Min og din

[Gjest veldig usikkert..!]

Hei! Jeg trenger litt råd fra noen som kansje er litt eldre og har mer erfaring enn meg..er alenemamma til et barn på fem år, som jeg fikk ganske tidlig.Nå har jeg truffet en mann som er en del år eldre enn meg, han har ett barn på ni fra før.Det er ikke så lenge siden vi introduserte dem for hverandre.

Vi har kjendt hverandre i ett år, men jeg merker nå som også barna er med at han har sider jeg ikke liker. Han er altfor streng syns jeg,og han forskjellsbehandler dem.Når vi skal spise måltider er han veldig opptatt av at barna skal sitte til de voksne er ferdige med å spise og de skal spise opp all maten sin, det er jeg og i utgangspunktet enig i MEN det kan være unntak når de voksne blir sittende i timer og når de ikke har forsynt seg selv. Men han gjør dette til en så stor greie at måltidene blir utrivilige.Med alle barn kan det fort bli litt tulling med bordet fks at de ikke vil spise opp maten sin eller at det kommer raper når de har drukket brus, selvfølgelig må de lære at dette ikke er pen bordskikk men kjæresten min blir så forfelrdelig rasende om det skjer. Han sitter med et sint utrykk med bordet under hele måltidet(selvom det ikke har vært noe tull)og det gjør ikke det noe koselig. Mitt barn er fire år mindre enn hans og er litt villere (han er gutt og hun er jente) hun spiser like mye som meg, og min sønn spiser som en normal fem åring.Min kjæreste synest selvfølgelig at han MÅ spise så mye som sin datter og sier til han at han ikke blir sterk om han ikke gjør det. Orker min sønn bare en skive til frokost en dag kan han surmule pga det hele formiddagen.

Føler han irriterer seg veldig over min sønn(han er ingen rebell, men en normal femåring)

Kjæresten kan fks skrike til han: Hva er feil med deg og banne og skrike, hvis det er ting han ikke gjør med vilje, som å miste ett glass i gulvet.

Han forkjellsbehandler mitt og hans barn.

Eks: Min sønn har litt for lett for å rape når han har fått brus, dette lager han ett himla leven over og kan gjerne banne til han om dette skjer. Jeg har sagt meg enig i at det selvfølgelig ikke er høflig nå rape og spesielt ikke med bordet men at en må ta det på en annen måte enn banning og skriking, det jeg reagerer enda mer på er at hans datter piller seg i nesen veldig mye(også med bordet) og putter det i munnen etterpå. Dette syns jeg er like uhøflig som å rape men til hun sier han bare: "du bare klør litt sant"

Ett til eks:en dag her de skulle legge seg, lå min sønn og grein i sengen for han ville ikke legge seg, jeg prøvde å roe han ned, mens kjæresten min satt i stuen og var kraftig irritert pga den sutringen som ikke betydde noenting.

Litt senere på kvelden er det hans datter som begynner, hun kommer sutrende inn til han. Da er tonen en annen.."stakkars, kom her og ligg med meg, du har hatt soveproblem før du sant"

Gennerelt er han altfor streng og tar ting på en feil måte, skriking og banning er det stort sett hver dag vi har vært sammen til nå og hele dagen kan bli ødelagt av filleting, dette er ikke bare til min sønn men det går mest på han.

Barn som ikke sier ett pip med bordet og spiser mest mulig er mye viktigere for han enn å ikke lære fra seg banning og stygt ordbruk.

Er dette vanlig når en finner seg en med barn, vet jo ikke om dette går over eller om han alltid vil bli sånn..noen råd?

[Ulrikke]

For meg høres det ut som du kan finne noen som er MYE bedre for deg - og ikke minst for sønnen din.

Jeg håper virkelig ikke min samboer hadde fortsatt å være sammen med meg om jeg hadde behandlet mine tre stebarn på den måten.

[mess]

Hei.

Hadde aldri satset på et forhold med en sånn mann. Han gjør jo forskjell allerede nå, hva blir det til da hvis dere skal få barn sammen en gang?

Nei, det er andre og yngre fisker i havet.

Mange hilsener i fra

[Gjest AveM]

Den mannen der hadde ikke jeg holdt ut med lenge. Jeg tror jeg hadde pakket med meg barn og eiendeler og forduftet. Han høres ikke trivelig ut. Tror du ikke at du og sønnen din ville fått det triveligere alene?

Er han en fantastisk mann på andre måter ville jeg gitt han en sjanse til å forbedre seg først da.

[Dorthe]

Nei, det er det ikke.

Faren til minstemann var slik med mine to eldste og han måtte bare flytte. Jeg tror faktisk ikke de to eldste har tilgitt meg helt enda for å ta den mannen som oppførte seg slik i huset.

Han er forresten helt annerledes med sin egen selv om han er endel strengere enn meg likevel.

[Mandolaika]

Sorry, men synes ikke han virker helt god! Høres ustabil ut!

[Mrs. Wallace]

Jeg synes du bør skjerme din sønn fra en sånn ustabil gærning. Stakkars liten, han bør få slippe at noen banner og skriker til ham og terroriserer måltidene.

[Jentene2]

Jeg synes han virker ekstrem og hadde ikke ønsket at mitt barn vokste opp med et slikt menneske. Sønnen din merker nok at det er forskjellsbehandling.

Uff, jeg synes du skal avslutte nå før det blir enda mer allvorlig og at det går lengre tid.

Hva gjør du en en slik situasjon, når du ikke er enig i det han sier og mener? Ditt ord teller like mye!!! jeg er enig i at man må ha like regler for alle barn i samme hus, uansett om de er mine, dine eller våre, men da skal de voksne være enige om de reglene.

[matildes mor]

Hei!

Siden du allerede stiller spørsmålstegn ved dette,så vet du nok allerede svaret. Han er ikke noe å samle på. Skal gutten din spise i frykt for å få kjeft eller liste seg rundt på tå i frykt for å gjøre noe som den kjæresten din ikke liker?

Nei-tenk på gutten og kvitt deg med den ufyselige mannen.

Det finnes mange flotte mannfolk der ute-så ikke mist trua!

[jubalong70]

Uff, jeg blir så lei meg når jeg leser dette.

Vær så snill og ikke fortsett i dette forholdet. Jeg skjønner at du er glad i mannen og at han helt sikkert har gode kvaliteter. Men hva med sønnen din? Er ikke han viktigst akkurat nå?

Sønnen din er bare 5 år gammel og blir skjelt ut etter noter av en fremmed mann for å være helt normal.

Hvordan tror du det vil være for ham å leve med dette i fremtiden. Kanskje det til og med vil bli verre etterhvert.

Og hva med deg. Vil du kunne fortsette å elske en mann som tukter den du elsker? Vil du kunne ha respekt for en mann som banner og skjeller ut et lite barn?

Nei, her synes jeg du bør si stopp med en gang. Det finnes helt sikkert en bedre mann for deg der ute.

[vilde]

Uff, dette synes jeg var trist å lese. Lar du dette fortsette kan sønnen din komme til å ikke kunne tilgi deg når han blir stor. Jeg har selv hatt problemer med stefaren min, og følte meg mislikt og mobbet av han i flere år. Nå som jeg ikke bor hjemme hos han og moren min lenger har vi fått et bedre forhold, men jeg har tenkt mye på hvordan dette kan ha formet meg, (lav selvtillit osv.), og følt et sinne mot mamma selvom jeg vet at det plaget henne fælt at jeg ikke kom overens med hennes mann.

Du bør gi han en sjanse til å forbedre seg...men skjer det ikke raskt bør du komme deg ut av dette forholdet. Bare det at et par er totalt uenig om barneoppdragelsen er en påkjenning for forholdet. Det du opplever vil ødelegge deres forhold, forholdet mellom barna, og gutten din vil antakelig aldri få noe godt forhold til kjæresten din i det hele tatt hvis dette får fortsette -Tror jeg...

Ønsker deg lykke til.

[kaffepiken]

Beklager, men jeg ville ikke latt en sånn fyr komme i nærheten av mine barn engang. Han høres ut som en skikkelig urimelig og irrasjonell type.

Jeg tror ikke du skal forvente deg at disse dårlige sidene hans plutselig går over eller at det blir bedre med tiden. Sånn som han er nå, er sånn du må regne med at det blir.

Av hensyn til sønnen din håper jeg ikke du fortsetter i dette forholdet.

[Nellie]

Sånn skal det ikke være!

Jeg får vondt inni meg når jeg tenker på sønnen din, han må føle at ingenting er som før, og at det bare er kjeft å få.

Du beskriver sikkert det verste her, men måltider som liksom skal samle familien og være kosestund må jo være som å sitte på nåler..

Huff, dump fyren!

Vet det er lett å si, men likevel...

[Gjest eljo]

Rent generelt skal man vel ikke tro at mannfolk (eller kvinnfolk for den del) forandrer seg noe særlig. Det er det damer ofte gjør feil, de holder ut med menn som ikke er bra fordi de håper og tror at deres (damenes) kjærlige forståelse og påvirkning skal forandre ham... Men det har jeg liten tro på.

Jeg syns ikke denne fyren høres ut som en å satse på... dessverre. Min sønn hadde gått foran, og jeg hadde ikke godtatt at noen herset sånn og forskjellsbehandlet min sønn på den måten du beskriver. Det hadde vært en skikkelig turn off er jeg redd.

[Gjest kvitsymra]

Dette fortjener ikke sønnen din!

Ta ansvar.

[Gjest lykke til]

Jeg er nok eldre enn deg, jeg er en godt voksen småbarnsmamma. Fikk unger seint i livet.

Jeg syns ikke det virker som dette er et godt forhold, hverken for deg eller din sønn. Jeg ville droppet denne mannen. Som noen andre skrev her, din sønn fortjener bedre. Og jeg vil tilføye: det gjør du også!

[Gjest skulle gjerne valgt annerledes]

Min mann ligner litt på mannen du beskriver og jeg kan fortelle deg at det blir ikke bedre med årene! Du og sønnen din har fortjent en bedre ektemann og farsfigur. Dette er, etter mitt syn, ikke noe å satse på. Du er ung og alle muligheter ligger foran deg!

[bangkok]

Ikke finn deg i en sånn oppførsel fra kjæresten din ! Du skal ikke akseptere skriking og banning til ungene, de blir jo vettskremte ! Si klart i fra hva du mener om oppførselen hans og forlang en endring, eller kast ham ut !

Ang bord skikk: Hos oss må barna sitte til bords til alle barn er ferdig med å spise, og ingen trenger å spise mer enn de orker selv om de har forsynt seg selv. Dette praktiserer vi når det bare er oss hjemme eller vi har gjester med barn og det fungerer stort sett veldig bra.

Ønsker deg lykke til !

[Shanna]

Det jeg har lært iallefall, er at alt er ikke svart/hvitt, og dette er noe du uten tvil MÅ snakke med han om. Det er helt uakseptabelt at han forskjellsbehandler barna på den måten, men tro det eller ei, det er ikke sikkert han vet akkurat hvor ille han er. Høres helt sykt ut, men det er en mulighet. Da er din oppgave å gjøre han klar over problemet.

Det jeg mener du bør gjøre er at dere setter dere ned ved bordet en dag dere er alene. Skriv gjerne en liste over situasjoner der du mener han han gått over grensen, og hvordan du mener ting burde vært håndtert anderledes. Fortell han hvordan du føler det og hvordan det ødelegger stemningen med bordet. Spør han så om dere kan finne en middelvei. Står han fast på enkle regler kan han kanskje løsne på andre. Det er snakk om å finne en felles løsning.

Jeg vet ikke hvordan type person han er, men av og til kan det hjelpe å si at man vil ikke krangle. Bare snakke om en del ting som du mener er problematisk, og finne en løsning sammen. Ingen forandrer seg over natta, men å snakke om å synliggjøre problemet kan det kanskje løses.

Oppdragelse er kjempevanskelig. Ofte tar vi med oss regler fra den gang vi var små, og overfører de til barna våre. Alle er ikke bestandig like bra. Foreldrene våre visste nok heller ikke bedre enn det vi gjør i dag.

Personlig mener jeg at å spise opp all maten som blir servert når man ikke vil ha mer, eller ikke er sulten grenser til barnemisshandling, men det er nå min mening. Jeg har venninner som er svært nøye på dette punktet med sine barn, og det får jeg bare bite i meg

Sett opp regler punkt for punkt:

Nr 1: Ingen banning og skriking ved bordet! Får ikke barna lov skal ikke de voksne heller banne.

Nr. 2 : Ikke server brus ved bordet hvis raping er et stort problem. Evt hvis man må rape kan man kanskje holde seg over munnen?

Nr. 3: Ingen pilling i nesen....osv

Hvordan ville han reagert hvis du hadde oppført deg på den måten mot hannes datter??

Gjør du dette og ting ikke blir bedre har du iallefall prøvd. Jeg har nå troen på at du hadde ikke vært sammen med han hadde han ikke hatt noen gode egenskaper. Men....når de dårlige overgår de gode....ja da er det på tide å se etter noen andre. Livet er alt for kort til å kaste bort på noen som ikke kan være glad i barnet ditt, selv om det ikke er hannes eget. Barnet er jo tross alt halve deg

Lykke til og håper du finner den beste løsningen for deg og ditt barn.

[Tonette]

Huff, for en uoppdragen mann! Det er visst han som mangler folkeskikk, og ikke din sønn.

Han er voksen, og bør vite det at hvis man skal ha veloppdragne barn, så må man være et godt forbilde.

Jeg mener også at det er galt at ungene må spise opp all maten sin. Hadde alle gjort som ungene og stoppet og spise når de var mette, så er det mange som hadde unngått å få vektproblemer.

Jeg mener også at det er bedre å rape, enn å få vondt i magen av luftsmerter. Man kan iallfall ikke forvendte at ungen skal spise mye, når han sitter å prøve å la vær å rape.

Stakkars barn! Du må ta dette opp med kjæresten din, og hvis ikke han er villig til å høre på deg, og viser deg og din sønn respekt, så er ikke dette noe forhold til å satse på.