"Like" barn leker best?

[Gjest mor til 1.-klassing]

Datteren min har utenlandsk (mørkhudet) far og er derfor litt mørk i huden selv, med brune øyne og mørkebrunt hår. Hun kan kanskje for noen se utenlandsk ut. Da hun begynte på skolen kjente hun ingen fra før, men tiltrakk seg straks andre barn med samme type utseende, barn med utenlandsk opprinnelse/adopterte osv. Jeg stusset litt over dette og lurer på om det er tilfeldig?

Det er ikke bare sånn at "de mørkhudete" har blitt en gjeng i klassen, men også de vennene hun har fått i paralellklassen og i 2. klasse er "mørke". Jeg har selvfølgelig ikke noe imot dette, jeg gleder meg over at hun har fått mange venner og synes alle jentene virker som gode lekekamerater, men jeg synes bare det er litt underlig. De er jo så små og er hudfarge noe de i det hele tatt legger merke til?

Den eneste bekymringen jeg har er at jeg har skjønt det sånn at de med minoritetsbakgrunn skjelden/aldri kommer i bursdager og slike ting. Dette har jeg selv erfart da datteren min har vært i flere bursdager allerede og ingen i hennes "gjeng" har vært i et eneste av selskapene.

Hva er deres erfaringer når det gjelder disse tingene?

[Gjest efoll]

Dette ligner på situasjonen i klassen til min 2.klassing.

Jeg stusser også over det.

Forskjellen er at min datter er den eneste "hvite" som er med de "mørke". Hun har vært i flere bursdager der hun er eneste etnisk norske. Hun har også etnisk norske venner, og i bursdagene deres er det kun etnisk norske. Hm. Jeg vurderer å snakke med læreren hennes om dette, og se om hun har den samme erfaringen.

Egentlig har jeg kommet til at min datter er den heldige her, som har venner i begge "leire"...

Jeg synes godt at du kan ta opp dette med læreren, sånn at hun evnt kan prøve å blande elevene litt mer.

[Gjest mor til 1.-klassing]

Dette ligner på situasjonen i klassen til min 2.klassing.

Jeg stusser også over det.

Forskjellen er at min datter er den eneste "hvite" som er med de "mørke". Hun har vært i flere bursdager der hun er eneste etnisk norske. Hun har også etnisk norske venner, og i bursdagene deres er det kun etnisk norske. Hm. Jeg vurderer å snakke med læreren hennes om dette, og se om hun har den samme erfaringen.

Egentlig har jeg kommet til at min datter er den heldige her, som har venner i begge "leire"...

Jeg synes godt at du kan ta opp dette med læreren, sånn at hun evnt kan prøve å blande elevene litt mer.

Ja, jeg synes også det hadde vært best om hun fikk venner i begge "leire" slik som ditt barn. Men hun får sikkert det etterhvert som barna blir større og bedre kjent med hverandre.

Jeg var på foreldresamtale ikke så lenge etter skole-start og da tok jeg det opp. Læreren mente det var tilfeldig. Det tror egentlig ikke jeg.

Og en ting er jo om de går sammen fordi de ønsker det selv, enn annen ting er det om det er slik at de blir en gjeng fordi de er "utstøtt" av de etnisk norske. Det ville jo vært ille.

På neste foreldre-samtale skal jeg ta opp dette med bursdager med læreren, og spørre om det er noe man kan gjøre for å få en dialog mellom de norske og de utenlandske foreldrene. Kanskje ta det opp i et foreldremøte eller noe sånnt. Jeg tror det ligger mye misforståelser og mistanker hos dem, som det hadde vært fint å "rense" litt opp i. De tror kanskje vi skal kunne komme til å gi dem grisekjøtt, og at vi skal påvirke dem med vårt "vestlige levesett"? Ikke vet jeg...

[Mrs. Wallace]

Sånn er det ikke i førsteklassene på skolen nder sønnen min går. Han er blond og blåøyd, og har venner i alle avskygninger og fra flere opprinnelsesland. En av dem snakker svært lite norsk.

Har inntrykk av at det er lite klikkdannelse der.

[Mrs. Wallace]

Jeg svarte jo ikke på det med bursdager: Der har vi nemlig samme erfaring. Barna med ikke-vestlige foreldre dukket ikke opp i guttungens bursdag, så nær som en. Vi stusset faktisk litt over det.

[Gjest abrahamsen]

Jeg opplever det motsatte med min eldste. Han tiltrekkes ikke av de som er mørke i det heletatt. (ja han er mørk selv)

[kaffepiken]

Min erfaring er at sønnen min får seg venner på bakgrunn av personlighet og interesser, ikke hudfarge. Barn legger jo merke til hudfarge, men det ikke noe tema dem i mellom. Det virker som det tas som en selvfølge på lik linje med at det finnes mange ulike hårfarger osv..

[kaffepiken]

Glemte å svare på det med bursdager. Jeg syns egentlig ikke det er noen særlig forskjell i hvem som dukker opp i bursdager her. Men det er også helt vanlig her at man legger til rette med maten sånn at verken hinduer eller muslimer trenger å være redde for at barna får servert feil kjøtt.

Eneste merkelige jeg har opplevd var en muslimsk familie som inviterte til bursdagsfest på selveste julaften! Da må jeg si jeg stusset litt. Visste de ikke at det var julaften, eller ønsket de helst bare muslimske gjester? Jeg syntes det var leit for barnet da.

[Gjest også en mamma]

Min erfaring er også at barna automatisk trekkes mot andre som ligner dem selv av utseende. Og jeg mener det er en utbredt misforståelse at barn liksom ikke "ser" hudfarge. Klart de gjør det! Men de har ikke fordommer av den grunn. De vurderer ikke den ene fargen som bedre enn den andre, men de SER jo at de er forskjellige.

Etterhvert som de blir bedre kjent med hverandre trekkes de nok mer mot dem som er like seg selv i atferd og interesser, men i starten går det veldig mye å utseende.