Jeg har født- og tror IKKE jeg gjør det igjen! (NB!Langt)

[ingoen]

Heisann alle sammen !

Nå er jeg endelig hjemme, etter over 1 uke på sykehuset.

På termindagen, 19.februar, startet fødselen med at syndefloden skyllet over oss ! Vi satt og spiste middag 15.30 da vannet plutselig FOSSET. Jeg hadde aldri i mitt liv innbilt meg at det var såå mye fostervann, det rant litervis.

Siden hodet ikke var festet, ringte vi ambulansen og jeg ble fraktet til sykehuset i horisontal stilling.Stemningen var mildt sagt forventningsfull, tenk at nå skulle det endelig skje, dette store som vi hadde gledet oss til i flere år! Jeg hadde på følelsen at det kunne gå fort, for jeg kjente murringar like etter at vannet var gått.

Vi ankom sykehuset kl 17, og da var hodet fremdeles veldig høyt oppe og bevegelig. Jeg måtte derfor bli liggende til sengs. De neste timene kom riene med 10 minutters mellomrom, og det var utrolig frustrerende å ikke kunne reise seg opp og jobbe fødselen videre.

Rundt 23.30 var hodet endelig festet, etter nesten 7 timers venting og stadig økende frustrasjon fordi vi ikke kom videre. Vi fikk tildelt fødestue, og jeg trasket og gikk rundt mens riene tok seg kraftig opp. Etter en god stund med skikkelig vonde og tette rier hadde jeg 3 cm åpning, gjett om jeg ble skuffet og demotivert! Etter såå mange timers venting og så mange vonde rier, så hadde jeg oppriktig trodd at vi var kommet mye lenger.

Jeg hadde på forhånd sett for meg en sånn naturlig fødsel med smertelindring i badekar, dempet belysning og vakker musikk; men nå når jeg sto midt oppi det var det ingen ting jeg heller ville enn å bli bedøvd sanseløs! Riene var så utrolig vonde og de kom tett som hagl. Jeg begynte nå å forlange epidural, og prosessen med å skaffe anestesilege og diverse ble satt i gang. I denne fasen av fødselen kjente jeg panikken kom, jeg ble liggende til sengs og vri med i uutholdelige rier som kom så å si uten stans. Det tok en hel time før legen endelig dukket opp, og ALDRI har klokken tikket så sakte av gårde (det skulle forresten vært forbudt med store veggklokker på fødestuer..). Jeg gikk fra 3 cm åpning til 8 cm på litt over en time, så det var ikke rart at det gjorde vondt.

Klokken 03 fikk jeg epidural i ryggen, det tok litt tid før de fikk satt den på riktig plass. Halv 4 begynte den endelig å virke, det var en helt utrolig befriende følelse ! Riene var fremdeles kjempevonde, men ikke sånn at jeg var sikker på å dø under neste ri.

Så kom pressriene, og jeg trykket som en gal! Lå på siden, med ene beinet i fotstøtte, og dette var en veldig mye bedre stilling enn å ligge på rygg (knakk halebeinet forrige fødsel). Etter bare 8 pressrier kom gullgutten endelig ut, og jeg var så lettet at jeg nesten ikke turte å tro at det hele var over! Forrige fødsel presset jeg i 1 time, og jeg var livredd for å måtte gjøre det på nytt, for det var VONDT!

Den vesle skatten klynket litt og fikk rensket lungene, og siden har jeg knapt hørt lyden fra han. Er så rolig og grei, spiser, sover og betrakter verden med dype nyfødt-øyne. Han var 3340 g og 49 cm.

Jeg rivnet litt og ble sydd, men morkaken lot vente på seg. Det tok faktisk flere sprøyter, pressing, akupunktur osv før den endelig kom ut, halvannen time senere. Da var den forkalket og delvis ute av funksjon, og det var hinnerester igjen i livmoren.

Den neste uken ble jeg sengeliggende med spinalhodepine og muskulær reaksjon langs hele ryggsøylen pga epiduralen ble stukket for langt inni ryggen. Jeg har gått på sterke smertestillende medisiner for ryggen, ligget på rygg i over en uke pga hodepine, og i tillegg gått på rietabletter for å få ut hinnerestene etter morkaken.

Trenger jeg si noe mer for å beskrive den første uken som nybakt tobarnsmor??

I går reiste jeg hjem, så nå ligger jeg flat på sofaen døgnet rundt, er kun oppe for å gå på do. Er kjempesliten etter å ikke ha sovet mer enn noen få timer den siste uken pga sterke smerter.

Blir det flere barn på oss..?? Det tror jeg faktisk ikke, jeg orker ikke tanken på å gå gjennom så mye som jeg faktisk har gjort for å få dette etterlengtede barnet vårt. Har ventet i 2 1/2 år, hatt 2 senaborter med diverse komplikasjoner og nå alt dette.

Dette ble et kjempelangt innlegg! Kunne sikkert skrevet en hel roman om den siste uken. Alt i alt så er jeg overlykkelig for at veslegutten er født og at han vertfall er i god form.

Dere kan se bilde av skatten min her : http://www.barnimagen.com/content/view/imageingallery/474093

Klem fra

[jubalong70]

Ååååå, så nydelig han er!!! Og gratulerer hjerteligst med et nytt lite nurk.

Jeg skjønner godt at du er sliten etter den strabasiøse fødselen. Jeg håper inderlig du kommer deg snart.

[Gyda]

Så utrolig trasig å lese om alt du har vært gjennom. Det er nesten for mye plager for en stakkar leser å kunne fordøye.

Men resultatet - skatten din - var jo bare vidunderlig, da. :-)

Gratulerer så mye, og lykke til framover. Nå går det jo bare én vei.

[Spirello]

For en vakker liten gutt! Gratulerer så mye. (Det er IKKE ofte jeg sier nyfødte er vakre, men han her var jo skjønn da...)

Hørtes ut som en slitsom fødsel med mas etterpå, men nå er du endelig tobarnsmor. Gratulerer igjen.

[Debra-irl]

Gratulerer masse med gutten. Riktig så fin sussetrut har han :-) Han blir nok en sjarmør.

Håper du kommer deg over fødselsopplevelsen innen rimelig tid og at du kan nyte dagene fremover.

[Tonette]

Gratulerer med den lille skjønne gutten!

[EllaJo]

Gratulerer så mye med den lille nydelige gutten!!!

[pekkaline]

Gratulerer med overstått fødsel! Det er en nydelig gutt du har fått, med en nydelig kyssemunn Ha en riktig god bedring raskt så du kan kose og nyte dette vidunderet og den stolte storebror-søster

[cec5]

Første gangen er jo verst. Dessuten hadde det nok gått bedre uten epiduralen.

Neste gang blir mye lettere. Så jeg tipper det blir søsken på lille gullet:-)

Gratulerer forresten!!

[laban]

Første gangen er jo verst. Dessuten hadde det nok gått bedre uten epiduralen.

Neste gang blir mye lettere. Så jeg tipper det blir søsken på lille gullet:-)

Gratulerer forresten!!

Dette var barn nr. 2

tror

[Lisabeth]

Puh!!

Gratulerer med gutten. Han er nydelig :-)

[cec5]

Dette var barn nr. 2

tror

Ja, huff, jeg leste det nå. Innbildte meg at det var førstemann. Vel, hva skal man da si? Alle gode ting er tre??;-)

[kaffepiken]

Ååå, så nydelig han er! Kjenner at det rykker i eggstokkene nå ja ;o)

Leit at det ble så tøft med fødselen og tiden etterpå, håper det verste er over snart! Har du fortsatt ryggsmerter og spinalhodepine? Sykehuset har mulighet for å behandle det ved å sette en såkalt "Blood patch" hvis hodepinen ikke går over av seg selv. Da skal hodepinen forsvinne omtrent umiddelbart etterpå.

[Velouria]

Gratulerer så mye med sønnen!

[ingoen]

Ååå, så nydelig han er! Kjenner at det rykker i eggstokkene nå ja ;o)

Leit at det ble så tøft med fødselen og tiden etterpå, håper det verste er over snart! Har du fortsatt ryggsmerter og spinalhodepine? Sykehuset har mulighet for å behandle det ved å sette en såkalt "Blood patch" hvis hodepinen ikke går over av seg selv. Da skal hodepinen forsvinne omtrent umiddelbart etterpå.

De satte en blood patch 3.dagen. Fikk opplyst at 80 % ble friske av den, så jeg var desverre en av de uheldige 20 % som ikke ble bedre.

Men, men... får bare ta tiden til hjelp !

[kaffepiken]

De satte en blood patch 3.dagen. Fikk opplyst at 80 % ble friske av den, så jeg var desverre en av de uheldige 20 % som ikke ble bedre.

Men, men... får bare ta tiden til hjelp !

Uffda, ja da er det vel ikke annet å gjøre enn å vente. Du får ha riktig god bedring - og gratulerer masse med den lille )

[Gjest morentilfire]

Gratulerer!

Det var litt av en beskrivelse av en fødsel fra A til Å. Noen tror jo alt arbeidet og smertene er over så snart barnet er ute.

Hva mener du nå om at mann og kvinne skal dele omsorgspermisjonen likt?