Har dere alltid ønsket dere barn?

[Rhea Silvia]

Jeg tror nok at jeg alltid har tenkt tanken at jeg skal ha barn...en dag. Ogselvomjeg gledet meg til dendagen jeg fikk egne barn,var det å være tante mer enn nok i mange år.

Da jeg var rundt 25 år og var singel, bestemte jegmeg for at barn skulle jeg ha selvom jeg ikke fant en mann jeg ville ha. Jeg hadde en god kamerat og vi bestemte oss faktisk for at om vi begge var single og barnløse når vi var 35 skulle vi lage barn sammen.

Men mannen i mitt liv dukket opp da jeg nærmet meg 29 og vi har tre barn sammen . Den første kom da jeg var 31, den yngste da jeg var 37.

Jeg er utrolig glad for å ha ventet, det var godt å ha gjort en masse alene først og så sammen med mannen min før vi staret familie.

[Gjest girasol]

Jeg har ønsket meg barn så lenge jeg kan huske!... Og vi begynte å prøve med en gang vi giftet oss, mannen min og jeg, da var vi 20 og 21 år gamle! ;-) Men vi blei 29 år før vi blei foreldre gitt...

[Gjest girasol]

Godt å høre at det er noen her som holder sammen lenge, selv om de ble sammen i tenårene! Synes det stadig vekk kommer sånne forståsegpåere, som sier at forholdet er dømt nord og ned hvis en blir sammen tidlig!

Vi ble sammen da vi var 19 og 20, og er nå 35 og 36 :-)

Vi ble sammen da vi var 19 og 20. og er nå 32

[smekka]

Jeg har ønsket meg barn så lenge jeg kan huske!... Og vi begynte å prøve med en gang vi giftet oss, mannen min og jeg, da var vi 20 og 21 år gamle! ;-) Men vi blei 29 år før vi blei foreldre gitt...

Nei, jeg har ikke ønsket meg barn før jeg faktisk ble gravid med førstemann. Har hele tiden tenkt at den tiden kommer raskt nok, inntil da vil jeg bare være ung og egoistisk!

[Else]

Kan ikke huske NÅR jeg begynte å tenke på at jeg ville ha barn. Men jeg fikk min første da jeg var 24 år. Tror jeg begynte å tenke på det når jeg ble samboer og fikk meg en mann jeg kunne tenke meg barn sammen med.

Kan ikke huske jeg tenkte på barn under litt mer useriøse forhold i min ville undgdom ;0).

Men så traff jeg gubben når jeg var 19 år, da.

[ylvali1365381015]

Jeg har alltid visst at jeg ville ha barn, begynte å glede meg veldig til det allerede som ti-tolvåring.

Mannen min ønsket også barn, men var ikke helt klar da vi ble gravide første gang som 23åringer. Han kom seg fort og vokste med oppgaven... ;-)

Da nr to kom var vi 28, og da var han veldig klar. Tror man må venne seg til tanken, men at menn generelt er litt treigere enn kvinner her?

[kaffepiken]

Jeg har vel alltid tenkt at jeg gjerne vil ha barn en dag, som en naturlig del av livet. Uten at det har vært en intens lengsel eller noe. Rakk nesten ikke å tenke på å få barn før jeg var gravid..

[Piraye]

Er 23 og har ikke unger. Har ikke lyst på unger heller, og har aldri hatt noe brennende ønske om unger. Men er åpen for det, sånn "engang".

Var bare 20 da jeg følte meg som en peppermø! Mange venner og tidligere klassekamerater fikk unger, og jeg vurderte det ikke engang.

Har mye å gjøre med at jeg ikke er vant med unger, har en minibror som har vært godt forebyggende, og har hatt mer enn nok å gjøre og fylle tiden med både av morsommme og mindre morsomme ting, sånn at jeg ikke kan se hvordan jeg skulle fått tid til unger. Det er heller ikke "helt meg". Ja også har jeg kjæledyr!

Du er nok ikke unormal som vil vente og/eller ikke føler det er helt deg.

[ylvali1365381015]

Godt å høre at det er noen her som holder sammen lenge, selv om de ble sammen i tenårene! Synes det stadig vekk kommer sånne forståsegpåere, som sier at forholdet er dømt nord og ned hvis en blir sammen tidlig!

Vi ble sammen da vi var 19 og 20, og er nå 35 og 36 :-)

Vi ble sammen som 16åringer, er nå 33.

;-))

[Gjest blame]

Jeg kjenner flere som er over 30 og som ikke vil ha, og så kjenner jeg et par som er snart 40 hvor hun fortsatt ikke vil, og han plutselig har ombestemt seg, og vil likevel.

Så man har alle konstellasjonene - jeg tror ikke noen er mer eller mindre "normale" i dag.

Nei, normal er kanskje feil ord å bruke. Jeg bare lurte på hvor vanlig den ene eller andre situasjonen var, og det har jeg jo fått endel svar på

[Gjest Shira12]

Jeg har alltid sett for meg at jeg kom til å få barn.

Hadde ikke helt sett for meg at jeg skulle få barn som attenåring, men det gikk det også.

Nå er jeg snart 25, og ser ikke for meg at jeg skal ha flere barn nå. Det må i såfall bli senere, når jeg er eldre.

Jeg ser jo at mange av mine venner nå er i gang eller har fått nummer 2. Mens noen ikke en gang tenker på dette med barn.

I følge mamma kan barneønsket endre seg. Hun fikk meg som ung og skulle ikke ha flere. Men fikk allikevel ett barn som 35-åring.

Så du er helt normal ) Vi kan ikke alle ha det samme ønsket. Og vi skal gjøre det som vi selv synes er best, og det vi vil, så får andre gjøre som de vil )

[Ulrikke]

Nja, da jeg var 18 sa jeg at jeg skulle få barn om minst 10 år.

Da jeg var 25, så sa jeg fortsatt "om 10 år".

Jeg begynte vel å tenke at det hadde vært hyggelig en gang sånn da jeg var 28-29 kanskje... Snuppa kom noen dager før jeg fylte 32, og det føles absolutt ikke som om det var for seint! Jeg var ikke klar så veldig lenge før, for å si det sånn...

[simane]

Jeg har alltid ønsket meg barn, ja, men rakk å bli 32 år før jeg fikk.

[Gjest bik bok]

Nei, jeg gikk aldri rundt å ønsket meg barn. Likevel trodde jeg vel at alle skulle vel ha barn når en ble voksen nok. jeg fikk mitt første når jeg var 30, og den andre året etter. for oss var dette perfekt. Akkurat passe gammel og voksen. Som Lillemus sier, det gå fint å ha ett rikt liv uten barn.

[2469]

Jeg er 32 og venter mitt første barn, begynte ikke å få lyst på barn før jeg var passert 30. Grunnen var mye den at jeg levde et liv hvor jobben var fokus, den var rett og slett hele livet mitt. Hadde noen sporadiske forhold, men pga. mye reising og jobb hele tiden, så ble det første pri istedetfor et "a4" liv.

Men så en dag møtte jeg "mannen i mitt liv", som fikk meg til å innse at livet var annet enn jobb. Så jeg sa opp jobben og fikk meg en mer normal jobb, samt begynte å sette mer og mer pris på fritiden min og familien min, og sakte, men sikkert kom lysten på barn også.

Jeg var som deg, forgudet mine nieser og nevøer (har 6 stk), men kunne aldri tenke meg mine egne - trodde jeg....

Og her sitter jeg med kul på magen og er utålmodig til den skal komme ut.

Det kommer nok skal du se, men vent til du er klar - ikke føl press fra venner !!!!

[Gjest blame]

Jeg er 32 og venter mitt første barn, begynte ikke å få lyst på barn før jeg var passert 30. Grunnen var mye den at jeg levde et liv hvor jobben var fokus, den var rett og slett hele livet mitt. Hadde noen sporadiske forhold, men pga. mye reising og jobb hele tiden, så ble det første pri istedetfor et "a4" liv.

Men så en dag møtte jeg "mannen i mitt liv", som fikk meg til å innse at livet var annet enn jobb. Så jeg sa opp jobben og fikk meg en mer normal jobb, samt begynte å sette mer og mer pris på fritiden min og familien min, og sakte, men sikkert kom lysten på barn også.

Jeg var som deg, forgudet mine nieser og nevøer (har 6 stk), men kunne aldri tenke meg mine egne - trodde jeg....

Og her sitter jeg med kul på magen og er utålmodig til den skal komme ut.

Det kommer nok skal du se, men vent til du er klar - ikke føl press fra venner !!!!

Gratulerer!

Nei, jeg har det ikke travelt på noe vis, de får bare være så gravide og småbarnsforeldre som de bare vil..

Jeg blir bare nysgjerrig på om det er vanlig å være på min alder og ikke tenkt tanken engang. Kjenner ingen trang noe sted til å få barn, selv om alle tror det er verpesyken i meg som gjør at jeg er så knyttet til nevøen min.

Nei, først skal det uansett dukke opp et prakteksemplar av en mann.. Og det tror jeg først når jeg ser det :-)