*klikk* var det og *klikk* ble det

[Gjest anonym denne gang...]

For noen år tilbake var jeg i en slitsom arbeidssituasjon der sjefen holdt på å ødelegge livet til noen av oss ansatte ved å psyke oss ut. Hun har nå sluttet som sjef i denne barnehagen og er flyttet langt vekk fordi en viss person av oss gikk videre med saken til forbundet vi var organisert i. Til pass for den henne!!

I denne perioden i livet var jeg i et humør som gikk i berg og dalbane (mest dalbane), og var derfor MYE sliten og sur på samboeren min som fikk gjennomgå noe sinnsykt av meg uten grunn. Jeg kunne aldri leve i nå'et og glede meg over det jeg hadde fordi jobben min trakk meg ned i dritten selv om jeg jobba 120%. Jeg gledet meg alltid til fremtiden og sa ofte "så bra det skal bli når vi får hus. Så bra det skal bli når jeg får en annen jobb. Så bra det skal bli når vi får barn!"...har såklart slutta med sånn nå, for jeg har det helt flott Det er nå over ett år siden jeg slutta der fordi jeg fikk barn, og har ikke planer om å gå tilbake. Jeg er tilbake i mitt gamle jeg igjen og føler meg nok en gang som en harmonisk person.

Vi satt å så på tv i kveld da småen hadde lagt seg. Der var det en film med en helt nyfødt baby som ligger naken og gråter på bakken fordi moren forlot ham. Både jeg og min kjære sa "åååh, stakar, så søt den er!"... og jeg sier videre: "Åååh, jeg gleder meg allerede til å få flere!"

Da klikka min kjære i vinkel og sa "Nei! vi skal være fornøyd med den vi har nå. Nå holder det. Lev i nå'et og vær fornøyd med det! Det holder med den vi har. Du må slutte å mase om at vi skal ha flere barn! For meg holdet det med ett, det er mer enn nok!"

Jeg ble knust... for jeg ønsker ikke å bare føde en gang i hele mitt liv. Jeg ønsker meg tre barn. Derfor sa jeg til ham "Jeg skal prøve å respektere det du sier i noen år, for jeg vil jo ike starte opp igjen allerede nå. Jeg vil vente noen år før vi får flere, men jeg ønsker å ha 3 barn jeg. Hvis du ikke har planer om å få flere barn, bør du gi beskjed til meg, for da ønsker jeg å finne en som jeg kan dele livet mitt med og som ønsker å få barn."

Er jeg urimelig hvis jeg sier sånn? Jeg ville aldri tvunget ham til å gi meg flere barn. Aldri i livet, men jeg ønsker å dele livet mitt med en likesinnet mann som er glad i barn...

[Lurveline]

Du vil ikke tvinge ham men sier du heller vil finne en annen om han ikke vill ha flere barn. Blir ikke det på en måte det samme som å tvinge?

[bb71]

Hadde jeg vært samboeren din hadde jeg følt med uelsket. En som bare var der for å kunne bidra med flere barn. Hadde jeg ikke hatt ønske om flere barn, hadde jeg blitt veldig såret av at kjæresten sa at da fikk h*n finne en annen å lage barn med.

Ting endrer seg, og både du og han kan endre syn. Jeg liker ikke slike ultimatum. Jeg synes du bør beklage.

[jubalong70]

Men, har dere ikke snakket om dette før da? Det er jo av de tingene man snakker om før man flytter sammen og får barn.

Men, men gjort er gjort.

Jeg vil tro at dere trenger å snakke skikkelig sammen nå. Det er ikke noe koselig for deg å få høre at han ikke vil ha flere barn. Men det er heller ikke noe koselig å få høre at du bare er sammen med ham for å få barn (ja, jeg setter det litt på spissen nå).

Mitt forslag er at dere snakker litt grundig sammen, uten å ha klørne ute. Lytt til det han sier. Kanskje han er sliten etter dette første barnet?

Få ham til å forstå det du mener. Gjør det tydelig at du ikke vil ha flere akkurat nå.

Lykke til

[Lillemus]

Jeg er enig med de andre her i at du bør beklage overfor ham det du sa. Som Lurveline sier er det jo å tvinge ham når du sier at om han ikke vil ha flere barn så kommer du til å gå fra ham og finne deg en annen.

Han synes sikkert det er slitsomt med en liten baby nå, gi ham tid - dere skal jo ikke akkurat få en til i morra!

[Gjest Ulvinnen]

Siden du tok med den lange forhistorien om hvordan du levde i fremtiden før og lot det gå utover samboeren din, så er det åpenbart at du selv mener at det har relevans i saken.

Det kan godt være at han reagerte akkurat på det, at du ser ut til ikke å kunne glede deg over nåtiden, men hele tiden ønsker deg forandring.

Jeg tror du skal passe på å fortelle ham hvor godt livet ditt er akkurat nå, at du stortrives med barnet deres og samboeren din, så han slipper å føle at du er misfornøyd.

Så kan du heller komme inn på det med flere barn senere, om et år eller tre.

[Gjest anonym denne gang...]

Hadde jeg vært samboeren din hadde jeg følt med uelsket. En som bare var der for å kunne bidra med flere barn. Hadde jeg ikke hatt ønske om flere barn, hadde jeg blitt veldig såret av at kjæresten sa at da fikk h*n finne en annen å lage barn med.

Ting endrer seg, og både du og han kan endre syn. Jeg liker ikke slike ultimatum. Jeg synes du bør beklage.

Jeg fikk forferdlig dårlig samvittighet, og gikk for å si unnskyld. Der satt min kjære med tårer i øynene foran speilet. Han sa han følte seg så lite attraktiv, han følte seg tjukk og stygg og sier han har ekle viker i håret. Sannheten er at han er slank og har lite kroppsfett. Han trener hver dag, er fin og brun og kraftige skuldre. Men jo mer han fikser på seg selv (og på grunn av det jeg sa i kveld) finner han flere ting å fikse på seg selv.

Jeg holdt rundt ham og koste med ham og sa unnskyld. Jeg vet godt at jeg var en drittsekk, og bør heller gi ham noen år før jeg tar opp unge-temaet igjen. En annen liten opptur for ham, var da vi sammenlignet magene våre... huff... han ser ut som en neger i forhold til meg. Da ble han stolt

Jeg kjennte bare jeg ble så desperat innerst inne, da han sa at han ikke ville jeg skulle ta opp temaet unger. Det var en spontan handling fra meg

[Gjest anonym denne gang...]

Siden du tok med den lange forhistorien om hvordan du levde i fremtiden før og lot det gå utover samboeren din, så er det åpenbart at du selv mener at det har relevans i saken.

Det kan godt være at han reagerte akkurat på det, at du ser ut til ikke å kunne glede deg over nåtiden, men hele tiden ønsker deg forandring.

Jeg tror du skal passe på å fortelle ham hvor godt livet ditt er akkurat nå, at du stortrives med barnet deres og samboeren din, så han slipper å føle at du er misfornøyd.

Så kan du heller komme inn på det med flere barn senere, om et år eller tre.

Takk for fint svar

Håper du gidder å lese svaret jeg skrev til bb71 nettop

[Gjest Ulvinnen]

Takk for fint svar

Håper du gidder å lese svaret jeg skrev til bb71 nettop

Ja, jeg leste det.

Ta godt vare på samboeren din, det fortjener han.

[Elis31]

Jeg synes egentlig ikke det er så mye mer urimelig det du sier enn det han sier. Men mulig det ikke var så lurt å si sånt rett ut med en gang.

Synd at dere ikke har diskutert dette før.

Er ikke enig med de andre her at du bare er sammen med han for å få barn. For det er vel aller helst med han du vil ha barn.

Håper du kan få noen gode råd om hvordan overtale han. Som argumenter om søsken, at sammen med barn lever man i nuet. Men ta det pent og forsiktig.

Kanskje du kan gi han en bukett med et kort, til mannen jeg elsker så høyt at jeg vil ha mange barn med.

Og kanskje kompromisset kan bli to barn, så har dere begge gitt litt.

Lykke til!!

[bb71]

Jeg fikk forferdlig dårlig samvittighet, og gikk for å si unnskyld. Der satt min kjære med tårer i øynene foran speilet. Han sa han følte seg så lite attraktiv, han følte seg tjukk og stygg og sier han har ekle viker i håret. Sannheten er at han er slank og har lite kroppsfett. Han trener hver dag, er fin og brun og kraftige skuldre. Men jo mer han fikser på seg selv (og på grunn av det jeg sa i kveld) finner han flere ting å fikse på seg selv.

Jeg holdt rundt ham og koste med ham og sa unnskyld. Jeg vet godt at jeg var en drittsekk, og bør heller gi ham noen år før jeg tar opp unge-temaet igjen. En annen liten opptur for ham, var da vi sammenlignet magene våre... huff... han ser ut som en neger i forhold til meg. Da ble han stolt

Jeg kjennte bare jeg ble så desperat innerst inne, da han sa at han ikke ville jeg skulle ta opp temaet unger. Det var en spontan handling fra meg

Du var flink som ordnet opp! Husk å fortelle ham om alt det flotte du beskriver her da!

Ha en hyggelig kveld!

[Gjest not today]

Jeg har sagt det til deg før, og sier det igjen: Dette kommer ikke til å funke.

Dere er umodne og ganske spesielle begge to. Om dere i hele tatt skal få flere barn (noe jeg ikke synes dere bør), så vent minst fem år. Barn har ikke godt av å vokse opp i et slikt forhold dere tydeligvis har.