Keisersnitt

[Pus123]

Hvordan er det å ta det forskjell til vanlig fødsel? er epiduralen vond? Skal ta det denne gangen, så er spent.

[miia]

Har ikke født vanlig, så jeg kan ikke sammenligne... Men kan i det minste berolige deg med at epiduralen ikke var vond i det hele tatt...! Lykke til...

[Linnea78]

Jeg har heller ikke født vanlig, men hadde rier i ca36 timer da. Det var ikke vondt å få hverken epidural eller spinalbedøvelse. Jeg fikk begge deler. Jeg mista masse blod under keisersnittet så jeg lå de første timene etterpå og trodde jeg skulle fryse ihjel. Ved vanlig fødsel får vel de fleste se babyen med en gang. ved keisersnitt tas babyen med ut for å renske lunger først. Så kommer den inn igjen ei lita stund. Pappaen og babyen går ut mens mamma syes sammen. Etter 2-3 timer (varierer litt) møtes mamma og babyen og pappaen igjen. Det er noen fryktlig (lange) timer, selv om en vet at babyen er sammen med pappa og har det fint. Pappaen her i huset syns det var sårt å ikke få klippt navlestrengen. Kan tenke meg at som en vanlig fødsel varierer vil også en keisersnittfødsel variere.

Hva er foresten grunnen til at du tar keisersnitt nå, hvis du har født vanlig før? Hvis jeg kunne ville jeg nemlig definitivt valgt vaginal fødsel fremfor keisersnitt.

[jubalong70]

JEg hadde et akutt keisersnitt med førstemann. Hun lå i seteleie.

Det var vondt å sette spinalbedøvelsen, men det var nok fordi det var en lege som øvde seg på å bli anestesilege som skulle sette den... Han bommet flere ganger.

Så ble jeg lagt ned og det ble satt opp en skjerm slik at jeg ikke skulle se nedover meg. Pappa'n fikk sitte ved hodeenden min.

Jeg så opp i operasjonslampa og så at de smurte jod utover magen min. Og så plutselig ble det rødt! Da hadde de skåret opp.

Jeg kjente de trykket på magen min, men det var ikke vondt.

Så hørte jeg verdens vakreste lyd - barnet vårt som skrek.

Så fikk vi vite det var ei jente. Og så var det en som sa: "Oj, hun tisset!"

Vi fikk se henne et kort øyeblikk før de tok henne bort. Hun var helt perfekt!

Etter at hun var målt, veid og stelt litt, fikk jeg se henne litt mer - og snuse på henne. Tårene rant!

Så gikk baby, pappa og jordmor opp til barsel. Jeg ble igjen for å bli sydd.

Så ble jeg trillet inn på overvåkningen. Da var jeg veldig omtåket av bedøvelsen.

Etter noen timer kom jenta ned, og vi skulle prøve å amme. JEg måtte ligge flatt pga faren for spinalhodepine.

Jenta ville ikke die.

Men vi koste oss likevel. Hun var jo så utrolig vakker.

Enda noe senere ble jeg også trillet opp på barsel. Der ble etterhvert kateteret fjernet og jeg vasket. Litt merkelig å ligge i senga og bli vasket i underlivet... Men det var godt å få bort noe av alt blodet.

Jenta vår ble født på natta, og litt utpå ettermiddagen var jeg oppe på do. Jeg var svimmel, men det var noen sammen med meg.

Jeg brukte smertestillende den dagen jeg fødte og dagen etter. Etter det trengte jeg ikke noe.

Det var vondt i såret når jeg beveget på det, men ellers var det helt greit.

Jeg har etterpå født vaginalt 2 ganger, og foretrekker jo det. Men et keisersnitt er absolutt helt greit når det må til.

[Ulrikke]

Jeg har ikke født vanlig, men jeg hadde rier i 28 timer før det ble hastesnitt.

Jeg fikk epidural, det gjorde overhodet ikke vondt. Jeg ble bare litt stressa på at jeg måtte sitte stille, og riene kom så tett at jeg ba dem skynde seg.

Selve snittet gikk fint, jeg var så sliten at jeg ikke fikk med meg alt. Fikk se snuppa i noen sekunder før de tok henne med ut (hun var ganske medtatt, ikke kritisk eller noe sånt, men de ville hjelpe henne så fort som mulig). Sambo ble med henne etter mitt ønske, jeg var så sliten og slapp uansett at jeg ikke orket å ha ham hos meg nesten.

Jeg ble trillet på overvåkning mens sambo satt med snuppa. Hun var ute kvart på seks om morra'n, jeg kom opp på barsel til dem i ni-tida.

Det var vondt i starten. Selvom jeg med fornuften visste (og ble fortalt) at såret ikke ville revne, så føltes det sånn da jeg f.eks. prøvde å snu meg i senga. Det var ubehagelig. Men etter hvert lærte jeg meg å blåse i hva det føltes som, og jeg kom meg uforskammet raskt, fikk jeg beskjed om.

Snuppa var som sagt ute 05:44, jeg var en liten tur i dusjen (med assistanse) samme kveld, og en tur i dusjen alene kvelden etter. Snuppa er født en søndag, vi reiste hjem torsdag (da ba jeg om det).

Orket ikke lange trilleturer de første par ukene hjemme, men fungerte ellers rimelig som normalt (fortsatt vondt å snu seg i sengen/reise seg opp fra sengen en stund).

Du får tilbud om det du vil av smertestillende på sykehuset, bruk det om du vil! Du får også blodfortynnende sprøyter daglig så lenge du er innlagt (egentlig i 5 dager, jeg slapp å ta med meg den siste hjem fordi de sa at "når du drar hjem kommer du til å være så mye i bevegelse allikevel"). Og jeg hadde fått "kjeft" for at jeg ikke slappet av nok på barsel Jaja...

Min erfaring: Det ER vondt å komme i gang med kroppen igjen, men fy flate så mye bedre det var å være i bevegelse enn å ligge i ro når man passerte ca halvannet døgn etter snittet!

Og en ting til: man føler seg gjerne elendig med en gang. Det kom inn ei som skulle ta planlagt snitt morgenen etter at jeg hadde tatt. Da hun var ferdig, var hun SÅ imponert over meg, at jeg var oppegående, for hun følte seg fullstendig ødelagt. Jeg sa: "bare vent og se, i morra når du har kommet deg på beina er det mye bedre, og du er akkurat sånn du også". Hun fnyste av meg - men hvem var oppe og gikk som bare det dagen etter? Det var henne, det

Så selvom første døgnet skulle føles pyton, så blir det så utrolig fort mye bedre!

Jeg fikk ikke født "vanlig", så jeg har jo ikke noe å sammenligne med - men jeg tar MYE heller snittet med påfølgende smerter osv i ukesvis enn de 28 timene med rier som ikke førte noen steds hen (kom bare til 6 cm åpning).

[Gjest kesierinnemammaen]

Jeg har heller ikke født vanlig, har to keisersnitt bak meg.

Spinalbedøvelsen var ikke vond. Første gang var fødselen igang, så det var helt befriende å kjenne at smertene avtok da de hadde satt bedøvelsen.

Andre gang var det før fødselen startet, de bedøvet litt rundt stedet de skulle inn med selve bedøvelsen, så jeg kjente ingenting.

Begge gangene kom jeg meg utrolig fort. Første gang kom jeg hjem etter 5 dager, andre gang kom jeg hjem etter 4 dager . Ikke noe særlig med smerter etter den første dagen. Litt stramming når jeg reiste meg, satt meg, la meg o.l., men ikke direkte smerter.

Lykke til ! Dette kommer til å gå så bra .

[Nellie]

Jeg hadde hastekeisersnitt i uke 34, og ble lagt i full narkose, så jeg kan ikke svare for hverken epidural eller sammenligning med fødsel.

Men det jeg jo merket var at jeg nok brukte lenger tid etter fødsel på å bli i rimelig god form, enn de som fødte normalt.

Det var vondt og ømt i magen ganske lenge etter, og det tok noen mnd før jeg var i form til å gå lange trilleturer.

Første måneden tilbrakte vi på nyødtpost likevel, så det gjorde egentlig ikke noe om tempoet mitt var labert.

Lykke til

[birdie]

Jeg har heller ikke født vanlig, har to keisersnitt bak meg.

Spinalbedøvelsen var ikke vond. Første gang var fødselen igang, så det var helt befriende å kjenne at smertene avtok da de hadde satt bedøvelsen.

Andre gang var det før fødselen startet, de bedøvet litt rundt stedet de skulle inn med selve bedøvelsen, så jeg kjente ingenting.

Begge gangene kom jeg meg utrolig fort. Første gang kom jeg hjem etter 5 dager, andre gang kom jeg hjem etter 4 dager . Ikke noe særlig med smerter etter den første dagen. Litt stramming når jeg reiste meg, satt meg, la meg o.l., men ikke direkte smerter.

Lykke til ! Dette kommer til å gå så bra .

Skriver under på din erfaring, både måten snittene ble tatt på (ett under fødsel - nydelig da spinalbedøvelsen satte inn! - og ett planlagt), og det å komme seg raskt etterpå. Med sistemann sto jeg faktisk opp og stelte ham selv samme dag som snittet var foretatt - med førstemann ble jeg uerfarent værende på rommet i to-tre dager etter inngrepet.

[Gjest amparro..]

Jeg hadde planlagt keisersnitt. Det gikk så bra !!! Epiduralen var ikke vond i det hele tatt :-) Jeg tar med glede keisersnitt igjen.

[April]

Jeg foretrekker helt klart vaginal fødsel framfor keisersnitt, slik jeg opplevde mine fødsler.

Det ble akutt keisersnitt første gang jeg fødte. Jeg hadde full narkose, våknet opp en liten stund to timer etter at babyen var kommet, men det husker jeg knapt. Jeg lå videre på overvåkningen i 5 timer til. Siste timen holdt jeg på å bli gal, jeg ville bare opp på barsel og være sammen med jenta mi.

Jeg ble veldig dårlig, klarte knapt røre meg første 48 timene. Det så ut til at det skulle gå bra fra dag tre. Da kom jeg meg på beina uten hjelp for første gang. Det gikk greit noen dager, men såret ville ikke gro som det skulle. Likevel ble jeg sendt hjem etter 7 dager.

De to neste ukene var jeg ut og inn på legevakt og skiftestue. Det hele endte med re-operasjoner to ganger, og selvfølgelig måtte jeg få infeksjon i såret. Da ble vi på sykehuset 10 dager.

Ikke noen god start for min del. Det tok over fire mnd før såret grodde helt og jeg ble erklært ferdig med det. Jeg hadde hjemmesykepleie 1-2 ggr pr dag denne tiden, og første tiden etter hjemkomst siste gang fikk jeg ikke løfte babyen.

Heldigvis er ikke min opplevelse det som er normalen når det gjelder keisersnittfødsler, men man må kanskje ha det i bakhodet at det _kan_ skje komplikasjoner under og etter et såpass stort inngrep.

Jeg vet også at om det ikke hadde blitt tatt keisersnitt, så ville babyen min hatt det forferdelig trasig, og kanskje ikke overlevd, så jeg er takknemlig for at legene gjorde det valget de gjorde. Det var verd alt slitet å få ei slik gave som jeg fikk.

Jeg slet veldig nå i forkant av forrige fødsel med tanke på at jeg kunne måtte oppleve det samme igjen, men fikk mye hjelp.

Jeg hadde heldigvis en fin fødselsopplevelse nå sist.

Jeg fikk epidural da, og det var ikke vondt når de satte.