Besteforeldre som forskjellsbehandler ( langt)

[Gjest Februartanker]

Vi har to barn på 9 og 7 år, jente og gutt. Besteforeldre på begge sider bor langt unna og vi ser dem sjelden. Nå har vi farmor på besøk noen dager og vi setter pris på at hun har tatt turen til tross for at hun begynner å bli gammel og ikke så lett kommer seg rundt omkring.

Vår datter har alltid hatt et nært forhold til sin farmor. Skriver brev og sender tegninger til henne. For noen uker siden fikk hun reise alene med fly til farmor også. Når farmor er her henger hun rundt henne mye av tiden. Sålangt er alt vel og bra. Men så dukker det opp av og til noen indirekte hint fra farmor om at vi forskjellsbehandler våre barn. Dvs. at vår datter ikke får like mye oppmerksomhet fra oss som det vår sønn gjør. Jeg synes det er litt ekkelt å tenke på at hun går rundt og tror slikt. Vår sønn er mer utadvent enn søstra og "tar" på den måten mer automatisk mer oppmerksomhet, men vi mener sjøl vi er veldig bevisst i forhold til hvordan vi bahandler våre barn. Fordi vår datter er litt eldre enn broren og mer fornuftig og voksen har hun derimot en god del fordeler som broren ikke har. Dette "ser" ikke farmor. Farmor er heller ikke videre interressert i å bli bedre kjent med vår sønn. Det virker nesten som hun mener han får nok oppmerksomhet fra før. Gutten er også mer kosete av seg og henger mer på meg enn det søstra gjør. Hun begynner å bli stor og har behov for å være litt "voksen" selv om jeg prøver å være like rundhåndet med klemmer og kos til henne også. Gutten bryr seg ikke mye med farmor når hun er her. Det virker som om han merker at farmor "tilhører" søstra om dere skjønner hva jeg mener. Han får lite oppmerksomhet i form av ros fra henne når han gjør noe bra, mens søstra som er flink og beskjeden får ros ved enhver anledning. Jeg blir veldig fiksert på dette når hun er i hus med oss. Jeg merker at jeg unngår å gi vår sønn for mye oppmerksomhet når hun er i nærheten fordi hun ikke skal begynne å innbille seg ting og passer meg for å si noe som helst irettesettende til vår datter. Farmor er flink til å gi dem "like bra" presanger og sender hyggelige kort til begge ved spesielle anledninger. Derfor tror jeg ikke det er noe bevisst bak at hun foretrekker vår datter. Min mann er veldig obs på det som skjer og sier at om vi hadde hatt daglig kontakt med henne så ville han ha tatt opp saken med henne. Han sier at da han var barn var det hans eldre søster som fikk all oppmerksomheten og jeg skjønner av måten han omtaler det på at han har følt seg litt oversett. Jeg gidder ikke bråke med det heller. Jeg tror hun ville bli veldig såret hvis vi bemerket det. Hun liker nok stille beskjedne og flinke jenter bedre enn gutter som gir litt mer lyd fra seg ( og han er ingen ramp bare så det er sagt..). Men jeg liker ikke hvordan jeg blir påvirket av det selv. Jeg tror ikke gutten vår føler noe negativt ennå. De ser hverandre for sjelden for det. Jeg hadde vel egentlig bare litt lyst å få blåst ut dette av hodet mitt, men har noen av dere andre liknende erfaringer setter jeg pris på å høre om det.

[jubalong70]

Jeg har ikke opplevd det samme, men det kan virke som om farmor har bedre kjemi med datteren din enn med sønnen.

Samtidig virker det også som om det er et mønster der. Som du også sier, det kan virke som om hun foretrekker de rolige fremfor de mer aktive.

JEg holder med dere i at det ikke er nødvendig å ta opp dette siden dere ser henne så sjelden.

Men jeg synes du også skal heve deg over den urettmessige kritikken, og fortsette å gi sønnen din den oppmerksomheten han ønsker - og fortjener.

[Angela1365380318]

Jeg synest det virker som om gutten er din favoritt også er du skuffet over at hun ikke har valgt samme favoritt som deg.Om han er utadvent og hun stille og beskjeden så får han vel nok oppmerskomhet av alle andre og det er hun som sjelden blir sett?

Jeg synest du skal unne datteren din den gode kontakten med sin bestemor, hun trenger sikkert litt ekstra oppmerksomhet.

Alle er forskjellige og går ikke i like stor grad overens. Din svigermor må ha lov til å trives bedre i din datters selskap, men hun må være like glade i dem.

Så lenge hun ikke forskjellsbehandler dem med hensyn til gaver og verdi, og hun også er snill bestemor med sønnen din så synest ikke jeg du skal blande deg. I væreste fall er det din datter og sønn som taper på det.

Det er kansje noen andre som liker den utadvendte og sjamerende sønnen din best?