Beundrer dere alenemødre!

[Gjest mayrita]

Jeg er utrolig imponert over dere alenemødre. Jeg har en nabo med to små barn som nettopp har blitt separert. Og når jeg ser alt hun gjør og sliter med alene så blir jeg veldig imponert!Dere gjør en kjempejobb! Jeg synes dere er helt fantastiske.

Dette ble kanskje et klisjeaktig innlegg, men jeg mener hvert et ord...Jeg har to små barn selv, og vet hvor mye arbeid som følger med. Mannen min er veldig flink til å hjelpe til i huset. Og hvis jeg skulle gjort alt som skal gjøres gjennom en dag, helt alene, ja, da hadde jeg blitt sliten!

[Lillemus]

Det går så fint så, man kommer fort inn i en rytme og rutine. ) Nå er ikke jeg alene om mine hele tiden, for det hadde helt klart vært mye mer slitsomt.

Men jeg husker en gang da stemora for første gang skulle ha begge ungene alene, også om morgenen! ) Pappan var bortreist og hun er en engel så det var helt uproblematisk for henne å ha ungene alene, de var vel da 5 og 7 år tenker jeg. Da jeg kom på jobb fikk jeg en mail hvor hun rett ut sa at hun var full av beundring for meg som gjorde alt det der alene hver eneste morgen når jeg hadde ungene! ) Heldigvis er jeg et vanemenneske så om morran har vi våre faste rutiner og det går helt greit, stort sett.

[keinstein]

En av mine bekjente sier at hun nå har bedre tid med to barn etter at gubben er vekk. Han bare skapte merarbeid.

En alenefar sier han har det mye bedre alene. Han syns det er fint å ha barna noen dager, så kan han jobbe mer planlagt resten av dagene. De bor like ved, og kommer med venner på besøk. Alt funker. Og alt er rolig og forutsigbart.

Alle er ikke så heldige.

[Gjest nisna]

Jeg beundrer heller de som aldri har noe avlastning. Alenemødre som har fri annehver helg og hver onsdag kveld beundrer jeg ikke.

Det er ellers også stor forskjell på hvor mye avlastning en har av besteforeldre. Noen får enormt med hjelp mens andre har aldri noe som helst hjelp. Jeg synes derfor det blir litt feil og beundre en viss gruppe fordi det er så mange andre faktorer også som spiller inn.

[Gjest mayrita]

Det går så fint så, man kommer fort inn i en rytme og rutine. ) Nå er ikke jeg alene om mine hele tiden, for det hadde helt klart vært mye mer slitsomt.

Men jeg husker en gang da stemora for første gang skulle ha begge ungene alene, også om morgenen! ) Pappan var bortreist og hun er en engel så det var helt uproblematisk for henne å ha ungene alene, de var vel da 5 og 7 år tenker jeg. Da jeg kom på jobb fikk jeg en mail hvor hun rett ut sa at hun var full av beundring for meg som gjorde alt det der alene hver eneste morgen når jeg hadde ungene! ) Heldigvis er jeg et vanemenneske så om morran har vi våre faste rutiner og det går helt greit, stort sett.

Så flott at du greier å være så positiv! Jeg innbiller meg at jeg ikke hadde taklet det like bra som deg... Men det er vel utrolig hva man greier hvis man må

[Gjest mayrita]

Jeg beundrer heller de som aldri har noe avlastning. Alenemødre som har fri annehver helg og hver onsdag kveld beundrer jeg ikke.

Det er ellers også stor forskjell på hvor mye avlastning en har av besteforeldre. Noen får enormt med hjelp mens andre har aldri noe som helst hjelp. Jeg synes derfor det blir litt feil og beundre en viss gruppe fordi det er så mange andre faktorer også som spiller inn.

At du synes det er feil at jeg beundrer alenemødre generelt, er helt ok. Men JEG synes de fortjener beundring! Men klart de som ikke har avlastning har det tøft, og de gjør en kjempejobb!

[Gjest trultemor26]

Jeg også tenker på alenemødre de gangene sambo jobber overtid eller er borte på kurs eller liknende, og jeg står alene med minsten på 8 uker som skriker en del, og eldsten på 1,5 år som krever mye oppmerksomhet og underholdning og hjelp til å kle på seg, ikke vet sitt eget beste, bruker bleier, søler mye når hun spiser etc.. Det er mye jobb!

[Gjest mayrita]

Jeg også tenker på alenemødre de gangene sambo jobber overtid eller er borte på kurs eller liknende, og jeg står alene med minsten på 8 uker som skriker en del, og eldsten på 1,5 år som krever mye oppmerksomhet og underholdning og hjelp til å kle på seg, ikke vet sitt eget beste, bruker bleier, søler mye når hun spiser etc.. Det er mye jobb!

Ja, mannen min har vært på forretningsreise denne uka. Og med en ettåring som ikke vil sove om natta, og en treåring som har masse energi om dagen, så får det meg til å tenke på enslige mødre! Det er litt av en jobb!

[Lillemus]

Så flott at du greier å være så positiv! Jeg innbiller meg at jeg ikke hadde taklet det like bra som deg... Men det er vel utrolig hva man greier hvis man må

Det er jo helt klart mye enklere å være alene med unger som er fra 4 år og oppover enn med f.eks. en baby og en bleieunge da. Mine var 3 og 5 da vi skilte lag og det har gått greit, hadde noe trøbbel med eldstemann det første året før han slo seg helt til ro med situasjonen, men siden har det gått veldig bra.

Og siden både mor og far har det mye bedre etter bruddet så smitter jo det over på ungene også. )

[Glimtipper]

Jeg synes det går veldig fint. Dagene er lange og prosjektet jeg jobber på må gjøres etter leggetid.

Som noen sier, så har jeg jo fri i noen dager annenhver uke, men det er ganske ustabilt hos oss. Og jeg bruker aldri barnevakt utenom, så de aller fleste dagene og kveldene går jo med til barnet. Nå har jeg kun ett barn. Jeg beundrer virkelig de som har to eller flere og absolutt ingen avlastning.

[Gjest Wita]

Det kommer an på. Om jeg skulle blitt alenemor til mine 3 barn nå med en uke hver, hadde jeg fått mye fritid da.

Det hadde jo blitt rene ferien annehver uke det. Men ingen ferie jeg hadde satt pris på nei.

[Gjest Wita]

En av mine bekjente sier at hun nå har bedre tid med to barn etter at gubben er vekk. Han bare skapte merarbeid.

En alenefar sier han har det mye bedre alene. Han syns det er fint å ha barna noen dager, så kan han jobbe mer planlagt resten av dagene. De bor like ved, og kommer med venner på besøk. Alt funker. Og alt er rolig og forutsigbart.

Alle er ikke så heldige.

Det der tror jeg på faktisk.

Når mannen min er ute og reiser sånn som nå, er det jo så lett å holde orden i huset, selv med 3 barn til stede.

[mariaflyfly]

Det kommer an på. Om jeg skulle blitt alenemor til mine 3 barn nå med en uke hver, hadde jeg fått mye fritid da.

Det hadde jo blitt rene ferien annehver uke det. Men ingen ferie jeg hadde satt pris på nei.

Jeg har barna annenhver uke, og jeg har langt fra ferie de ukene jeg har barnefri.

Har fleksitid på jobb, så jeg velger å jobbe 6 timers dager når jeg har barna og 10 timers dager når jeg har "fri".

[Gjest Wita]

Så flott at du greier å være så positiv! Jeg innbiller meg at jeg ikke hadde taklet det like bra som deg... Men det er vel utrolig hva man greier hvis man må

Jeg innbiller meg at jeg hadde taklet det kjempebra.

*full av selvtillit*

[Gjest Wita]

Jeg har barna annenhver uke, og jeg har langt fra ferie de ukene jeg har barnefri.

Har fleksitid på jobb, så jeg velger å jobbe 6 timers dager når jeg har barna og 10 timers dager når jeg har "fri".

Men da blir jo det litt spesielt selvsagt.

Jeg tror nok jeg hadde vært nødt til å ta meg en ekstrajobb også om jeg hadde blitt alenemor.

Det er nok det økonomiske jeg ser for meg som den verste biten.

[Gjest efoll]

Det der tror jeg på faktisk.

Når mannen min er ute og reiser sånn som nå, er det jo så lett å holde orden i huset, selv med 3 barn til stede.

Sånn er det hos oss også, dessverre. Faren er en stor rotekopp! Hadde jeg bodd alene med to barn og "fri" en dag i uka og annenhver helg hadde jeg klart å holde det veldig fint, ryddig og rent.

Men nå flyter det rundt!

[Gjest efoll]

Det gjør jeg også.

Aller mest beundrer jeg de alenemødrene som ikke har noen pappa som stiller opp i det hele tatt.

[ShitDiddelyDo]

Fatter ikke hvorfor dere beundrer dem.

De har satt en unge til verden.

Hva er alternativet? Sende englebarnet tilbake med storken?

Det er ikke noe alternativ. Altså er det fint lite å beundre. De gjør kun det de må.

Hadde det vært frivillig hadde det vært en annen sak, og muligens noe å beundre.

[Gjest Wita]

Sånn er det hos oss også, dessverre. Faren er en stor rotekopp! Hadde jeg bodd alene med to barn og "fri" en dag i uka og annenhver helg hadde jeg klart å holde det veldig fint, ryddig og rent.

Men nå flyter det rundt!

Jeg ble så lei av mannen min satte seg ned på kontoret og jobbet hele kvelden og at vi ikke så snurten av han.

Dermed kjøpte han seg bærbar og dro med seg "halve" kontoret inn på stua og der strør han papirer rundt seg på soafen og på gulvet rundt beina sine.

Dessuten bruker han bokhyllene til å slenge fra seg mange ting i det ser så rotete ut.

Ytterjakker henger han ikke opp i gangen, men tar de meg seg inn og slenger over en stol.

Kunne ha nevnt mange ting, men jeg skal ikke ramse opp mer nå

Jo, jeg må nevne tannpirkerne. Han har tannpirkermani og de finner jeg over hele huset.

[Glimtipper]

Men da blir jo det litt spesielt selvsagt.

Jeg tror nok jeg hadde vært nødt til å ta meg en ekstrajobb også om jeg hadde blitt alenemor.

Det er nok det økonomiske jeg ser for meg som den verste biten.

Jeg synes ikke det økonomiske er den verste biten, selv om jeg i grunnen har så lite penger som man kan ha i Norge (siden diverse stønader og slikt igangsettes).

Den verste biten er noe helt annet. Det er ingen å fortelle ting til. "I dag sa han et nytt ord" er ikke veldig spennende for venner og bekjente, men utrolig morsomt for oss foreldre. Det er ingen som kjenner deg så godt at de kan forsikre deg om at du er en god forelder de dagene du er usikker. Det er ingen å dele oppgavene med om du har en dårlig dag, det er bare deg hele tiden. Er du syk, så må du allikevel ha barnet/barna, til alles store frustrasjon. Når man er alene om hovedomsorgen, så lurer man alltid på om man gjør nok, om du alene kan gi barnet alt det trenger i hverdagen.

I all hovedsak: Det er ingen å dele gleder/ansvar med.

Det synes i hvert fall jeg er det verste