Når barn får barn

[avidi]

Nevøen min har akkurat fylt 16 år og blir pappa i juli. Jenta fyller 17 i august.De forlovet seg sist høst, begge går 1. året på videregående. Nå skal de ha barn til sommeren. Jenta far har en kjellerleilighet de kan bo i men ellers stiller de på bar bake. Nevøen min er i voldsom opposisjon til sine foreldre/steforeldre og forlovelsen sist høst var kun trass fra hans side.

Jeg synes i grunen synd på disse tenåringene,de er svært umodne. Bor på en annen kant av landet enn dem så jeg har ikke noe kontakt med nevøen min.Får bare ønske dem lykke til og håpe at foreldrene kan støtte og hjelpe dem.

[Gjest kvitsymra]

Hvorfor ikke ta hyppiere kontakt med nevøen, selv om du bor på den andre siden av Norge? Prøv å bli kjent med han, snakk med han... det buldrer hormoner i kroppen hans...sikkert litt frustrasjon... sikkert litt redsel...

[avidi]

Hvorfor ikke ta hyppiere kontakt med nevøen, selv om du bor på den andre siden av Norge? Prøv å bli kjent med han, snakk med han... det buldrer hormoner i kroppen hans...sikkert litt frustrasjon... sikkert litt redsel...

Jeg skulle gjerne ha gjort det men han har kuttet ut kontakt med vår del av familien. Jeg vet ikke en gang hvor gutten bor nå. Min svigermor er den eneste som som av og til ser ham ellers kommer referatene fra min svoger -guttens far og han lar det stort sett skure og gå og mener gutten må klare seg selv.

[keinstein]

Min slektning i barnevernet har mange slike klienter.

[Gjest dette kan gå bra]

Naboene våre var barn da de fikk barn , de har det fortsatt fint, barnet har nå blitt 12 år gammelt.

Hos naboene vet jeg at foreldrene demmes stilte opp i helgene, slik at de fortsatt fikk være litt ungdommer, å ut med jevnaldrene.

[mchuldra]

Jeg skulle gjerne ha gjort det men han har kuttet ut kontakt med vår del av familien. Jeg vet ikke en gang hvor gutten bor nå. Min svigermor er den eneste som som av og til ser ham ellers kommer referatene fra min svoger -guttens far og han lar det stort sett skure og gå og mener gutten må klare seg selv.

Hmmm... Noe virket veldig kjent med denne historien. Hørte muligens samme historie gjennom far til mine jenter. Han fortalte om kameraten som bygget leilighet til dattera som skulle flytte sammen med kjæresten fordi de ventet barn til sommeren. Samme alder.

Jeg kommer fra bygda hvor 1 av 10 jenter som føder er tenåring.

Far til jenta er altså gammel venn av far til mine jenter. Har ikke så mye kontakt med den familien lenger, men praten går jo alltid når vi treffes tilfeldig. Mener du at vi snakker om samme familie, og du har noen spesielle ønsker, må du bare si fra, så kan jeg se om jeg kan gjøre noe.

Du finner meg på [email protected]

[Gjest kvitsymra]

Jeg skulle gjerne ha gjort det men han har kuttet ut kontakt med vår del av familien. Jeg vet ikke en gang hvor gutten bor nå. Min svigermor er den eneste som som av og til ser ham ellers kommer referatene fra min svoger -guttens far og han lar det stort sett skure og gå og mener gutten må klare seg selv.

Ville ikke gitt meg, hvis eg var deg. Du er bekymret. Du bryr deg om han. Du er den voksne han kanskje kan støtte seg til..

Hvis han skjønner at du er der for han, og ikke gir referater til de andre, har du en sjanse...

Da snakker eg ikke om at du skal gi han penger, eller avlaster farsrollen.. Prøv å ta en prat med han, hvor du forteller han hva din intensjon du har, og hvor han har deg. (lurt å tenke godt igjennom på forhånd. Kanskje kontakte familievernkontoret først for råd?)

mvh

[Gjest Også barnemor]

Syns alltid det er trist når jeg hører at så unge ungdommer skal ha barn, men har sett at det i mange tilfeller kan være positivt i forhold til modningsprosessen til enkelte ungdommer.

Jeg selv var bare 16 år da jeg ble gravid, til tross for at vi hadde ordnet oss med beskyttelse. Barnefaren og jeg hadde vært sammen i over ett år da jeg ble gravid, og bestemte oss for å beholde barnet, som nå er i midten av tjueårene.

Forholdet vårt ble slutt nesten før jenta ble født, da selv om han var 4 år elre enn meg var mer umoden og taklet ikke ansvaret for en familie så godt.

Jeg har greidd meg godt i livet, selv om jeg nok har savnet å være uten ansvar og forpliktelser, men ser det slik at det er verre ting som kan skje en. Et barn gir en ufattelig mange gleder, selv om det til tider kan være noe stritt.

Selv om mine foreldre stilte opp mye, så savnet jeg at andre voksne rundt meg kunne ha tilbudt meg å ta jenta en hel helg slik at jeg kunne ha vært fri fra ansvar av og til. Barnefaren så jeg lite til, likeså besteforeldre på farsiden.

Kanskje du kunne be ungdommene komme på ferie når det passet sånn? Ville kanskje være en avveksling fra den grå hverdag når barnet er kommet til verden. Viktig å prøve å holde kontakten i allefall, da er det lettere å ta opp tråden om sjansen byr seg senere.

[Gemini]

Jeg skulle gjerne ha gjort det men han har kuttet ut kontakt med vår del av familien. Jeg vet ikke en gang hvor gutten bor nå. Min svigermor er den eneste som som av og til ser ham ellers kommer referatene fra min svoger -guttens far og han lar det stort sett skure og gå og mener gutten må klare seg selv.

Jeg har en erfaring fra egen familie, der et av mine søskenbarn har hatt minimalt å gjøre med familien i svært mange år (minst 10 år, om ikke mer. Det har ikke vært snakk om konflikter, bare at h*n trakk seg unna og kanskje hadde sitt å stri med. Ville ikke delta i familiesammenkomster mm.

Jeg sendte gratulasjonsmelding til fødselsdag og ellers ba jeg foreldre og andre søsken om å hilse fra meg. Sa at døren her alltid står åpen hvis/når h*n måtte ønske å ha kontakt.

Og nå har h*n begynt å snu i sin væremåte, og var svært så åpenhjertig, sosial og hyggelig da vi møttes før jul.

Tror det har vært positivt å vite at h*n ikke har blitt "slått hånden av" pga alle årene med manglende kontakt.

Kanskje det vil være slik med din nevø også, at det muligens ikke vil "løsne" med en gang, men at det vil være godt for ham å vite at du er der, når/hvis han blir klar for det.

[avidi]

Takk for mange gode forslag. Jeg skal høre med faren hans om jeg kan få adressen så kan jeg i allefall sende et kort eller brev til ham.

Jeg håper jentas foreldre støtter dem og kan trå til. Mor til min nevø har selv en liten tass på tre år og har mer enn nok med å ta seg av ham så jeg tror ikke det er mye å hente der

[Gemini]

Takk for mange gode forslag. Jeg skal høre med faren hans om jeg kan få adressen så kan jeg i allefall sende et kort eller brev til ham.

Jeg håper jentas foreldre støtter dem og kan trå til. Mor til min nevø har selv en liten tass på tre år og har mer enn nok med å ta seg av ham så jeg tror ikke det er mye å hente der

Kanskje du også finner adressen på telefonkatalogen.no?

[dollface]

er en jente på snart 19 som bor og er forlovet med en gutt/mann på 30. vi elsker hverandre utrolig masse og har det veldig fint sammen. lurer på om du syntes det er tidlig å få barn nå? har vært sammen i tre år og forlovet i to. har veldig lyst på barn med han, men lurer på om det er litt tidlig.

[Gjest bare tenker litt, jeg..]

Takk for mange gode forslag. Jeg skal høre med faren hans om jeg kan få adressen så kan jeg i allefall sende et kort eller brev til ham.

Jeg håper jentas foreldre støtter dem og kan trå til. Mor til min nevø har selv en liten tass på tre år og har mer enn nok med å ta seg av ham så jeg tror ikke det er mye å hente der

Om moren til din nevø har ett barn eller fem,er hun ikke mindre ansvarlig for han som hennes sønn, mener jeg. Nå kjenner jeg ikke til forholdene i denne familien, men det kan se litt slik ut at mor / foreldre ikke stilte opp nok for denne gutten, og alt ender i en slik situasjon. Om man er rik eller fattig, har ett barn eller fem, er det jo like viktig med samtale og god kontakt med barna sine , spesielt i så rebelsk alder. Hadde gutten hatt noen å snakke med, en far eller moe som ikke bagateliserer ting og legger skyld på hormoner, hadde det kanskje ikke skjedd det som har skjedd.

Det trenger jo overhodet ikke bety en katastrofe for disse to , men erfaring viser at jenter takler det å få barn tidlig mye bedre enn gutter..

[avidi]

Om moren til din nevø har ett barn eller fem,er hun ikke mindre ansvarlig for han som hennes sønn, mener jeg. Nå kjenner jeg ikke til forholdene i denne familien, men det kan se litt slik ut at mor / foreldre ikke stilte opp nok for denne gutten, og alt ender i en slik situasjon. Om man er rik eller fattig, har ett barn eller fem, er det jo like viktig med samtale og god kontakt med barna sine , spesielt i så rebelsk alder. Hadde gutten hatt noen å snakke med, en far eller moe som ikke bagateliserer ting og legger skyld på hormoner, hadde det kanskje ikke skjedd det som har skjedd.

Det trenger jo overhodet ikke bety en katastrofe for disse to , men erfaring viser at jenter takler det å få barn tidlig mye bedre enn gutter..

Det trengr ikke bli katastofe for disse to ungdommene, kan hende modnes de av dette. Men min nevø har ikke mye støtte hos hverken mor eller stefar.

Mor har aldri fulgt opp hverken han eller brødrene særlig mye, hun er ganske ustabil på enkelte områder. Guttens far, min svoger har stort sett trukket seg unna og latt gutten styre selv, han vil ikke ha bråk med ekskona og lar det skure og gå.

Kan hende får begge foreldrene seg en vekker nå og stiller opp for ungdommene. Som tidligere nevnt bor jeg på en annen kant av landet og har ikke hatt kontakt med nevøen min på nesten to år.Det er derfor ikke mye jeg får gjorrt for ham.