Oppfølging knips dask

[Gjest signaturella]

Visste det ville komme reaksjoner. men jeg står for det jeg har gjort. For 23 år siden var det ikke et tema overhodet...Å overse barn er mye verre i mine øyne.

*sorry*

Hva med å forklare barnet hvorfor du er sint i stedet for? Barn er forskjellige og selv om noen barn ikke tar skade av det, så vet man ikke om det er noen som gjør det.

Den sjansen vil ikke jeg ta med mine barn!

Tviler på at situasjonen blir noe bedre av et dask eller knips. Man påkaller ikke oppmerksomhet på den måten.

[Lillemus]

Men altså, det kommer an på hva slags overse hun mener da. Om det gjelder å overse at jenta mi tegner på bordet eller knipse henne på fingrene, så er jeg overhodet ikke enig i at det er bedre å knipse altså. Men om hun aldri fikk oppmerksomhet i det hele tatt, er det sikkert godt å bli "sett" selv om det er pga de negative tingene.

Huff, vondt å tenke på at barn faktisk har det sånn.

Jeg tenkte på det siste du sa ja, at det barn aldri blir sett. Ikke at man overser noe et barn gjør galt for så å rose veldig når det gjør noe bra.

[hidi, the scorpion]

Jeg har også dratt i armen så hun har fått vondt, fordi jeg har sett det som viktig å få henne unna en situasjon. Da sier jeg til henne, selv om hun ikke alltid skjønner alt jeg sier "unnskyld, det var ikke meningen at du skulle få vondt, det var ikke det jeg ville. Men du skjønner at du kan ikke få lov til å ta på ovnen når den er på, det er mye vondere og jeg var nødt til å hjelpe deg bort fra den."

Så klart jeg snakket med barnet først, men visse situasjoner var farlig for den lille (2-3 år), og i farlige omstendigheter, foretrakk jeg et lite knips eller et et lite dask på stompen...

Og jeg anser det ikke som mishandling...!

[jubalong70]

Jeg har nok å tatt akkurat litt for hardt i barna ved anledninger.

Jeg får dårlig samvittighet, for meningen er jo ikke at de skal få vondt, men å fjerne dem fra det de gjør på en måte som gjør at de virkelig forstår at jeg ikke aksepterer det de gjør. (Rotete setning - beklager.)

Men jeg tror absolutt ikke gjør noe skade hverken psykisk eller fysisk.

De får overdoser med kos, kjærlighet og omsorg hver eneste dag.

[Åsemor]

Så klart jeg snakket med barnet først, men visse situasjoner var farlig for den lille (2-3 år), og i farlige omstendigheter, foretrakk jeg et lite knips eller et et lite dask på stompen...

Og jeg anser det ikke som mishandling...!

Hvorfor oppnår du mer ved å knipse/daske enn å fjerne hånda stille og rolig, og samtidig forklare?

[Gjest signaturella]

Hvorfor oppnår du mer ved å knipse/daske enn å fjerne hånda stille og rolig, og samtidig forklare?

Godt spørsmål!

[Lotte :o)]

Hvorfor oppnår du mer ved å knipse/daske enn å fjerne hånda stille og rolig, og samtidig forklare?

Her skriver du "ta bort hånda rolig og forsiktig" og forklare. Hva er forskjellen på å ta hardt i arma så hun får vondt (jmf ditt første innlegg), og å knipse på fingrene samtidig med forklaring?

Jeg ser nemlig ingen forskjell her.

[Gjest girasol]

Det er mer enn 23 år siden jeg var liten, og jeg husker fremdeles den ENE gangen jeg fikk en dask på stumpen etter å ha vært usedvanlig masete og vanskelig. Den følelsen av avmakt og ydmykelse glemmer man ikke så lett.

Jeg ble aldri dasket, så vidt jeg husker, men et minne har brent seg inn i hukommelsen min, og det er at mamma en gang tok lillsøstra mi over kneet, kledde av ho på baken og risa ho!! Jeg anntar mamma da var helt oppgitt. Ho gjorde det aldri før eller siden heller, så vidt jeg vet! Søstra mi var eksremt oppsternasig, så jeg tror hensikten var å ydmyke henne, så ho viste litt resppekt for ho mor!

Jeg tror og håper jeg aldri kunne gjor det mot mine barn!

[Åsemor]

[quote name=Lotte )' timestamp='1172843639' post='3553382]

Her skriver du "ta bort hånda rolig og forsiktig" og forklare. Hva er forskjellen på å ta hardt i arma så hun får vondt (jmf ditt første innlegg), og å knipse på fingrene samtidig med forklaring?

Jeg ser nemlig ingen forskjell her.

Å ta hardt i armen er da en automatisk reaksjon, man mener ikke å ta hardt, man mener ikke å skade ungen, man mener ikke å nedverdige barnet ved å bruke vold mot det for å bestemme over det. Man vil avverge en farlig situasjon, og det kan av og til bli litt brått, for å unngå noe som er mye verre.

[Gjest Jente31]

Jeg ble aldri dasket, så vidt jeg husker, men et minne har brent seg inn i hukommelsen min, og det er at mamma en gang tok lillsøstra mi over kneet, kledde av ho på baken og risa ho!! Jeg anntar mamma da var helt oppgitt. Ho gjorde det aldri før eller siden heller, så vidt jeg vet! Søstra mi var eksremt oppsternasig, så jeg tror hensikten var å ydmyke henne, så ho viste litt resppekt for ho mor!

Jeg tror og håper jeg aldri kunne gjor det mot mine barn!

Ikke jeg heller.. mannen min har gjort det du beskriver her, flere ganger mot min datter. Det er forferdelig. Kansje bærer hun preg av det. Iallefall er dette noe hun snakker mye om. Hun bærer på mye sinne og hat. Men hele fam. får altså nå hjelp, og vi har ikke lagt skjul på hverken det ene eller det andre. "Måtte" bare si det..

[Lotte :o)]

Å ta hardt i armen er da en automatisk reaksjon, man mener ikke å ta hardt, man mener ikke å skade ungen, man mener ikke å nedverdige barnet ved å bruke vold mot det for å bestemme over det. Man vil avverge en farlig situasjon, og det kan av og til bli litt brått, for å unngå noe som er mye verre.

Jeg synes du trekker voldsbegrepet litt vel langt. Vold fører ikke med seg noe godt, der er vi enige.

Man kommer dog lengst med sunn fornuft. Jeg er fornuftig, men hverken skinnhellig eller pedagogisk riktig i en hver situasjon.

[Mrs. Wallace]

Ikke jeg heller.. mannen min har gjort det du beskriver her, flere ganger mot min datter. Det er forferdelig. Kansje bærer hun preg av det. Iallefall er dette noe hun snakker mye om. Hun bærer på mye sinne og hat. Men hele fam. får altså nå hjelp, og vi har ikke lagt skjul på hverken det ene eller det andre. "Måtte" bare si det..

Det er veldig godt at dere får hjelp! Håper det blir bedre for dere.

[Åsemor]

[quote name=Lotte )' timestamp='1172851248' post='3553569]

Jeg synes du trekker voldsbegrepet litt vel langt. Vold fører ikke med seg noe godt, der er vi enige.

Man kommer dog lengst med sunn fornuft. Jeg er fornuftig, men hverken skinnhellig eller pedagogisk riktig i en hver situasjon.

For å si det veldig enkelt. Å dra (av og til hardt) i armen er for å forsvare barnet. Å daske/knipse er å angripe det.

[Lotte :o)]

For å si det veldig enkelt. Å dra (av og til hardt) i armen er for å forsvare barnet. Å daske/knipse er å angripe det.

Jeg er ikke enig

[Rhea Silvia]

Jeg har aldri knipset,klapset, dasket og opplevde det aldri selv heller.

Jeg har tatt hardt i skuldra til sønnen min for å hindre han i å springe ut i veien,det har skjedd engang og det var en ren reflekshandling.den dårligesamvittigheten min i dette tilfellet gårpå atjeg ikke passet på nok slik at jeg hadde sluppet å bruke "nødmakt".

Barna mine er svært aktive, de er nyskjerrige og prøver seg på det meste. Jeg har sagt nei en milliongangersnart, jeg har løftet bort barn noen tusen ganger og forklart og forklart og forklart.

Jeg har aldri sett noen grunn til å bruke fysisk makt i oppdragelsen, og ellers prøver jeg å være forutseende og være i forkant slik at vi unngår "nødbruk" av fysisk makt.

Men det er en hav av forskjell på det som skjer som en refleks og det som skjer som en bevisst handling.

[Rhea Silvia]

Dasken på stumpen?

For 23 år siden var tidene litt annerledes. Slo ikke, men et lett dask på bleiestumpen. Jeg angrer ikke heller.

*sorry*

Jeg er mye eldre enn 23 år, og opplevde aldri at jeg knipset, dasket el, Ikke mine foreldre heller, og min bestemor fortalte om den ene gangen hun fikk en dask....

De ferreste av mine venner opplevde slikt, vi visste veldig godt hvilke hjem det ble knipset og dasket...

[Gjest Jente31]

Det er veldig godt at dere får hjelp! Håper det blir bedre for dere.

Det blir det nok! Både barnevern, BUP, helsesøster, lege og skole er informert. Og vi får god hjelp. Det var ikke så "farlig" som jeg trodde..

Håper for barnas skyld at han får god hjelp for sinnet sitt.

Håper for barnas, og særlig min datters skyld, at hun får god hjelp av BUP slik at hun bærer minst mulig preg av det, resten av livet.

Men en samlet familie blir vi neppe mer..

Uansett, sånt burde aldri forekommet i norske hjem. Det har ikke noe for seg. Det er også ulovlig.

[cecily]

For meg er et knips på fingrene ikke barnemishandling. Barnet skjønner poenget. Et lite dask på bleiestumpen helt ufarlig.

Det skal ikke gjøre vondt, men man får ønsket oppmerksomhet fra barnet.

For meg så var det uproblematisk, og barnet gråt aldri.

Synes det er store vesensforskjeller her.

Å dra barn i armene, synes jeg er verre. Det kan føles ydmykende for ungen.

Jeg har brukt å telle til ti, slik at jeg blir roligere, og heller pratet alvorlig med barnet.

Har aldri slått mine, men tatt på en streng maske, og det har hjulpet meg.

Vi er bare mennesker og vi feiler, men det er viktig å tenke seg om.

Å bevisst gå inn for å ydmyke barnet sitt er for meg grensen til overgrep.

Jeg husker også veldig godt den ene gangen jeg fikk en ørefik. Jeg skjønte ikke hvorfor den kom, og jeg ble ydmyket langt inn i hjerteroten. Jeg var vel 5-6 år eller noe slik og jeg kommer nok ikke til å glemme det på mange lange år enda.

[Gjest ikke nick da nei]

Jeg ble tatt hardt i armen mange ganger, og siste gangen var jeg faktisk så gammel at jeg satt på pub med blåmerke på armen.....

[hidi, the scorpion]

Å bevisst gå inn for å ydmyke barnet sitt er for meg grensen til overgrep.

Jeg husker også veldig godt den ene gangen jeg fikk en ørefik. Jeg skjønte ikke hvorfor den kom, og jeg ble ydmyket langt inn i hjerteroten. Jeg var vel 5-6 år eller noe slik og jeg kommer nok ikke til å glemme det på mange lange år enda.

Ingen normale foreldre går bevisst inn for å ydmyke sine barn! Ærlig talt, så er det forskjell når du sitter ved siden av barnet ditt og sier "NEI! Det må du ikke gjøre for det er farlig" To ganger for deretter å gi et forsiktig knips på lanken...

Hvis dere ikke forstår forskjellen, så skjønner jeg godt hvorfor så mange barn ikke eier oppdragelse, og stadig utsetter seg for farlige situasjoner!

Det er stor forskjell på en susende ørefik, og et lite dask på lanken....