans, en spanskbok han selv ikke har fått tak i selv ennå, reiseforsikringen vår som han nettopp har hatt bruk for, mobilen hans og forsikringen på den, også, og lagt ut for treningsstudioet han skal betale selv. Om noen dager forfaller lisensen på tv-en han ligger og glaner på i timesvis hver dag, og i år blir det straffegebyr fordi den ikke betales i tide.

10 minutter seinere ringer han meg og spør om jeg kan kjøpe lypsyl til ham, det mangler såpe på badet, sier han, og sjampoo. Han dusjer minst daglig og har et batteri av dyre deodoranter til over 100-150-200 kroner stykket på hylla.

Siste måneden har vi bare drukket vann med isbiter, sunt og godt - som du sier. Jeg prioriterer nemlig frukt og grønt før sukkerholdige drikker der saft er det sterkeste vi drikker!

Sløser med penger på unødvendige ting - nei, du. Det vil jeg påstå jeg ikke gjør. Og om vi drikker solbærsaft til vanlig har jeg faktisk ikke vond samvittighet av den grunn.

Stipendet er nok gitt pga behovsprøvd situasjon, hvis eg har rett?

Du kan kontakte lånekassen og spørre hvilke utgifter de beregner stipendet skal gå til?

Er deler av pengene ment for mat og bo, så bør du konfrontere han om det, og sette opp en fast avtale pr mnd. Men å mase om en flaske saft, er bare tull.

Legge ut for mobil, fritidsaktiviteter o.l bør du kun gjøre hvis du virkelig kan stole på at han gjør opp for seg.

Men måten du skriver på,gir et inntrykk at du er irritert på sønnen din.

"ligger foran TVen flere timer hver dag"

"deodoranter til 200,- stykket".

Kanskje temaet er "tenåring blir voksen, og "roller endres"? Det går an å søke hjelp for å lette på kommunikasjonen og samarbeidet mellom dere to. Noe eg vil råde deg til...

[Aleksia]

Jeg syns ikke at du skal kreve at han kjøper eller betaler ting til sine søsken for stipendpengene. Om jeg ikke tar feil, så er det omtrent 1700 kr han får utbetalt.

Dette skal dekke skolebøker, skolemateriell o.l., og som du sier så får ikke penger av deg, slik at han også skal holde seg selv med klær, lommepenger, busspenger, osv.

At ha svart nei til å kjøpe en flaske saft, kan også være måten det ble spurt på. Det er ikke alltid det vi voksne ordlegger oss på rett måte. Kanskje la du fram ønsket slik at han følte at det var en selvfølge at han bidro til felleskassa.

Jeg ville ikke ha tatt som en selvfølge at mine barn tok av stipendet sitt for å betale ting for resten av familien. Men vil, om de fortsatt bor hjemme, kreve at de betaler sin del når de kommer ut i jobb.

[Aleksia]

Ja, akkurat det sier sønnen min, også! 30 kroner er da ingenting!

Da har jeg akkurat betalt månedskortet hans, en spanskbok han selv ikke har fått tak i selv ennå, reiseforsikringen vår som han nettopp har hatt bruk for, mobilen hans og forsikringen på den, også, og lagt ut for treningsstudioet han skal betale selv. Om noen dager forfaller lisensen på tv-en han ligger og glaner på i timesvis hver dag, og i år blir det straffegebyr fordi den ikke betales i tide.

10 minutter seinere ringer han meg og spør om jeg kan kjøpe lypsyl til ham, det mangler såpe på badet, sier han, og sjampoo. Han dusjer minst daglig og har et batteri av dyre deodoranter til over 100-150-200 kroner stykket på hylla.

Siste måneden har vi bare drukket vann med isbiter, sunt og godt - som du sier. Jeg prioriterer nemlig frukt og grønt før sukkerholdige drikker der saft er det sterkeste vi drikker!

Sløser med penger på unødvendige ting - nei, du. Det vil jeg påstå jeg ikke gjør. Og om vi drikker solbærsaft til vanlig har jeg faktisk ikke vond samvittighet av den grunn.

Viser til mitt tidliger svar, hvor jeg hadde forstått at han betalte sine utgifter selv, men ser her at du har forskuttert både treningsavgift og noen av bøkene hans.

Ettersom han oppfører seg som du forteller, så ville jeg ha nektet å forskuttert på gjeld han har. Jeg syns også at han kan betale mobilen selv, noe som også vil føre til mer begrenset bruk.

[Moder'n-2]

Det er ikke et barns ansvar å sørge for at familiens økonomi går rundt. Det er ditt ansvar som mor og forsørger.

Det hadde selvsagt vært fint om din sønn kunne hjelpe til økonomisk når det var nødvendig, men dette er ikke noe du bør legge opp din hverdag etter, eller klandre ham når han ikke vil bruke av sitt stipend.

Men jeg er enig med det andre skriver her på forumet. Det er ikke feil å gi ham innblikk i hva pengene i familien går til. Og kanskje han burde betale for månedskortet selv?

[Speak]

Forstår at dette i utgangspunktet er vanskelig.

Jeg synes du skal sette opp et budsjett som viser dine inntekter og kostnader. Vær da helt åpen mot han så han ser hvordan virkeligheten er.

Etterpå setter du opp et budsjett for han. Det bør da være et visst samsvar mellom penger dere begge har. Om han ser at du ikke har noe igjen, og han har mye igjen så forstår han kanskje at han må betale mer av sine ting selv.

At han betaler sin egen mobil + trening synes jeg er helt rettferdig.

Busskort kan det også hende han bør betale selv. Men som sagt - se på hvor mye dere begge har igjen til "hva dere vil".

[Tonette]

Man får jo ikke stipend når man bor hjemme?

Man kan få stipend, men ikke borteboerstipend.

Det går etter foreldrenes inntekt.