Kraftløshet ved sinne (utenom tema)

[Gjest ernas]

Jeg misunner virkelig de som får "vaske og ryddemani" når de blir sinte. Hørte ei sa det at hver gang hun ble sint så bare vasket og vasket hun. Har inntrykk av at en del har det slik. For meg er det omvendt. I dag er jeg sint fordi min sønn ble ertet og plaget når vi kom på skolen, jeg er også sint på lærerne på skolen av andre årsaker. Jeg har fri fra jobb i dag men kjenner meg fullstendig kraftløs. Kjenner det også på jobben at jeg ikke greier å gjøre mere enn jeg må og blir fryktelig irritabel om jeg er sint på skolen for noe.

Føler jeg må begrense meg i å si fra også. Gjør man det for mye så kan jo folk bli utrolig ekle.

Hadde tenkt å gjøre så mye i dag. Blir i stede sittende her for å prøve å få tankene bort på noe annet. Men det blir jo ikke bedre av det. Vet ikke helt hva jeg ville med innlegget. Men interesant å høre hvordan dere andre reagerer på lignende dager som min.

[Gjest abrahamsen]

Jeg har ikke opplevd at ungene mine har blitt plaget. Enda...håper at jeg slipper det. Jeg skjønner at det må være veldig vondt og jeg ville nok reagert som deg.

Jeg syns ikke du skal være redd for å si fra. Snakk med lærerne og ikke gi deg før noe blir gjort.

Er det noe som ergrer meg er det voksne som lar slikt passere. Tar man et kraftig, å da mener jeg kraftig, oppgjør med dette får man kanskje bukt med problemet.

Ring skolen med en gang og lykke til!!

[jubalong70]

Uff, når det gjelder barna mine, så blir jeg også helt pumpet og orker ingenting.

Blir jeg sint på mannen min derimot, da kan jeg godt sette i gang med å gnukke og gni noe infernalskt!!!

[ylvali1365381015]

Slutter meg til abrahamsen her, det er handling som må til! Du skal ikke finne deg i at barnet ditt blir plaget! Ingen skal skånes for sannheten her, hverken de som plager, foreldrene eller lærerne!

Jeg håper du virkelig satte foten ned overfor plageåndene, dersom du var vitne til det som skjedde! Jeg hadde gått temmelig drastisk til verks dersom det var min sønn (eller naboens for den del!).

Oppsøk dem det gjelder, ta kontakt med lærer og få istand et møte for alle parter. Slikt må tas på alvor, og det må barna få se!

Lykke til!