Redd...

[Gjest Småbekymret mamma]

Sønnen vår på 5 år har begynt å bli redd for det meste. Han tør bl.a. ikke gå på do for seg selv, og han tør ikke sovne i sin egen seng.

Dette er ting som ikke har vært et problem tidligere, og vi har ham mistenkt for at dette egentlig bare er en måte å ha oss rundt seg hele tiden på.

Når det gjelder dobesøkene, kan han godt løpe dit alene når han glemmer at han egentlig ikke tørr, men dersom han har bestemt at en av oss skal være med, går han ikke før vi til slutt gir oss og blir med.

Når han skal legge seg om kvelden lager han en scene når vi skal gå fra ham etter å ha lest og sunget. Han påstår at han ikke tør å sovne alene. Noen ganger kan han holde på i timesvis før han sovner. I blant ligger vi der med ham, og i blant går vi på stua. Så vi er alltid i umiddelbar nærhet.

Dette gjør meg så usikker. Er han virkelig redd (jeg tror det egentlig ikke) eller er det en måte å kunne bestemme alt på selv?

Jeg kan også ta med at han den siste tiden har blitt mye dårligere til å leke alene enn det an var tidligere. Han maser på oss hele tiden, og leker svært lite på egen hånd. Vi er flinke til å være der med ham og leke på hans premisser, men vi må vel også kunne forlange at han holder på litt alene?

[brilleslangen]

Dette minner meg om datteren min slik ho var den første tiden etter hjemkomst. Ho var 15 mnd da vi kom hjem og viste raskt tegn til å være utrygg. Ho var redd det meste. Biler(også om ho hørte biler flere hundre meter unna), tog, fly, traktor, fuglesang, alle slags huslyder, vind mm. Etter et års tid var det meste av redslene på et akseptabelt nivå etter iherdig jobbing med saken, men så dukket det opp en ny redsel, redsel for månen, og denne redselen har ho slitt med i varierende grad inntil nylig.På det verste måtte ho vite hvor den var hele tiden. så før ho la seg måtte ho vite om den var fremme, hvor kom den til å være midt på natta, hvor kom den til å være når ho våknet osv.. Og hvis ho våknet torde ho ikke gå ut fra senga i frykt for at ho så den...Ho er vel ikke hundre prosent trygg på den enda heller, men nå fotfølger ho meg ikke rundt i huset selv om månen er fremme, og ho kan være ute og leke selv om månen er fremme også, så ho har nok langt på vei overvunnet redselen i stedet for å la redselen vinne over ho...

For meg høres det ut som om gutten av en eller annen grunn er utrygg på ett eller annet. Hva det er, er ikke så godt å si, Kan det være noe han har sett eller hørt som kan ha skremt ham? Noen som har sagt noe slemt? Sykdom i familien, dødsfall, Nyheter, en film eller noe? For oss kan det være bagateller, men trenger ikke være det for et barn.

Og slik du beskriver sønnen din så minner han meg veldig om atferden til datteren min da ho var mindre, og hennes redsel var iallfall ekte. Så jeg vil anta at det er ekte for sønnen din også selv om han er større. Derfor synes jeg at dere burde prøve å få han til å sette ord på hva han er redd og jobbe med saken ut fra at han faktisk er redd, og prøve å overbevise han om at dere passer på ham selv om dere er i et annet rom eller ligger og sover. osv... Og får dere satt ord på hva han faktisk er redd er det litt lettere å jobbe med saken. Som sagt kan det være en bagatell for oss, men kan være stort og alvorlig for et barn.

[Gjest typisk 5-åring!]

Typisk 5-åring, vil nå jeg si. Har selv en 5-åring som er litt redd av og til. Særlig når han skal legge seg om kvelden. Han vet at det ikke finnes drager og monster, men er allikevel redd for at det skal gjemme seg noen i klesskapet. Periodevis har han sovnet med leselyset på, det har hjulpet litt. Vi har også gått og tuslet litt i loftsstua etter at han er i seng, for da hører han at det er noen rett utenfor rommet. Sovner veldig fort da. Av og til har han ikke ville være alene i 1.et når jeg skal ned og vaske klær i kjelleren, påstår at han blir redd da. Vi har ikke stresset med dette i det hele tatt, og nå har det gått over (for denne gang). Det har gått litt opp og ned hos oss, faktisk kan han referere til at han har sett noe skummelt på TV (f.eks. Newton hadde et program om dinosaurer og DET var skummelt)

Og så husker jeg at jeg leste i VG eller Dagbladet her for noen måneder siden et intervju med 8 5-åringer. De ble spurt hva de var redde for. ALLE 8 barna var redde for mange ting. (Mørke, drager, hekser, loft, slanger osv) Konklusjonen var vel at dette var typisk i 5-årsalderen.

Og bare for å ha sagt det, jeg har 2 venninner som har hver sin egenfødte jente (rett over 5 år begge to) og de er skikkelig redde for tiden de også. Redde for å legge seg, redde for å være alene i et rom osv.. Tror du kan slappe helt av jeg...

[Gjest hallow ;o/]

Vi var også gjennom en tilsvarende periode da vår datter var i 5 års alderen. Jeg tror det er helt vanlig. De begynner å forstå mer og blir mer engstelig for ting. Min datter er nå 8 år men har det siste året igjen vært gjennom en engstelig periode. Hun vil ikke være inne alene. Vil ikke være nede når jeg er i 2. etg. og omvendt. Hun vil gjerne følges på do og hun vil at jeg skal sitte i loftstua til hun har sovnet. Nå virker det som det er på retur igjen, så da antar jeg at engstelig periode nr. 2 er tilbakelagt. Vi har aldri lagt noe stor vekt på det og mast på henne, men understreket at det ikke er noe farlig og snakket litt om det. Lykke til!

[FruMor]

Typisk 5-åring, vil nå jeg si. Har selv en 5-åring som er litt redd av og til. Særlig når han skal legge seg om kvelden. Han vet at det ikke finnes drager og monster, men er allikevel redd for at det skal gjemme seg noen i klesskapet. Periodevis har han sovnet med leselyset på, det har hjulpet litt. Vi har også gått og tuslet litt i loftsstua etter at han er i seng, for da hører han at det er noen rett utenfor rommet. Sovner veldig fort da. Av og til har han ikke ville være alene i 1.et når jeg skal ned og vaske klær i kjelleren, påstår at han blir redd da. Vi har ikke stresset med dette i det hele tatt, og nå har det gått over (for denne gang). Det har gått litt opp og ned hos oss, faktisk kan han referere til at han har sett noe skummelt på TV (f.eks. Newton hadde et program om dinosaurer og DET var skummelt)

Og så husker jeg at jeg leste i VG eller Dagbladet her for noen måneder siden et intervju med 8 5-åringer. De ble spurt hva de var redde for. ALLE 8 barna var redde for mange ting. (Mørke, drager, hekser, loft, slanger osv) Konklusjonen var vel at dette var typisk i 5-årsalderen.

Og bare for å ha sagt det, jeg har 2 venninner som har hver sin egenfødte jente (rett over 5 år begge to) og de er skikkelig redde for tiden de også. Redde for å legge seg, redde for å være alene i et rom osv.. Tror du kan slappe helt av jeg...

med to egenfødte gutter høres dette veldig kjent ut :-) Kanskje en periode de skal gjennom?