Å sette livet på vent...

[Gjest togli]

Jeg registerer at det ikke er så uvanlig å si at man må "sette livet på vent" når man får barn... Huff, det synes jeg høres så ille ut. Man "setter jo ikke livet på vent". Ungene er en så flott og spennende del av livet :-)

Eller er det jeg som misforstår bruken av dette uttrykket?

[tiliti]

Tror du misforstår. Det enkelte er redd for å miste når de venter barn/tenker på barn, er livet de hadde fra før.

_DETTE_ livet er i mange tilfeller rimelig fraværende de første årene, etterhvert har man litt tid/krefter til å pleie gamle vennskap og kanskje ta seg en tur ut på kveldstid igjen.

Kanskje vil det være mer korrekt å si denne delen av livet eller denne siden av livet, men det er jo bare den siden de kjenner fra før - og ikke den andre.

[Gjest togli]

Tror du misforstår. Det enkelte er redd for å miste når de venter barn/tenker på barn, er livet de hadde fra før.

_DETTE_ livet er i mange tilfeller rimelig fraværende de første årene, etterhvert har man litt tid/krefter til å pleie gamle vennskap og kanskje ta seg en tur ut på kveldstid igjen.

Kanskje vil det være mer korrekt å si denne delen av livet eller denne siden av livet, men det er jo bare den siden de kjenner fra før - og ikke den andre.

Sikkert noe i det du sier, men det høres så negativt ut at livet må vente ;-)

Jeg skjønner altså hva som menes med uttrykket, men føler kanskje at man bør unngå å si det på denne måten?

[Elis31]

Sikkert noe i det du sier, men det høres så negativt ut at livet må vente ;-)

Jeg skjønner altså hva som menes med uttrykket, men føler kanskje at man bør unngå å si det på denne måten?

Jeg synes vel heller at man oftere hører at livet fikk en ny dimensjon. At livet har fått et helt nytt innhold og mening etter at man fikk barn osv. Positivt altså. Men om noen føler at de må legge noe på vent så tror jeg ikke det er så negativt ment som det er sagt, men enig at det ikke er så positivt sagt da.

[Gjest togli]

Jeg synes vel heller at man oftere hører at livet fikk en ny dimensjon. At livet har fått et helt nytt innhold og mening etter at man fikk barn osv. Positivt altså. Men om noen føler at de må legge noe på vent så tror jeg ikke det er så negativt ment som det er sagt, men enig at det ikke er så positivt sagt da.

Omtrent slik jeg tenker også :-)

Jeg tror niåringen min ville blitt lei seg dersom hun fikk høre at jeg satte livet på vent når jeg fikk henne og søstrene hennes ;-)

[Gjest abrahamsen]

Det syns jeg også høres merkelig ut. Jeg syns det er da livet virkelig begynte jeg.

[Gjest Shira :o)]

Jeg vet om noen som mener at livet deres er på vent. I den betydning at de ikke får gjort noe særlig pga barna.

Jeg klarer ikke forstå dette helt. Livet endrer seg ja, men jeg lever da virkelig.

Vi gjør mange ting i livet vårt. Vi har fått nye gjøremål sammen med guttungen, opplever ting med han, som vi ikke hadde gjort uten han. Vi er også voksne, som opplever ting vi har lyst og oppleve.

Men lysten har endret seg etter at vi fikk barn. Vi søker andre ting.

Så klart har vi drømmer. De drømmene er ikke noe vi drømmer om å gjøre nå, men den tiden da guttungen ikke trenger oss i den graden han gjør nå. Vi har også drømmer som gjelder nå. Sine drømmer til sine tider.

Men jeg fabler innimellom om bobil når guttungen er voksen, og loffe Europa rundt ;o)

Noen sier dette uten og egentlig mene at livet er på vent, men at livet endrer seg. Tar en annen sving, får ett annet innhold.

Det høres negativ ladet ut, men jeg tror ikke alle mener det på den måten.

Noen mener det.

Og noen ville ikke brukt uttrykket engang.

Ga noe av dette mening? Eller er jeg fortrøtt til og forklare og bør heller legge meg? ;o)

[Gjest togli]

Det syns jeg også høres merkelig ut. Jeg syns det er da livet virkelig begynte jeg.

Samme her, eller alt til sin tid

[Gjest togli]

[quote name=Shira )' timestamp='1172877325' post='3554132]

Jeg vet om noen som mener at livet deres er på vent. I den betydning at de ikke får gjort noe særlig pga barna.

Jeg klarer ikke forstå dette helt. Livet endrer seg ja, men jeg lever da virkelig.

Vi gjør mange ting i livet vårt. Vi har fått nye gjøremål sammen med guttungen, opplever ting med han, som vi ikke hadde gjort uten han. Vi er også voksne, som opplever ting vi har lyst og oppleve.

Men lysten har endret seg etter at vi fikk barn. Vi søker andre ting.

Så klart har vi drømmer. De drømmene er ikke noe vi drømmer om å gjøre nå, men den tiden da guttungen ikke trenger oss i den graden han gjør nå. Vi har også drømmer som gjelder nå. Sine drømmer til sine tider.

Men jeg fabler innimellom om bobil når guttungen er voksen, og loffe Europa rundt ;o)

Noen sier dette uten og egentlig mene at livet er på vent, men at livet endrer seg. Tar en annen sving, får ett annet innhold.

Det høres negativ ladet ut, men jeg tror ikke alle mener det på den måten.

Noen mener det.

Og noen ville ikke brukt uttrykket engang.

Ga noe av dette mening? Eller er jeg fortrøtt til og forklare og bør heller legge meg? ;o)

Høres riktig ut det der, ja!

Alt til sin tid?

[Gjest Shira :o)]

Høres riktig ut det der, ja!

Alt til sin tid?

Ja nettopp, alt til sin tid.

Nå er det legoland og dyrepark som er tingen, om ca 20 år er det bobil ;o)

Vi prioriter litt oss voksne også da, med små turer o.l. Vi har bare en, og med all den sykdommen som vi har hatt, så må vi puste ut innimellom. Og guttungen må også få ett pusterom.

Det aller aller viktigste er at man trives, og gjør det som både store og små trives med.

*vis i kveld*

[Gjest togli]

[quote name=Shira )' timestamp='1172877893' post='3554146]

Ja nettopp, alt til sin tid.

Nå er det legoland og dyrepark som er tingen, om ca 20 år er det bobil ;o)

Vi prioriter litt oss voksne også da, med små turer o.l. Vi har bare en, og med all den sykdommen som vi har hatt, så må vi puste ut innimellom. Og guttungen må også få ett pusterom.

Det aller aller viktigste er at man trives, og gjør det som både store og små trives med.

*vis i kveld*

Godt med litt filosofiske tanker i natten ;-)

[tzatziki1365380058]

Livet settes ikke på vent, men noen elementer av det må definitivt settes på vent, for vår del. Den store jorden - rundt - reisen, for eksempel - som jeg bestandig har drømt om og håper at blir realitet en gang. Den må vente til barna er store.

Og jobbene våre nedprioriteres nok noe i forhold til før vi hadde barn. I de "gamle dagene" så var det jo livet med barn, som ble satt på vent.

Vi får ikke til alle ting samtidig, men det plager oss ikke, heller.

[jubalong70]

Jeg vil tro at de fleste ikke mener det bokstavelig.

Det er vel heller noe med det at ens egne interesser må vente til barna blir større. For det er jo ikke til å komme forbi at barna tar det meste av tid og oppmerksomhet i endel år. Ikke at det er noe galt i det, da:)

Jeg har absolutt satt deler av mitt liv på vent. Det er interesser jeg har som jeg ikke klarer å kombinere med det å ha 3 barn.

Men det er et lite offer. Og jeg er glad jeg har mulighet til å gjøre det. For barna mine er det mest fantastiske i livet mitt - både nå og senere.

Jeg tror også det kan være greit å ha noe man kan glede seg til å gjøre når barna etterhvert krever mindre tid også.

[fineline]

Å sette livet på vent er et feil uttrykk. Det går an å si ¨å sette ens egne interesser på vent, eller noe i den duren. Barn tar alt en har av tid og krefter i småbarnsfasen, men noe så herlig å ha:)

Jeg synes også det er feil å gå rundt og drømme om det man kan gjøre i pensjonstilværelsen. Begynn å realisere drømmene dine med engang barna er store nok. Det har jeg gjort og angrer ikke et sekund. Jeg satser på nye ting i livet mitt nå og tar sjanser, og det er bare herlig:) Barna mine er herlige, harmoniske unge mennesker.

Jeg skal gjøre mye som pensjonist også

[Lillemus]

Jeg har jo en del drømmer og ønsker som ligger på is nå mens ungene er såpass små, men jeg lever jo i høyeste grad alikevel! )

[Gjest girasol]

Helt enig med deg!!! For meg handla det nærmest om det motsatte... jeg venta så fælt på å bli mor at det nesten var i perioden forrut for det at livet ble satt på vent... men det er selvsgat ikke bra det heller! Ihvertfal så er det å være mor en av de store meningene med mitt liv!!

[Gjest togli]

Jeg vil tro at de fleste ikke mener det bokstavelig.

Det er vel heller noe med det at ens egne interesser må vente til barna blir større. For det er jo ikke til å komme forbi at barna tar det meste av tid og oppmerksomhet i endel år. Ikke at det er noe galt i det, da:)

Jeg har absolutt satt deler av mitt liv på vent. Det er interesser jeg har som jeg ikke klarer å kombinere med det å ha 3 barn.

Men det er et lite offer. Og jeg er glad jeg har mulighet til å gjøre det. For barna mine er det mest fantastiske i livet mitt - både nå og senere.

Jeg tror også det kan være greit å ha noe man kan glede seg til å gjøre når barna etterhvert krever mindre tid også.

Takk for innspill :-)

Jeg legger kanskje mer negativitet i uttrykket enn det er ment som...

[Gjest togli]

Å sette livet på vent er et feil uttrykk. Det går an å si ¨å sette ens egne interesser på vent, eller noe i den duren. Barn tar alt en har av tid og krefter i småbarnsfasen, men noe så herlig å ha:)

Jeg synes også det er feil å gå rundt og drømme om det man kan gjøre i pensjonstilværelsen. Begynn å realisere drømmene dine med engang barna er store nok. Det har jeg gjort og angrer ikke et sekund. Jeg satser på nye ting i livet mitt nå og tar sjanser, og det er bare herlig:) Barna mine er herlige, harmoniske unge mennesker.

Jeg skal gjøre mye som pensjonist også

"Å sette ens egne interesser på vent" høres mye bedre og riktigere ut :-)

[Gjest togli]

Jeg har jo en del drømmer og ønsker som ligger på is nå mens ungene er såpass små, men jeg lever jo i høyeste grad alikevel! )

Jepp, du setter endel av dine egne _interesser_, men ikke _livet_, på vent ;-)

[Gjest togli]

Helt enig med deg!!! For meg handla det nærmest om det motsatte... jeg venta så fælt på å bli mor at det nesten var i perioden forrut for det at livet ble satt på vent... men det er selvsgat ikke bra det heller! Ihvertfal så er det å være mor en av de store meningene med mitt liv!!

Skriver under på den :-)